Ifølge veiledningen til TEK 17, er en preakseptert løsning for våtrom at gulvet avgrenses med en oppkant som skal være minimum 25 mm. Samtidig er tilgjengelighetskravet maksimum 25 mm høy terskel.
– De to kravene krasjer, mener fagkonsulent Nils Jørgen Brodin i Byggmesterforbundet.
– Det sier seg selv at man ikke kan prosjektere en løsning etter en preakseptert ytelse uten noe rom for avvik på utførelsen, påpeker han.
Les også: Oppkant- og tilgjengelighetskrav krasjer
Ønsker større fleksibilitet
Dibk er bedt om å forklare hvordan dette henger sammen, og senioringeniør Hans Hermansen har gitt følgende svar på epost:
– I veiledningen til TEK 17 § 13-15, er det en ny preakseptert løsning som kan benyttes for å oppfylle krav om at lekkasjevann skal ledes til sluk. Den nye preaksepterte løsningen gir en større fleksibilitet enn veiledningen til TEK 10, og vårt ønske er at den nye løsningen åpner for et større mangfold av løsninger med blant annet bruk av flate baderomsgulv. Dette har vært etterspurt ettersom mange nå bruker større fliser på badegulv.
– Direktoratet vil følge med på hvordan den nye preaksepterte løsningen virker i praksis, og vi vil vurdere en videreutvikling av denne på samme måte som vi ser på andre forbedringer i regelverket.
Ikke egnet til alle bad
– Den nye preaksepterte løsningen kan egne seg i en del tilfeller, men ikke i alle. For eksempel bygges mange eneboliger i dag med bad både i første og andre etasje, og da er det normalt ikke krav om trinnfrihet til bad i andre etasje. I slike tilfeller kan man velge den preaksepterte løsningen med oppbrett med vanntett sjikt på 25 mm.
– I andre tilfeller der det er krav om trinnfrihet til badet, kan det være problematisk å velge alternativet med 25 mm oppbrett. Da kan man velge den andre preaksepterte løsningen med fall på gulvet, skriver Hermansen.
Må dokumentere med analyse
– Til sist er det slik at den prosjekterende generelt kan velge en annen løsning enn de preakseptert ytelsene, men da må løsningen dokumenteres med en analyse som viser at forskriftskravet er oppfylt, jf. TEK 17 § 2-2, avslutter Hermansen.
Måler fra topp gulv
På spørsmål om 25 mm oppkant skal måles fra topp flis eller topp membran, svarer senioringeniør Hermansen svarer på vegne av dibk. Han viser til veiledningsteksten om preaksepterte løsninger, punkt 1 b:
«Gulvet avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, også mot døråpning.»
– Når det gjelder spørsmålet om man skal måle fra topp flis eller topp membran i punkt 1 b, så er svaret topp gulv, skriver Hermansen.
– Plassering av membran vil variere avhengig av valg av løsning: Det er derfor oppkanten må måles fra topp gulvflate der det avgrenses mot vegg/døråpning m.m. for at det skal være entydig.
7 kommentarer til “Dibk svarer om oppkant-kravet”
Det er FEIL å omtale en veiledning som KRAV.
Det er veldig greit å forholde seg til pre-aksepterte løsninger. Det forenkler prosjektering og utførelse. Jeg oppfatter det slik at 25 mm kravet er en alternativ løsning og et supplement til 1:100 alternativet. Og da er det vel bedre enn det var før. Så får man passe på tilgjengelighetskravet i første etasje. At Hermansen definerer flis som det vanntette sjiktet i denne første omgang – får vi ta til etterretning.
Fra veiledning TEK 17 §13-15:
Preaksepterte ytelser
1.For våtrom må minst én av følgende preaksepterte ytelser være oppfylt:
a. Fall til sluk på hele gulvet, minimum 1:100.
b. Gulvet avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, også mot døråpning.
Det er vell veiledningen til kravet det henvises til. Alle kravene i byggteknisk forskrift kommer med en veiledning til slik eller sånn. Les tek17 med veiledning så forstår du.
Det at Dibk definerer flis som det vanntette sjiktet og ikke membranen, gjør det vel hele for så vidt enda enklere. Man kan da sette en 25 mm dørterskel avfaset for tilgjengelighet rett på flisa og silikonfuge mot denne. Man har da i prinsippet et en 25 mm oppkant som kan stå imot lekkasjevann og utgjøre et vanntett sjikt. Fint om dere sjekker mer rundt denne saken.
Slik jeg vurderer det som murer vil forslaget til Johan Henrik Lundbo ikke være en tilstrekkelig løsning av to årsaker.
1. Dagens silikon er av svært dårlig kvalitet, og den mister raskt elastisitet. Det finnes noen få produsenter som fortsatt har innslag av natursilikon, som Mapei, men selv om de holder elastisitet i mange flere år enn de fleste andre på markedet, er det ikke god håndverk å tette et bad med silikon.
2. Selv om det legges silikon i overgang flis/terskel, vil det renne vann ut i vegglivet bak listverket. Eller mener du å tette hele mellomrommet mellom dørkarm og bindingsverk med silikon i 25mm høyde?
Det eneste som duger her, som holder i lengden og som kan regnes for å være godt håndverk etter mitt skjønn, er å trekke et godkjent vvs bånd av elastisk gummi forbi terskel før legging av flis.
Båndet klemmes mot terskel med kvartstav før det overflødige kuttes av jevnt med topp terskel.
Vår utbygger mener lakkert dørterskel av eik fuget med silikon er godt nok som vanntett sjikt. Stemmer det?
Hei Max, veiledningen til TEK 13-15 første ledd bokstav c sier: «Gulvet avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm over det ferdige gulvet på alle ytterkanter, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over det ferdige gulvet». Få en fagmann til å se på løsningen om du er i tvil.