Lufting av stående kledning med sløyfer og lekter.

Hva er viktig med luftet kledning?

En luftet kledning gir de beste forholdene for kledning og bakvegg. En drenert åpning i bunn kan være tilstrekkelig. En godt ventilert kledning har luftespalte med åpning i både topp og bunn.

Artikkelforfatteren Kristine Nore er forsker ved Treteknisk Institutt.

Da kledning ble tatt i bruk, ble den luftet på Vestlandet – lafteveggen ble lektet ut før kledningen ble festet liggende. På Østlandet ble kledningen festet rett på lafteveggen – stående. I over 50 år har det i Norge vært anbefalt en ventilasjonsspalte bak kledningen, spesielt fordi bakveggen blir mer robust uten direkte vannbelastning. Kledning fungerer da også som trykkutjevner over veggen, og som strålingsskjerm. Som strålingsskjerm begrenser kledningen både varme fra solstråling om dagen og nedkjøling fra utstråling om natten.

 

Målt i fire år

I prosjektet Klima 2000 ble forsøkshuset til NTNU og SINTEF Byggforsk i Trondheim kledd med godt instrumentert grankledning med ulik luftespalteåpning, overflatebehandling og densitet med øst- og vestorientering. Over en fireårsperiode ble det målt trefuktighet, relativ luftfuktighet, våttid, slagregnsbelastning og temperatur.

 

Uklar anbefaling

Dagens anbefalinger er litt uklare, dels fordi det anbefales ulik luftespaltebredde avhenging av slagregnspåkjenning og graden av ventilasjon, som er nødvendig i luftlaget bak kledningen. Resultater fra forsøksfeltet og simulering viser at så lenge det er en gjennomgående luftespalte med kontinuerlig åpning i topp og bunn, kommer det nok luft gjennom til å gi gode forhold både for kledning og bakvegg.

Utlektingen vil også gi vindsperren, som gjerne er et rull- eller plateprodukt, litt rom. Vindsperren kan ellers bule ut og feste seg til kledningens bakside og gi lokal oppfukting.

 

Bedre uttørking

Med full gjennomlufting kan det bli kondens bak kledningen i de periodene ytterveggen er kald og luften er nær metningspunktet ved høy relativ fuktighet. Om natten kan kledningen bli kald, særlig dersom det ikke er ordentlig takutstikk. Kald kledning øker kondensfaren i spalten, særlig dersom det er et visst luftskifte bak kledningen. Men til tross for perioder med fuktpåkjenning i spalten, vil oppfuktingen som regel være mindre enn uttørkingen.

Uttørking skjer når det er lavere likevektsfukt i luften enn fuktinnhold i kledningen. Dette gjelder også i områder med stor slagregnsbelasting. Kledningen kan bli veldig våt, men den vil tørke raskere ut på grunn av luftens (vindens) store uttørkingsevne. Kledningen får dermed totalt ikke så mye verre fuktbelastning i slagregnutsatte områder.

 

Enda viktigere

Med nye krav til energieffektive bygningskonstruksjoner får ytterveggen mer isolasjon og temperaturen mot kledningen senkes. Da er det enda viktigere med god utforming av luftespalten, så bakveggen er fuktsikret og har god evne til å tørke ut dersom oppfukting oppstår.

Vi anbefaler derfor å følge de kjente retningslinjene – lekt ut med sløyfer på stående kledning og sørg for minimum 5 mm kontinuerlig åpning nede og gjerne oppe for å sikre god ventilasjon av luftespalten bak kledningen. På tømmermannskledning holder det med lekter.

Sørg for god detaljering slik at vann dreneres ut og at det er tilgang for vedlikeholdsmaling i nedkant av kledningen.

Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 9/10 i 2011.

Kommentarer (2)

Hva er viktig med luftet kledning?

  1. John Freddie Sandstå

    Står det noe sted at det må være lufting under utvendig kledning?

  2. Eskil Ørdal

    Dessverre er nok teknisk forskrift, som egentlig skal være en funksjonsforskrift, fått formuleringer som kan tolkes slik.
    Her heter det AT NEDBØR SOM TRENGER INN BAK KLEDNINGEN skal dreneres bort, og fukt skal tørkes ut, uten at det oppstår skade
    Spørsmålet er således i hvilken grad det trenger inn nedbør, og hvilke fuktbelastninger veggen utsettes for. Dette avhenger både av kledningens tetthet, værbelastningen der huset er plassert, takutstikk, farge på huset (mørk farge gir bedre uttørking p.g.a. høyere temperatur). o.s.v. Det er således tilfeller hvor det klarer seg med utlekting, og luftstrømming bak kledning er unødvendig. Hva som sedvanemnessig har vist seg å holde i mange år, vil kunne være tilstrekkelig dokumentasjon på at gjennomlufting bak kledningen er uhensiktsmessig på visse steder og med visse kledningstyper.

    https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/13/vi/13-12/

Kommenter

Del denne artikkelen