Astrup Fearnley museet i Oslo. Fasaden er av osp behandlet med jernvitriol. Bildet er fra 2016, fire år etter at museet ble åpnet.

Sannhet eller myter om jernvitriol

Bruk av jernvitriol er populært i Norge for å gi trefasader et jevnt grått utseende og samtidig lette vedlikeholdet med maling.

Treteknisk får ofte henvendelser fra arkitekter, entreprenører, takstmenn og privatpersoner som lurer på riktig bruk av jernvitriol og dens effekt på farge og beskyttelse. Det svirrer mye informasjon rundt om jernvitriol; noen påstander er sanne, andre er myter. Her kommer svar på de hyppigste spørsmålene Treteknisk får.

 

Artikkelforfatterne

Ulrich Hundhausen, Norsk Treteknisk Institutt,
Maik Slabohm, Rosenheim University of Applied Sciences og
Florian Gschweidl, Salzburg University of Applied Sciences.

 

(Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 1 i 2018)

 

Fremskynder jernvitriol naturlig gråning?

Nei, jernvitriol kan fremskynde gråning på spesifikke treslag, men virkeprinsippet er helt annerledes enn det som ligger bak naturlig gråning.

Naturlig gråning skyldes ulike prosesser, som overlapper og delvis er avhengig av hverandre. I første omgang vil solstråling, og her spesielt UV-andelen, bryte ned lignin, som er en av trevirkets hovedsubstanser. Hvis lyse treslag, som gran eller furu, utsettes for UV stråling, gulner treoverflaten raskt. Med tiden blir fargen mer og mer brunaktig. Dette betyr at stråling alene ikke fremkaller gråning. Den skjer kun hvis overflaten også utsettes for regn. I dette tilfellet vil den gule fargen endre seg til et hvit-/sølvaktig utseende fordi de små ligninpartiklene vaskes ut.

Mens nedbryting er en kjemisk effekt, er utvasking en fysikalsk/mekanisk effekt. En værutsatt overflate vil imidlertid ikke beholde sitt hvit-/sølvaktig utseende lenge, men vil fort gråne. Dette skyldes at mørke svertesopper koloniserer treoverflaten opp til en gjennomsnittlig dybde på 0,2-0,5 mm. Soppene er veldig lys-, varme- og tørkeresistente, men har som alle organismer krav til optimale vekstforhold, noe som forklarer hvorfor soppvekst som regel varierer med f.eks. fasadens himmelretning. Soppene lever først og fremst av små fotokjemiske nedbrytningsstoffer av trevirke, som f.eks. enkle sukkerarter, og støv og skitt som samler seg på overflaten. Svertesopp regnes til gruppen misfargende sopper og ikke til nedbrytende sopper (= råtesopper). Naturlig gråning kan dermed sees som svart pigmentering av en værslitt overflate grunnet vekst av mørke sopper.

Men hvordan foregår gråning ved hjelp av jernvitriol? Vi har gransket litteraturen og gjort forsøk med finér av gran som ble behandlet med jernvitriol og så eksponert for sollys.

Resultatene tyder på at gråningen skyldes stoffer som med tiden dannes i trevirke under lysinnflytelse. Dette ville da være de samme stoffene som forårsaker gulning av f.eks. gran eller furu. Dermed er virkeprinsippet til gråning med jernvitriol helt annerledes enn det til naturlig gråning.

Granprøver (45°) med og uten jernvitriol før eksponering og etter 1 og 13 måneder eksponering. Gråning på jernvitriolbehandlete prøver skjer raskt. Etter 13 måneder viser de ubehandlete og de behandlete prøvene lik gråning.

Hvilke klimafaktorer påvirker gråning med jernvitriol?

Forsøket med finér som ble eksponert bak et kontorvindu, viser at nedbør ikke er nødvendig for å oppnå gråning. Sollys spiller imidlertid en stor rolle. Dette viser forskjellen mellom granprøver som ble eksponert i et kontorvindu og tvillingprøver som ble eksponert på samme sted i en ventilert boks, men beskyttet mot sollys. Mens prøvene som fikk sollys viste en tydelig grå-blå fargeendring, var fargeendringen på prøvene i esken minimal.

