Dampsperra skal hindre fukt å komme inn i konstruksjonen. Det er spesielt viktig at dampsperra er tett i overgangen mellom bygningsdeler og rundt gjennomføringer. (Foto: Torbjørn Tandberg / Lavenergiprogrammet)

Velg riktig dampsperre og vindsperre

Bolighus i Norge som varmes opp om vinteren, bør ha dampsperre på innsiden og vindsperre på utsiden. Det finnes flere ulike typer og det er viktig å velge riktig dampåpenhet (sd- verdi) på disse sjiktene for å hindre fukt i konstruksjonen.

Lufta inne i et hus blir fuktig fordi vi dusjer, vasker og tørker klær og lager mat.

Dampsperra hindrer fukttransport til konstruksjonen

Dersom vi ikke hindrer den fuktige lufta å komme inn i konstruksjonen, vil den kondensere (danne vann) inne i veggen der det er kaldere. Dette vil gi fukt i konstruksjonen, noe som kan gi råte og mugg dersom det ikke tørker.

Vanndamp forsøker å slippe ut av huset både gjennom diffusjon og konveksjon. Diffusjon vil si at den fuktige lufta prøver å fordele seg ut mot steder som har mindre fuktighet . Konveksjon vil si at den varme lufta stiger, noe som skaper et høyere lufttrykk opp mot taket. Der vil vanndampen forsøke å unnslippe gjennom utettheter.

Dampsperras viktigste funksjon er å tette bygget og hindre luftlekkasjer. Det oppstår nemlig flere skader på grunn av dårlig lufttetting (konveksjon) enn diffusjon.

https://www.youtube.com/watch?v=GZcDU7kJFlE

Hvor damptett må dampsperra være?

Hvor mye damp som slipper gjennom et materiale angis ved sd-verdi. Sd-verdien oppgis i meter (m) og er materialets vanndampmotstand. Jo høyere sd-verdien er, jo mer damptett er materialet.

Sintef Byggforsk anbefaler at sd-verdien til dampsperra bør være minst 10 m, gjerne høyere.

Tett innerst og åpent ytterst

Dersom det til tross for at det benyttes en dampsperre med høy sd- verdi (> 10 m) og det tettes godt vil noe fuktig luft komme ut i konstruksjonen. Da er det viktig at denne fuktigheten får mulighet til å tørke ut av veggen.

Det vil si at det skal benyttes dampåpene materialer ytterst. Samtidig vil man hindre kald luft utenfra å blåse inn i konstruksjonen og kjøle denne. Dette gjøres ved å benytte en dampåpen vindsperre med lav sd- verdi ytterst i veggen.

Det har etter hvert blitt vanlig å trekke dampsperra inn i veggen og fôre ut for rørføringer. Dampsperra vil fortsatt være på den varme siden slik at det ikke vil medføre kondensering av vann i veggen, isolasjonstykkelsen på kald side bør være tre ganger så stor som på varm side.

En slik løsning vil også beskytte dampsperra mot hull som følge av gjennomføringer til stikkontakter, oppheng med mer.

https://www.youtube.com/watch?v=B8NkLhsUHFI

Hvor dampåpen må vindsperra være?

Vindsperra skal hindre luftlekkasjer utenfra og samtidig sikre at fuktighet kan tørke ut innenfra. Sintef Byggforsk anbefaler vindsperrer med sd-verdi på maksimum 0,5 m og gjerne mindre enn 0,2 m.

Som en tommelfingerregel kan vi si at vindsperra bør være 10 ganger mer dampåpen enn dampsperra.

I nye bygg bør vindsperra være enda mer åpen enn i gamle bygg

I nybygg er det en del fukt i materialer som det er viktig å få tørket ut. Det er derfor enda viktigere å velge en vindsperre med lav Sd- verdi i nybygg.

Dersom det benyttes asfaltplater eller OSB plater (sponplater) i nybygg, bør det sjekkes at de har lav nok Sd-verdi da noen av disse har en Sd – verdi rundt 1 – 2 m.

 

Hvor finner du Sd-verdien?

Både når det gjelder dampsperre og vindsperre bør det velges et produkt som har teknisk godkjenning. I den tekniske godkjennelsen er produktets vanndampmotstand testet.

Vindsperra skal hindre luftlekkasjer utenfra og samtidig sikre at fuktighet kan tørke ut innenfra. Sintef Byggforsk anbefaler vindsperrer med sd-verdi på maksimum 0,5 m og gjerne mindre enn 0,2 m. Bildet viser montering av GU-gipsplater i et nytt påbygg som ble bygget under telt. Slike plater brukes til vindavstivning og vindtetting. (Foto: Torbjørn Tandberg / Lavenergiprogrammet)

 

Som regel oppgis denne som Sd-verdi i m, men av og til som ”ekvivalent luftlagstykkelse” som er det samme som Sd-verdi, bortsett fra at den av og til oppgis i mm (millimeter) i stedet for m (meter). 1 000 mm = 1 m.

Oversikt over produkter med teknisk godkjenning fra Sintef finner du her

Damp- og vindsperrer finnes under produkttypen ”sperresjikt og membraner”.

Dampbrems har lavere Sd-verdi enn dampsperre

Dampbrems er et tettesjikt med betydelig lavere Sd- verdi en dampsperrer (5 – 1 m). Tanken er at fuktighet skal kunne diffundere begge veier slik at fukt i konstruksjonen også kan tørke ut innover i huset. Det er imidlertid større risiko for diffusjon av fuktig luft innenfra og utover i konstruksjonen enn motsatt vei. Dette er grunnen til at eksperter generelt ikke anbefaler bruk av dampbrems. Dersom det skal brukes et slikt produkt er det avgjørende å ha god kontroll på ventilasjon og inneklima og utføre fuktberegninger.

“Smarte dampsperrer” er spesialprodukter som er designet slik at de er damptette når det er behov for det og dampåpne når det er behov for uttørking av fukt fra konstruksjonene. Det er slike produkter som nå blir tilgjengelige på markedet som et alternativ til plastfolie. SINTEF Byggforsk anbefaler likevel å bruke den tradisjonelle plastfolien.

Dampsperre, dampbrems eller ingen av delene?

Det må også tas høyde for at hus står i mange år og at bruken kan endre seg over tid. F.eks kan en sommerhytte som i dag ikke varmes opp i vintersesongen, ende opp som helårsbolig. Det er derfor viktig å tenke over dette særlig om du velger ikke å ha dampsperre eller du velger en dampbrems.

Velg en løsning som er robust også over tid og tar høyde for endrede bruksbetingelser.

 

 

 

22 kommentarer til “Velg riktig dampsperre og vindsperre

  1. Hei,

    Kan legge OSB på utv stender og isolere intill OSB fra inv ? Selvfølgelig dampsperre fra inside.

  2. Hei, jeg har en gammel ubehandlet tømring som er bordkledd utvendig med isolasjon og vindsperre som jeg skal legge panel på, skal jeg legge damp sperre på tømringen innvendig?

  3. Hei, vi skal isolere kjellergulvet på hytta. Isolasjonsplatene greier vi å få ned dit (liten luke) Planen var isolasjon, så asfaltplater og så planker, men vi får ikke asfaltplatene gjennom luka. finnes det noe annet vi kan bruke?

  4. Hei,
    Hvor burde dampsperre legges i et hus med yttervegger av 20cm siporex/lettbetong? Jeg ønsker å lekte ut 48mm på innsiden, for å etterisolere; skal dampsperren da legges på innsiden (mellom lekt og lettbetong) eller utsiden (mellom lekt og gips)?
    Ytterveggene puster godt, og har enkelte steder synlige «sprekker» mellom siporex-klossene, slik at det naturligvis vil trenge inn fukt her. Jeg ser derfor for meg at ytterveggen bør pusses tett med en pustende puss.

  5. Hei Rune, fagsjef Nils Jørgen Brodin i Byggmesterforbundet har denne kommentaren til ditt spørsmål:

    Dampsperren må ligge på den varme siden av isolasjonen. Ideelt sett skal isolasjonen være på utsiden av en murkonstruksjonen. Når du isolerer på innsiden av en muren vil denne bli kald, og det er da spesielt viktig at dampsperren har en tett utførelse slik at faren for kondensering i konstruksjonen reduseres. Du finner anvisninger hos leverandørene av isolasjonsmateriale (F.eks Glava eller Rockwool). Det er også viktig som du skriver at siporexmuren som ligger på kald side av isolasjonen er mest mulig pustende (diffusjonsåpen).

