Byggherre Anders Engeland slapper av fem sekunder i trappa mens teamet fra Mesterhus og Ratio arkitekter diskuterer såkalte "løpende problemstillinger." (Foto: Fredrik Drevon.)

Tester nytt isolasjonssystem i pilotprosjekt

Ved Årvoll totalrenoveres nå en kjedet 180 m² enebolig fra 1965. Eldre isolasjon beholdes og utenpå legges ti cm Glava Veggplate 31- et nytt system for kontinuerlig isolering av yttervegg

Planen er å redusere husets netto energibehov  fra 300 til 121 kWh/m2/år.

Boligen havner dermed på Enovas nivå 2. Til sammenligning vil et nytt, tilsvarende hus bygget i tråd med de nye energikravene i TEK 10  ha et netto energibehov på rundt 110 kWh/m2/år.

Les også: SEOPP forsker mer på rehabilitering

Høyere komfort og lavere energibruk

Lavenergiprogrammet besøker huset i forbindelse med et byggemøte. Byggherre Anders Engeland og kona Solveig kjøpte huset i 2011 for 5,5 millioner.

– Oppussingen koster oss tre millioner, sier Engeland.

For pengene får familien Engeland et hus med en mer funksjonell planløsning,  nye oppholdsrom i underetasjen som kan leie ut mens barna er små, høyere komfort og vesentlig lavere energiforbruk.

 Loftet er fjernet og rommene i andre etasje får ekstra takhøyde og VELUX takvindu skal gi dagslys i gangen. (Foto: Fredrik Drevon).
Loftet er fjernet og rommene i andre etasje får ekstra takhøyde og VELUX takvindu skal gi dagslys i gangen. (Foto: Fredrik Drevon).

Fester isolasjon utenpå huset

– I dette prosjektet ønsker vi å demonstrere løsninger som både er enkle, miljøvennlige og kostnadseffektive, sier prosjektleder i SEOPP, Anne Gunnarshaug Lien i SINTEF Byggforsk.

I demo-huset på Årvoll har prosjektledelsen valgt å beholde de 10 cm med isolasjon som var fra før. I tillegg legger man på ti centimeter med Glava Veggplate 31, som er et nytt system for kontinuerlig isolering av yttervegg. Dermed blir det minimalt med kuldebroer.

– Absolutt hele veggen, hjørner og alt sammen, blir kledd med isolasjon. Utlekting er bare nødvendig rundt vinduene og i overkant og underkant av veggen. Utenpå isolasjonen legger vi vindsperre og lekter for å feste panelet i. Lektene skrur vi tvers igjennom isolasjonen og inn i bindingsverket i den gamle veggen bak, sier Karin Hagen, partner i Ratio arkitekter.

 

Beholder dampsperren der innvendig vegg ikke rives

– Vi har hatt en lang prosess, men til slutt  konkluderte vi med at vi kan beholde den gamle dampsperren  der hvor det ikke var behov for å rive den innvendige veggen, sier teknisk sjef Elisabeth Bjaanes fra Mesterhus.

Selv om dampsperren er gammel, forsikrer Lien at fukt ikke skal bli et problem

– Vi monterer ny vindsperre, vi er svært nøye med tettingen og vi monterer et balansert ventilasjonsanlegg som fjerner drivtrykket slik at varm fuktig inneluft ikke trekkes inn i veggen. En varmegjenvinner sørger for at den kalde luften som kommer inn blir forvarmet av den brukte luften som går ut, forteller hun.

Byggherre Anders Engeland sier at han aldri ville klart å pusse opp huset alene. Her er han i andre etasje. (Foto: Fredrik Drevon)
Byggherre Anders Engeland sier at han aldri ville klart å pusse opp huset alene. Her er han i andre etasje. (Foto: Fredrik Drevon)

Viktig å være varm på toppen

Hus fra 1960-tallet har vanligvis bare 10 cm isolasjon i taket. Den enkleste måten å isolere det eksisterende taket på var å legge et nytt sperretak av I-profiler utenpå det eksisterende.

Bjaanes forteller at det ble prosjektert 30 cm tilleggsisolasjon i taket slik at den totale tykkelsen skulle bli 40 cm. Da tømrerne åpnet konstruksjonen for å begynne med takarbeidene, viste det seg at dette huset alt hadde 20 cm isolasjon og at tilstanden til isolasjonen var såpass god at den kunne beholdes.