I praksis betyr det at en trefasade behandlet med jernvitriol gråner jevnere enn en fasade som skal gråne naturlig fordi gråning med jernvitriol ikke krever utvasking av små partikler av regn. Uansett kan det komme til forskjeller i gråning på en jernvitriolbehandlet fasade fordi områder f.eks. under takutstikk som får mindre stråling, vil gråne saktere enn de som er mer utsatt.

Kopperimpregnerte furuprøver (45°) med og uten jernvitriol før eksponering og etter 1 og 13 måneder eksponering. Jernvitriol gir bare liten fargeendring.

Virker jernvitriol på alle treslag?

Nei. Dette viser et forsøk som Treteknisk utførte med ni forskjellige trematerialer: gran, lerk, eik, sedertre (WRC), furu kjerneved, varmebehandlet furu, varmebehandlet ask, koppersalt-impregnert furu og Accoya. Tre prøver av hvert materiale ble behandlet med en 4% jernvitriolløsning, tre prøver forble ubehandlet. Prøvene ble eksponert mot sør ved 45°, 90° uten «taktutstikk» (en horisontalt montert OSB plate) og 90° med takutstikk. Det ble tatt bilder og fargemålinger med en fargekalibrert skanner før eksponering, etter 1, 2 og 13 måned(er).

Som forventet, viste eik ikke noe gråning, men en mørkeblå-svart farge fordi jernvitriol reagerer med garvesyren i eik. De andre ubehandlete treslagene, dvs. gran, furu (kjerneved), lerk og sedertre, viste den ønskede «jernvitrioleffekten», dvs. en utpreget grå-blå farge allerede etter 1 måned på de 45° stativene. Fargen endret seg bare minimalt i løpet av de neste 11 månedene. Jernvitriol virket imidlertid dårlig – i denne forstand at overflaten ikke grånet eller grånet bare litt – på impregnert furu, Accoya, varmebehandlet ask og varmebehandlet furu.

 

Hvor fort gråner jernvitriol behandlet trevirke?

Gråning med jernvitriol tar noen dager til uker, noe som nok skyldes at jernet må oksideres ved hjelp av oksygen i luften og evt. danne komplekser med fenoler i trevirke.

Det er kjent at naturlig gråning er sterkt avhengig av eksponering med henblikk på himmelretning og fasadedetaljer (f.eks. vannbrett eller takutstikk). Dette gjelder i mindre grad for jernvitriolbehandlet tre. Områder som er skjermet mot stråling, gråner saktere enn de som er fullt værutsatt. Takutstikk får mindre virkning på gråning på prøver som er behandlet med jernvitriol enn på prøver som ikke er behandlet.

Dreper jernvitriol trevirke og dermed beskytter treoverflaten mot sopper?

Nei, det er ikke mulig å drepe noe som allerede er dødt. Mange treceller i det stående treet er allerede døde. De få cellene som lever, dør når treet blir hogd. Trelast er dermed ikke noe annet enn døde celler. Trevirke betegnes likevel ofte som et levende materiale fordi det sveller og krymper ved vekslende trefuktighet. En behandling med jernvitriol har imidlertid ingen innflytelse på det.

En beskyttelse mot råtesopper, dvs. de soppene som bryter ned celleveggpolymerene, er ikke påvist for jernvitriol og det finnes heller ikke noe som tyder på at behandlingen vil kunne gi noe beskyttelse. Svenska Träskyddsinstitutet startet i 1989 en test hvor det undersøkte beskyttelseseffekten av tradisjonelle og det som var moderne midler mot råte- og misfargende sopper den gangen. Resultatene viste at råteangrep på prøver behandlet med 5% eller 10% jernvitriol var like sterkt som på de ubehandlete referanseprøvene etter syv år i felten.

Samme test tyder imidlertid på at jernvitriol gir en viss beskyttelse mot svertesopp. Angrepet var tydelig redusert i de første 1,5 årene, men var på samme nivå som referanseprøvene etter tre år utendørs.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *