Da kledning ble tatt i bruk, ble den luftet på Vestlandet – lafteveggen ble lektet ut før kledningen ble festet liggende. På Østlandet ble kledningen festet rett på lafteveggen – stående. I over 50 år har det i Norge vært anbefalt en ventilasjonsspalte bak kledningen, spesielt fordi bakveggen blir mer robust uten direkte vannbelastning. Kledning fungerer da også som trykkutjevner over veggen, og som strålingsskjerm. Som strålingsskjerm begrenser kledningen både varme fra solstråling om dagen og nedkjøling fra utstråling om natten.
Målt i fire år
I prosjektet Klima 2000 ble forsøkshuset til NTNU og SINTEF Byggforsk i Trondheim kledd med godt instrumentert grankledning med ulik luftespalteåpning, overflatebehandling og densitet med øst- og vestorientering. Over en fireårsperiode ble det målt trefuktighet, relativ luftfuktighet, våttid, slagregnsbelastning og temperatur.
Uklar anbefaling
Dagens anbefalinger er litt uklare, dels fordi det anbefales ulik luftespaltebredde avhenging av slagregnspåkjenning og graden av ventilasjon, som er nødvendig i luftlaget bak kledningen. Resultater fra forsøksfeltet og simulering viser at så lenge det er en gjennomgående luftespalte med kontinuerlig åpning i topp og bunn, kommer det nok luft gjennom til å gi gode forhold både for kledning og bakvegg.
Utlektingen vil også gi vindsperren, som gjerne er et rull- eller plateprodukt, litt rom. Vindsperren kan ellers bule ut og feste seg til kledningens bakside og gi lokal oppfukting.
Bedre uttørking
Med full gjennomlufting kan det bli kondens bak kledningen i de periodene ytterveggen er kald og luften er nær metningspunktet ved høy relativ fuktighet. Om natten kan kledningen bli kald, særlig dersom det ikke er ordentlig takutstikk. Kald kledning øker kondensfaren i spalten, særlig dersom det er et visst luftskifte bak kledningen. Men til tross for perioder med fuktpåkjenning i spalten, vil oppfuktingen som regel være mindre enn uttørkingen.
Uttørking skjer når det er lavere likevektsfukt i luften enn fuktinnhold i kledningen. Dette gjelder også i områder med stor slagregnsbelasting. Kledningen kan bli veldig våt, men den vil tørke raskere ut på grunn av luftens (vindens) store uttørkingsevne. Kledningen får dermed totalt ikke så mye verre fuktbelastning i slagregnutsatte områder.
Enda viktigere
Med nye krav til energieffektive bygningskonstruksjoner får ytterveggen mer isolasjon og temperaturen mot kledningen senkes. Da er det enda viktigere med god utforming av luftespalten, så bakveggen er fuktsikret og har god evne til å tørke ut dersom oppfukting oppstår.
Vi anbefaler derfor å følge de kjente retningslinjene – lekt ut med sløyfer på stående kledning og sørg for minimum 5 mm kontinuerlig åpning nede og gjerne oppe for å sikre god ventilasjon av luftespalten bak kledningen. På tømmermannskledning holder det med lekter.
Sørg for god detaljering slik at vann dreneres ut og at det er tilgang for vedlikeholdsmaling i nedkant av kledningen.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 9/10 i 2011.
9 kommentarer til “Hva er viktig med luftet kledning?”
Står det noe sted at det må være lufting under utvendig kledning?
Dessverre er nok teknisk forskrift, som egentlig skal være en funksjonsforskrift, fått formuleringer som kan tolkes slik.
Her heter det AT NEDBØR SOM TRENGER INN BAK KLEDNINGEN skal dreneres bort, og fukt skal tørkes ut, uten at det oppstår skade
Spørsmålet er således i hvilken grad det trenger inn nedbør, og hvilke fuktbelastninger veggen utsettes for. Dette avhenger både av kledningens tetthet, værbelastningen der huset er plassert, takutstikk, farge på huset (mørk farge gir bedre uttørking p.g.a. høyere temperatur). o.s.v. Det er således tilfeller hvor det klarer seg med utlekting, og luftstrømming bak kledning er unødvendig. Hva som sedvanemnessig har vist seg å holde i mange år, vil kunne være tilstrekkelig dokumentasjon på at gjennomlufting bak kledningen er uhensiktsmessig på visse steder og med visse kledningstyper.
https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/13/vi/13-12/
Men er ikke 5mm utlufting lite på stående buerkledning? Dette er et temanjeh har prøvd å finne info om men det er veldig lite spesifikke opplysninger. Kun at det er så viktig med lufting.
Fredrik
Hei. Jeg har kjøpt en hytte bygget i 1979. Den har stående kledning, og nede ved muren er det en langsgående, heldekkende list slik at det i praksis er helt lukket. På den ene veggen er det en åpning på ca 5×5 cm. Den langsgående listen som er montert nede mellom ytre kledning og indre vegg skaper en kanal langs veggen som er hul. Er åpningen på 5×5 cm tilstrekkelig for lufting, eller bør jeg bruke f.eks et hullbor til å lage hull for ytterligere lufting. Ved kjøpet av hytta ble det laget en tilstandsrapport hvor det ikke ble funnet tegn til fuktskader. Jeg er derfor usikker på hva som er nødvendig mht nødvendig lufting under kledningen.
Hei Oddvar, fagkonsulent Nils-Jørgen Brodin i Byggmesterforbundet svarer slik:
Her er det mange ukjente faktorer. I 1979 var det ikke uvanlig å bygge uten lufting av kledningen. Luftingen er blitt mye viktigere de senere årene som følge av økt isolasjonstykkelse i veggen. Så her kommer det an på om hvor mye isolasjon det er i veggen samt klimaet der hytta er plassert.
På generelt grunnlag ville jeg ikke vært bekymret.
Hei, Jeg holder på å rehabilitere en råteskade under vindu i en hytte fra ca 1970. Når jeg drar av tømmermannspanelet legger jeg merke til at det ikke er lektet ut fra veggen. Hyta er bygd enkelt og spinkelt med reisverk i 2X4 10mm glava og damp- og vindsperre. Hytta har stått kald når den ikke har vært i bruk, men har nå fått strøm så vurderer å holde den frostfri. Spørsmålet er: Bør jeg lekte ut tømmermannspanelet eller kan jeg la det være som det er? (Lekter jeg ut må jeg rive panelet på hele veggen/hytta vil jo helst slippe)
Hei Lars her bør du få hjelp av en lokal tømrer eller byggmester. Råteskader og utbedring løses best på plassen.
Hei, litt usikker på om spørsmålet ble forstått, spørsmålet er om jeg må lekte ut når jeg bygger opp igjen eller om det er tilstrekkelig å sette opp på samme måte som det var dvs uten utlekting
Ta ned all gammel kledning og lekter og legg 23mm lekter bak spikerlektene. Server det som fungerer over år uansett vær og vindforhold.hilsen tømrer og byggmester.