– Vi har valgt å gå for vår opprinnelige plan om å tilleggsisolere med 30 cm, sier Bjaanes. «Da får vi et enda bedre isolert tak med totalt 50 cm isolasjon, og får heller litt å gå på i energiregnskapet hvis det for eksempel skulle bli problematisk å få plass så mye isolasjon i kjellergulvet om planlagt.

Lavere Lambda-verdi gir tynnere yttervegg

Hagen forteller at Ratio gjennom oppgraderingen av Folkehelseinstituttet testet ut mange isolasjonstyper. Man landet på kjent teknologi i Seopp både fordi glassull er godt egnet med hensyn til brannsikkerhet, og fordi Glava og Hunton deltar som sponsor for prosjektet.

– Isolasjonssystemet vi bruker her er likevel nytt. Konseptet er å legge isolasjonen utenpå slik at den blir heldekkende for å minimalisere kuldebroer, sier Hagen.

– Dessuten er denne isolasjonen smalere, vi sparer noen cm. Den har Lambda-verdi 31 og man kjenner at den er hardere enn tidligere produkter. I småhusbebyggelse er man ofte tett på naboene og viktige cm kan spares i isolasjonstykkelse og dermed avstand til naboen hvis man velger isolasjon med lav Lambda-verdi. supplerer Tom Røtnes Jensen fra Mesterhus.

Kan gi ekstra inntekt. Kjelleren forvandles til beboelsesrom med økt takhøyde og isolerte vegger. Veggene isoleres fra utsiden med 15 cm EPS og det legges knotteplast og ny drenerende masse. Det er pigget opp og gravet ut 40 cm i kjeller. (Foto: Fredrik Drevon)
Kan gi ekstra inntekt. Kjelleren forvandles til beboelsesrom med økt takhøyde og isolerte vegger. Veggene isoleres fra utsiden med 15 cm EPS og det legges knotteplast og ny drenerende masse. Det er pigget opp og gravet ut 40 cm i kjeller. (Foto: Fredrik Drevon)

Valgte bort solceller

Selv om Oslo-huset ble demontert og strippet ned til et skall, og rør blir lagt på nytt, har prosjektledelsen av hensyn til kostnader ikke valgt løsninger av typen varmegjenvinning av gråvann eller solceller på taket.

Seopp har som mål å få volum på oppgradering, så man har hatt fokus på rasjonelle og kostnadseffektive løsninger fremfor teknologisk innovasjon.

– Poenget er jo at det skal være billigere å pusse opp enn å bygge et nytt hus, sier Tom Røtnes Jensen.

– Innovasjonen her går på teste ut nye isolasjonsprinsipper. Disse prinsippene testes både i Oslo-huset og i Bergens-huset, sier Bjaanes.

Føler seg som Lottovinnere

Selvom man får rabatterte byggevarer, er det familien Engeland som betaler for prosjektet.

– Det er veldig spennende for oss å være med på prosjektet. Vi er opptatt av å få et mest mulig praktisk og miljøvennlig hus. Vi hadde faktisk en plan om å bygge et tilbygg opp før vi bla valgt ut til Seopp. Problemet var at vi ikke visste hvordan vi skulle pusse opp et hus, og alle vi snakket med kom med forskjellige svar, sier Engeland.

Nå har familien et stort team til disposisjon. Familien har også fått hjelp til å søke ENOVA om støtte. Engeland sier han aldri ville klart oppussingen på egenhånd og ser frem til at det kommer en manual i etterkant, der løsningene er forklart for vanlige folk.

Karin Hagen fra Ratio arkitekter AS og Lars Erik Olsen fra Byggmestrene Olsen og Lindahl AS poserer gjerne foran Oslo-huset på Årvoll. Boligen er bygget i 1965 og totalrenoveres i prosjektet Seopp, ledet av Sintef Byggforsk. (Foto: Fredrik Drevon)
Karin Hagen fra Ratio arkitekter AS og Lars Erik Olsen fra Byggmestrene Olsen og Lindahl AS poserer gjerne foran Oslo-huset på Årvoll. Boligen er bygget i 1965 og totalrenoveres i prosjektet Seopp, ledet av Sintef Byggforsk. (Foto: Fredrik Drevon)

– Vi kommer til dekket bord. Alle hjelper oss med alt. Det føles som å vinne i lotto, selv om det er en dyr form for lotto, sier Anders Engeland.

 

En kommentar til “Tester nytt isolasjonssystem i pilotprosjekt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *