Den største og mest positive endringen for tømrerfaget, er at det har fått tilbake sitt eget Vg2 og dermed flere fagtimer. (Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Fagfornyelsens betydning for tømrerfaget

Fagfornyelsen (LK20) er navnet på prosessen med å utvikle og innføre nye læreplaner i Kunnskapsløftet (LK06). Jeg skal her ta for meg hvordan den påvirker tømrerutdanningen, skriver fagsjef Øivind Ørnevik.

Utdanningsreformen omfatter hele grunnopplæringen og trådte i kraft i 2020 for alle trinn, bortsett fra Vg2 som startet 2021 og Vg3 som starter august 2022.

Les også: Fremtidens mesterutdanning i tømrerfaget og Mesterutdanningens plassering i utdanningssystemet

Gangen i en utdanningsreform

Når en utdanningsreform trer i kraft, starter prosessen med å forberede neste. Erfaringen som opparbeides danner grunnlaget for forskning, rapporter og Stortingsmelding. Videre skriver Kunnskapsdepartementet (KD) et oppdragsbrev til partene i arbeidslivet, som f.eks. kan være å gjennomgå og foreslå endringer i tilbudsstrukturen.

Deretter er det opp til de Faglige rådene å gi sine anbefalinger, samt eventuelle spesialutvalg som har fått i oppdrag å ta for seg smalere områder. Det hele ender så opp i en såkalt utviklingsredegjørelse. Etter at den er oversendt og behandlet hos Utdanningsdirektoratet, gir de sine anbefalinger til KD.

Videre sendes de konkrete endringsforslagene ut på offentlig høring. Når alle har sagt sitt, inkludert ansvarlige myndigheter, vedtas læreplanene. Det vil i praksis si at de har blitt forskrifter.

Fagfornyelsens betydning for tømrerfaget

Den største og mest positive endringen for tømrerfaget, er at det har fått tilbake sitt eget Vg2 og dermed flere fagtimer. Helt siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006, har andre året i utdanningen vært delt mellom henholdsvis tømrer-, betong-, murer- og stillasbyggerfaget i et felles Vg2 Byggteknikk.

Tømrerutdanningen har flere alternative utdanningsløp. Den mest vanlige er 2+2 modellen, som består av 2 år i skole, og 2 år som lærling i bedrift. Det første året i skole heter Vg1 bygg- og anleggsteknikk og omfatter rundt 35 fag. Det andre året heter Vg2 tømrer, og det tredje Vg3 tømrerfaget. Alle de tre trinnene har hver sin læreplan, og sistnevnte utgjør sluttkompetansen i faget.

De nye læreplanene for Vg2 og Vg3 har mange likheter, men allikevel noen vesentlige forskjeller. Dette skyldes at Vg2 er tilpasset elever i skolen, mens Vg3 er tilpasset opplæring i bedrift. Lærlinger, praksiskandidater og øvrige kandidater som utdanner seg til å bli tømrere gjennom andre utdanningsløp enn 2+2 modellen, legger i mange tilfeller læreplanen for Vg3 til grunn helt fra starten av. Derfor er det også et poeng at denne dekker hele faget.

Læreplanene har også en ny struktur hvor fagets innhold deles inn i såkalte kjerneelementer. Det vil si fagets hovedområder i den enkelte læreplan. Eksempelvis har den nye læreplanen for Vg3 tømrerfaget fire kjerneelementer som er: «Konstruksjoner», «Bygningsfysikk», «ROT» (rehabilitering, ombygging, tilbygg) og «HMS». Den har også 30 kompetansemål som alle springer ut fra minst ett av kjerneelementene.

Læreplanarbeidene og fagets naturlige utvikling

Da læreplanarbeidene startet opp i mars 2019, var det nesten 400 læreplaner som skulle lages eller revideres. En av læreplangruppenes viktigste oppgaver var å beskrive fagenes sluttkompetanse. For tømrerfagets del var læreplanene fra Kunnskapsløftet forholdsvis godt dekkende. I alle fall med utgangspunkt i det fageierne definerte som behovet ved inngangen til forrige reform.

Læreplangruppa for Vg2 og Vg3 tømrerfaget består av (rundt bordet f.v.) Petter Mortensen faglærer, Kuben vid. skole, Øivind Ørnevik fagsjef kompetanse, Byggmesterforbundet, John Sigurd Westgaard, faglærer Alta vid. skole (var også med i læreplangruppa for Vg1 bygg- og anleggsteknikk), Bjørn Helge Johansen, prosjektleder/rådgiver, Oppland fylkeskommune, fagenhet eiendom, Raphaël Kjæret, opplæringskonsulent, Byggopp Telemark, Vestfold og Buskerud (ble valgt til leder for læreplangruppa). (Foto: Øivind Ørnevik)

Et stort fag som tømrerfaget vil imidlertid alltid være i utvikling. Som kjent fordeler markedet seg mellom nybygg og rehabilitering, med en overvekt på sistnevnte. Innholdsmessig innebærer dette at en tømrer må beherske overganger mellom nytt og gammelt, bærekonstruksjoner i tre, og klimakonstruksjoner med alt det innebærer av bygningsfysikk og fuktmekanikk. I tillegg til HMS selvsagt.

Man kan godt si at tømrerfagets utvikling er en blanding av det å ivareta det tradisjonelle, og samtidig imøtekomme nye krav og innovasjon. Historisk sett har nye byggemetoder og endret byggeskikk utgjort de største endringene, men dette har ofte gått over flere generasjoner.

Andre eksempler på store innovasjoner var innføringen av lett bindingsverk, isolasjon, luftesjikt og standardisering av mål og moduler i etterkrigstidens boligbygging.

I dagens samfunn handler utviklingen mest om digitalisering og bærekraft, som f.eks. sirkulærøkonomi, reduksjon av avfallsmengden og CO2-regnskap, men også om innskjerping av energikravene, nye produksjonsmetoder og nye hustyper. Samtidig er det mange som er opptatt av å ivareta den gamle bygningsmassen på en fagmessig god måte.

Hensynet til høringsinstansene

I den nasjonale høringsrunden var det flere miljøer med spesiell interesse for istandsetting og restaurering av vernede og fredede bygninger som ønsket seg større innhold av dette i tømrerfaget. Altså opparbeide kompetanse i det å føre en bygning eller en bygningsdel tilbake til opprinnelig eller en tidligere tilstand.

De største utfordringene med dette er at den totale utdanningstiden på fire år står fast, faget er allerede innholdsrikt, og restaurering krever en mer dyptgående og spesialisert kompetanse enn nybygging og rehabilitering. Som krever opplæring, fordypning og studier i tidligere tiders materialbruk, tilvirkningsmåter, verktøy og håndverksteknikker.

Noe av dette lå allerede i høringsforslaget, men ikke i så stor grad at det fortrengte den lærdommen en tømrer må kunne for å jobbe med nybygg og rehabilitering. Selv om faget er stort, og har tusenvis av utøvere, bør naturligvis det de aller fleste utøverne praktiserer prioriteres høyest.

Uansett ble innspillene tatt hensyn til i den grad det lot seg gjøre, og de aktuelle kompetansemålene ble tilpasset ytterligere. Tre av målene i læreplanen for Vg3 går direkte på arbeider på eksisterende bygg, mens mange av de andre kan forstås uavhengig av type tømrerarbeider.

Dermed er det heller ingenting i veien for at en videregående skole kan tilby tømrerutdanning med hovedvekt på tradisjonelle byggeteknikker, så lenge den følger fagets læreplan. Et eksempel på dette er Hjerleid vid. skole på Dovre, med sitt tilpassede Vg2 tømrer.

Siden det er en klar sammenheng mellom lang erfaring og det å bli god på istandsetting og restaurering, er det vel ingen som forventer at tømrerutdanningen skal skape gode tradisjonshåndverkere ut over det mest grunnleggende. Det må fordypning, praktisering, etter- og videreutdanning sørge for. Eksempelvis gjennom det 4-årige bachelorprogrammet i tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU i Trondheim.

Andre endringer i læreplanene

I tillegg til kjerneelementene inneholder læreplanene en beskrivelse av tømrerfagets relevans og sentrale verdier, de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling. I tillegg også grunnleggende ferdigheter som omfatter digitale ferdigheter i tillegg til det å kunne skrive, lese og regne. De nye læreplanene har også en overordnet del, som omfatter verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Denne blir ikke utdypet videre her.

Når det gjelder kompetansemålene, er disse noe mer spesifiserte og detaljerte enn tidligere. Ingen av dem er rent teoretiske. Enten er de praktiske, eller både praktiske og teoretiske. I tillegg til det rent faglige, ivaretar de det å risikovurdere, planlegge, kontrollere, dokumentere og ikke minst det å orientere seg i aktuelle oppslagsverk.

Ut over det som lå i den gamle læreplanen, er det også tilført et nytt kompetansemål som omhandler produksjon og montering av elementer og moduler. Videre er de gamle begrepene «produksjon» og «bransjelære» som delte kompetansemålene i læreplanene for Vg2 og Vg3 i to fjernet.

Siden de nye læreplanene har en helt ny struktur, blir det ikke helt korrekt å si at overbygningen med kjerneelementer erstatter den gamle inndelingen. Derimot beskriver de det elevene og lærlingene må lære for å kunne mestre å anvende faget.

Kjerneelementene danner dermed også et godt grunnlag for sammenligning og vurdering opp mot utenlandsk fagutdanning gjennom NOKUTs godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Se artikkelen Godkjenning av utenlandsk fagutdanning i Norge: https://byggmesteren.as/2022/05/27/godkjenning-av-utenlandsk-fagutdanning-i-norge/

Reform 94 (R94)

For best å kunne forstå Fagfornyelsen og endringene i den, vil det være en fordel om man også kjenner til historikken og hovedtrekkene i de to foregående reformene. Med Reform 94 som ble innført i 1994 ble det vedtatt at alle elever i Norge skulle ha lovbestemt rett til videregående opplæring, og generell studiekompetanse ble innført som inngangsbilletten til høyere utdanning.

Reformen slo også sammen en lang rekke yrkesutdanninger til 11 yrkesrettede grunnkurs (GK), mens 2 var studieforberedende. Tømrerfaget ble lagt til et grunnkurs som het «Byggfag» bestående av 17 forskjellige yrkesfag.

Etter et år på grunnkurs skulle elvene velge en smalere spesialisering. Andre året het da videregående kurs 1 (VK1), og tredje året videregående kurs 2 (VK2). Tømrerfaget inngikk i et VK1 som også inneholdt to andre fag: «Industriell trehusproduksjon» og «Salg av trelast og byggevarer». Disse fagene eksisterer ikke lengre.

(Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Mye negativt har blitt sagt om R94 i ettertid, både på grunnlag av forskning og erfaringer. Det er vel ingen som tviler på at det lå gode intensjoner til grunn for reformen, og enkelte elever kunne nok trenge grunnkurset for å modnes og vurdere hvilket yrke de skulle velge.

Samtidig kunne det virke som reformens «arkitekter» og beslutningstakere manglet forståelse for at en som skal bli fagarbeider trenger mest mulig praksis og teoriundervisning i faget de skal utdanne seg til. Ikke smakebitspedagogikk og større mengde fellesfag. Det har i stor grad bidratt til å skape flere skoletapere, og dårligere fagarbeidere.

Kunnskapsløftet

Utdanningsreformen som kom etter R94 heter som kjent Kunnskapsløftet og ble innført i 2006. Grunnen til innføringen av denne såpass kort tid etter den forrige, skyltes manglende måloppnåelse i R94. Eksempelvis var ikke målet om tilpasset opplæring til hver enkelt elev nådd, det var store forskjeller i læringsutbyttet, og mange elever viste for dårlige grunnleggende ferdigheter.

I likhet med R94 ble også Kunnskapsløftet innført på grunnlag av en Stortingsmelding og med gode intensjoner, men med enda større negative konsekvenser for tømrerfaget. Det tidligere GK Byggfag, ble omdøpt til Vg1 bygg- og anleggsteknikk og antall fag ble økt fra 17 til rundt 25.

Videre ble det tidligere VK1 omdøpt til Vg2 Byggteknikk, og tømrerfaget ble som nevnt lagt sammen med betongfaget, murerfaget og stillasbyggerfaget. Det positive for disse tre fagene, var at de ble tilbudt ved flere klasser enn tidligere rundt i landet, og at de nøt godt av en viss rekruttering som følge av sammenslåingen. For tømrerfagets del var det mest negative at en kandidat kunne miste inntil 700 fagtimer gjennom tømrerutdanningen, sammenlignet med utdanningen slik den var før R94.

Brannslukking og innovative løsninger

Så snart det første kullet tømrere ble utdannet gjennom Kunnskapsløftet, meldte Byggmesterforbundets medlemsbedrifter at det generelle nivået på fagarbeiderne hadde sunket. Forbundet gjorde da to grep. Det ene var å utvikle Etterutdanning for tømrere, for å demme opp for færre fagtimer. Et modulbasert kurskonsept bestående av fire 3-dagerssamlinger og hjemmeoppgaver.

Det andre var å beskrive et alternativt utdanningsløp, som fikk navnet «Vekslingsmodellen». Som enkelt forklart besto av veksling mellom skole og bedrift gjennom hele løpet, inkludert Vg1. Modellen ble forsøkt flere plasser, men kun Bergen klarte å oppnå suksess. Sannsynligvis fordi alle involverte parter stilte opp og bidro positivt.

Etterutdanningen ble gjennomført som et fullskala pilotkurs i Tromsø, i samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT) i perioden 2010-12, og deretter realisert i Bergen og Stavanger. Etter dette avtok interessen. Sannsynligvis fordi utdanningen ikke var gratis, og heller ikke ga formell uttelling i det offentlige skolesystemet.

Vekslingsmodellen i Bergen blir avviklet i år. Noe som er både negativt og positivt. Negativt fordi det har vært en modell som har vist seg å fungere svært godt, og positivt fordi det ikke lenger er så stort behov for den. Nettopp fordi tømrerfaget har fått tilbake sitt eget Vg2.

Alt om de nye og gamle læreplanene finner du på Utdanningsdirektoratets hjemmesider: www.udir.no

Øivind Ørnevik er fagsjef kompetanse i Byggmesterforbundet, og representerte forbundet i læreplangruppa for Vg2 tømrer og Vg3 tømrerfaget.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.