  6. Hei!
    Vi har lagt et lag med gips på panel i innvendig skråhimling mot yttertak og gips på sponplater på yttervegger i vårt hus fra 1991 for noen år siden. I ettertid så har jeg tenkt mye på at vi antagelig har tatt hull på plast med ganske mange gipsskruer. Vil dette kunne skape fukt/kondens problemer? Eller er det relativt tett da skruene «tetter» hullene, samt at gipsplatene er relativt tette? Dampsperrene fra denne tiden er jo ikke perfekte rundt el bokser, vinduer osv, men blir litt bekymret. Bør vi rive ned plater og legge ny sperre? Såvidt jeg vet er det 15cm isolasjon i yttervegg og 20cm i tak. Luftespalte i tak og luftet kledning. Setter pris på svar! Mvh bekymret huseier.

  7. Hei, rehabiliterer et bad med eksisterende membran på gulv under betongen. Membranen er bare 10 år gammel så den er like fin. Har derfor fjernet fliser på gulvet og er klar til å legge nye. Fjernet også fliser på vegger og der er det 2 lags gips som jeg også har fjernet. Har bygd opp igjen vegger med rupanel og litex plater som går ned til betonggulv. Har hatt håndverker med godkjent våtromssertifikat til å legge smøremembran på vegger. For å få sertifikat så kjenner nå ikke de med våtromssertifikat membranen fra tidligere på underside av betongen på gulv. Er det nå ok at de smører en diffusjonsåpen smøremembran på gulv selv om det ligger en membran under betongen? Det er varmekabler i betongen og hvis det er membran som er diffusjonsåpen så burde det ikke være noe problem? Hva mener dere

  8. Hei Pål, fagsjef Tor Ole Larsen i Byggmesterforbundet svarer: OBOS brukte i mange år underliggende membran med overliggende, diffusjonsåpen, smøremembran i dusjområdet. Man har ikke funnet noen svakheter på denne OBOS-løsningen.

  9. Hei,
    Regn får det ytterste lag av en finerplate i en ytterdør til å «rulle» oppover. Jeg har blitt anbefalt å bytte ut den 7mm finerplate med en 2mm stålplate.
    ** Må jeg tenker på faren for kondens på innsiden av stålplaten?
    Er bygningspapp imellom stålplaten og utsiden av 20 mm isopor i doren «pustende» nok?

    Planen er å erstatte de 5mm av finerplaten som mangler med ny isolasjon.
    Stålplaten skal delvis kiles på plass med plast klosser, så jeg kan også skape en for eksempel 2 mm luftrom mellom bygningspappen og innsiden av stålplaten – hvis nødvendig.
    mvh
    Michael

  10. Hei, jeg skal kle en metallvegg i båt. Den er tett, kondenserer og puster ikke utover. Hvilken type diffusjonsperre bør jeg da velge på varm side. Bør vel være noe som puster?

  11. Hei Roald, her vil nok de beste å spørre være på din lokale marina / båthandel / verksted. Hør hvordan og med hva lignende båter i ditt område har løst dette. Lykke til

  12. Hei! Jeg skal etterisolere et hus fra 40-tallet på innsiden med 2» utforinger. Veggene her er 4» reisverk med innblåst mineralull, ett lag rupanel på hver side med porøs trefiberplate innerst. Kledninga er underligger til gammel tømmermannskledning og vestlandskledning på toppen. Med to lag vindpapp under. Vurderer dampsperre eller dampbrems innenfor etterisolasjonen inne siden det er tett utover i veggen, og det er noe vanskelig å få en dampsperre helt tett siden det nødvendigvis vil bli et lappeteppe. Bruker trefiberisolasjon til etterisolasjon. Hva tror du? Dampsperre eller dampbrems?

  13. Hei Eiliv, fagsjef for bygningsfysikk i Byggmesterforbundet, Nils Jørgen Brodin, har dette svaret til deg:

    Her ville jeg gått for dampsperre på innsiden. To lag vindsperre vil kunne medføre for høy damptetthet på den kalde siden av konstruksjonen og det er derfor viktig å sørge for god damptetthet på den varme siden. Rupanel og også trefiberisolasjonen har gode fuktegenskaper så hvis konstruksjonen er mot tørre rom med god ventilasjon, kan eventuelt adaptiv dampsperre med varierende sd-verdi vurderes. I våtrom og andre rom som kan få høy luftfuktighet må det imidlertid legges dampsperre.

  14. Hei! Vi skal etterisolere et hus fra 1892. Utenfra og innover blir det slik: kledning, lekter til lufting, asfaltplater, 10 cm isolasjon i eksisterende konstruksjon, dampsperre og gipsplater. Huset er lite og vi hadde ikke tenkt å lekte ut på innsiden (mellom dampsperre og gipsplater) – er det ok? Eller må vi lekte ut mellom damsperre/plast og gipsplater?

  15. Hei Mai, fagsjef for bygningsfysikk i Byggmesterforbundet, Nils Jørgen Brodin, svarer som følger:

    Mellom dampsperre og gipsplater er det ikke behov for lekter. Lekter mellom vindtette plater og utvendig kledning, som dere beskriver er viktig. Oppbyggingen som dere beskriver er altså fuktsikker og god, men når man først skal gjøre såpass mye ville jeg vurdert noe mer isolasjon. 10 cm er litt lite og tilsvarer forskriftskravet på 1970 tallet. Det kan imidlertid kompenseres mye med å være nøye med lufttettingen (vindsperren og dampsperren).

  16. Hei. Har bygget opp igjen ny yttervegg i 2. Etasje mot skråtak. (Knevegg).
    Denne er isolert med 10cm rockwool, og trekt dampbrems over. Her skal det lektes ut for skjult el anlegg, og jeg tenker krysslekting for å få på 5cm til med isolasjon. Kan dette gjøres utenpå ekisterende dampbrems, eller burde jeg rive ned igjen denne før jeg krysslekter og isolerer?

  17. Hei Stig, fagsjef for bygningsfysikk i Byggmesterforbundet, Nils Jørgen Brodin svarer at: Det går helt fint å isolere på innsiden av dampsperren så lenge 2/3 av isolasjonen er på den kalde siden av dampsperren.

  18. Hei. Pusser opp rom i 1.etg på hus fra 70-tallet. Det er bygget i halv-etasjer hvilket gjør at deler av ytterveggene i rommet er i betong mot terreng. Betongveggene er 20cm tykke og har en høyde på ca 1,2m med 4″ bindingsverk over dette. Det er trolig ingen utvendig isolasjon på betongen. Betongveggene var isolert innvendig og bygget opp slik; asfaltpapp rett på betong, 1cm luftesjikt, 5cm isolasjon/bindingsverk, dampsperre, gips/spon. trevirket i påforing var tørt og fint, men asfaltpapp og mineralull var preget av noen som kunne se ut som hvit sopp nederst (på begge sider av asfaltpapp). Spørsmål: Hvordan skal vi forholde oss til betongvegg og isolasjon innvendig? Tenkte i utgangspunktet å bruke dampsperre, men blir usikker når det kommer til betongveggene. Dersom vi har luftespalte mellom betong og isolasjon; vil betong kunne lufte ut eventuell fukt som kommer innover, opp gjennom denne til bindingsverk og ut? Eller bør vi droppe dampsperre der det er betong slik at den kan luftes innover i rommet?

  19. Hei Runar fagsjef Jens Morten Søreide i Byggmesterforbundet har dette svaret til spørsmålet ditt:
    Vi anbefaler at det engasjeres fagkyndig foretak for denne typen tiltak.
    Dette er som personen har fått med seg, en risiko konstruksjon, det vil si, der betongveggen ikke er isolert utvendig har den en så lav temperatur at det kan oppstå kondensering/fukt som igjen er grobunn for sopp og råte.
    Han beskriver også at det allerede er avdekket soppvekst på den gamle asfalt pappen bak ut-lekting/bindingsverk.
    På slike konstruksjoner anbefales det å isolere på utsiden av veggen, slik at betongveggen blir varm, og at kondenspunktet flyttes til utsiden. Om dette ikke er mulig, anbefales det at det legges et heldekkende isolasjonslag på innsiden av veggen, før eventuell ut-lekting eller bindingsverk, dett for at organisk materiale/treverket, holder så høy temperatur at varm fuktig luft ikke vil kondensere på materialene.
    På spørsmålet om det bør benyttes dampsperre på innsiden av veggen og dette ikke er våtrom/bad, vil jeg anbefale at det vurderes de nye produktene som adaptiv dampsperre, eller dampbrems, og følg monteringsanvisningen.
    Det er uansett viktig og unngå organiske materialer der det er fare for kondensering.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *