Jon Ivar Belghaug Knarud fra NTNU innledet med sitt foredrag om innvendig isolering av eldre murvegger.

Tettere, tørrere og grønnere

Bygningsfysikkdagen 2014 så blant annet på bruk og testing av byggetape, energisparing med trebad og om trefiberisolasjon er et fuktteknisk godt alternativ.

Mange av presentasjonene var lærerike for en fullsatt sal på Ullevål Stadion i Oslo – i denne reportasjen gjengir vi sammendrag fra tre av disse.

Tape og tetteløsninger

– Tape er blitt et seriøst byggematriale som vi kan bruke i god håndverksmessig utførelse, sa Ole Mangor-Jensen, seniorrådgiver ved Skanskas avdeling for klima, energi og bygningsfysikk.

– Skanska har nå brukt ulike tapeprodukter i en rekke passivhus-prosjekter siden de ble godkjent av Sintef Certification, og vi bruker kun de godkjente. Men vi håper det snart kommer flere løsninger, sa Mangor-Jensen.

e318505761
For selskapet har tape vært en viktig hjelp til å få ned lekkasjetallene i nybygg. (Foto: SIGA)

Skanska stiller egne og høye krav om lufttetthet og seniorrådgiveren viste til en imponerende forbedring fra 2006 og til dagens lekkasjetall som ligger under 1,0 (forskrift 1,5).

Erfaringer

Skanska opplever tape som et godt verktøy på kritiske punkter som dekkeforkanter, der de før har hatt de største lekkasjene. Horisontale skjøter i vindsperrer, vindussmyg og gjennomføringer er andre kritiske punkter.

Bruk av termograf er viktig for selskapet når de gjennomgår arbeid og lærer av prosjektene. Mangor-Jensen viste hvordan lekkasjer forhindes med tape på horisontale skjøter i vindsperrer og under vannbrettbeslag.

Men. Selv om vanskelige detaljer kan løses med produktene må teiping læres, understreket han. Tape kan ikke erstatte god prosjektering og selskapet ser fortsatt gjengangere der feil teiping oppstår – som skjøting av dampsperre foran dekkforkant.

Skanska er også spent på tapes holdbarhet, sa Mangor-Jensen og ga derfor ordet til Petra Rüther.

Tape: bestandighet og levetid

Forskningslederen ved SINTEF Byggforsk ga så salen en god innføring i godkjennelsen og sertifiseringen av byggetape. Hvorfor tar det så lang tid å teste tape for godkjenning?

Tape_Utsnitt_web
Hefting før og etter to uker i klimakarusellen og 24 uker varmealdring.

Svaret er at simulering av påkjenninger over flere tiår kan kortes ned mye – men tid må det ta.

For byggetape har SINTEF Byggforsk angitt en levetid på 25 år for produkter som er lett tilgjengelige og 60 år for de som ikke er tilgjengelige. Tilgjengelig menes her fremme i lys og luft. Særlig solstråling over tid er skadelig for tape.

Rüther påpekte at mye tape brukes feil og legges slik at små lekkasjer oppstår med en gang, for eksempel over skjøter, og da er levetiden for festemiddelet utløpt første dagen.

Prøveprogrammet testet to typer dampsperretape og to typer vindsperretape. Det ble tatt 1 750 prøvestykker og disse ble i en ni måneders testperiode utsatt for regn, frost og varme. Dette tilsvarte mange års bruk.

Før, under og etter testperioden ble prøvestykkenes såkalte T Peel, hefteverdi, testet.

Resultatene viste at tapene var gode produkter med varig heft. Damsperretape bør ikke utsettes for sollys og vann i byggeperioden, og vindsperretape tåler inntil ca 6 måneder med væreksponering.

På spørsmål fra salen avslutningsvis svarte Rüther at de har gode erfaringer med fuging mot vindsperretape, for eksempel i vindusåpninger, og anbefaler dette. Dette skulle de gjerne hatt med i dokumentasjonen.

Treoverflater gir energisparing

Treteknisk institutt har forskningsprosjektet WEEE Wood der tre og inneklima studeres.

Nå ville seniorforsker Kristine Nore presentere et av prosjektets resultater, som de på sikt håper kan få betydning for matrialbruk i boligers våtrom.

Forsøk på instituttet viser at ubehandlede treoverflater har et potensiale som naturlige varmevekslere. Fuktbuffringseffekten som treet har, frigjør varme veldig raskt og gir umiddlebar oppvarming ved behov.

(Foto: Treteknisk.no)
(Foto: Treteknisk.no)

Ved å senke temperaturen på bad med treoverflater (panel og himling) fra 23 til 20 grader, kan det oppnås en reell energibesparelse. Varmen og fukten når man dusjer frigis av treoverflatene når man kommer ut av dusjen, og bidrar til et varmere våtrom når man trenger det.

Nore sa at resultatene viser at fukt på bad kan utnyttes til en positiv ressurs i fremtiden. Innetemperatur på bad er som kjent en stor bruker av energi i boliger.

Årlig energisparing per husholdning med trebad har de beregnet til 296 kWh per bad i Oslo og 320 kWh for trebad i Tromsø.

Kanskje kan ventilasjonen i fremtidige våtrom også ivaretas med mer treoverflater og dampen som egentlig er energirik, mente forskeren. Med trebad kan fukt og klimatisering på våtrom kontrolleres naturlig, sa Nore.

Mange av tilhørerne fant presentasjonen spennende, men det var også mange spørsmål og innvendinger – slik det bør være på Bygningsfysikkdagen.

Er trefiberisolasjon fuktsikker?

Krav til lavere Co2-utslipp fra nye boliger gjør trematrialer til isolering aktuelt. Men hvor mye fuktpåkjenning tåler denne isolasjonen før det oppstår muggsopp, og er det bygningstekniske grep som kan tas for å minimere risikoen?

Forskningssjef Jonas Holme ved SINTEF Byggforsk presenterte resultatene fra testforsøk gjort i en masteroppgave fra NTNU, og gjorde

(Foto: Bygg og Bevar)
(Foto: Bygg og Bevar)

salen oppmerksom på at prosjektet var gjennomført med produsenten Hunton og delfinansiert av Innovasjon Norge. Hunton leverte mange av matrialene til forsøkene, som isoleringen i matter og løst og vindsperrene Hunton Vindtett 12 mm og 2 x 25 mm. Glava, Tyvek og Fermacell var blant de andre produktene som ble brukt i forsøkene.

Testen

Prøver av mineralull samt løs og fast trefiberisolasjon ble smittet med fire ulike arter muggsopp og så utsatt for ulike klimapåkjenninger i bindingsverksvegger med vindsperrer. Det ble simulert to vinterscenarioer med lavt og middels fukttilskudd, og ett vårscenario med lavt fukttilskudd.

Resultatene fra forsøksperioden viste forskjellene i fuktegenskapene til isolasjonstypene. Trefiberisolasjonen har høyere totalt fuktinnhold, men generelt lavere relativ fuktighet mot ytterside av vegg. Mineralullen har vesentlig raskere reaksjonstid på uttørking og oppfukting.

Begge isolasjonstypene nådde fuktnivåer som var kritiske med tanke på biologisk vekst.

Klarer seg godt

Konklusjonen var at trefiberisolering er et miljøvennlig alternativ som med rett anvendelse klarer seg godt mot muggdannelse. Utifra en såkalt LCA-analyse gir denne isoleringen et lavere samlet utslipp sammenlignet med mineralull.

Trefiberisolasjon har en sammenlignbar muggsoppresistens med andre trebaserte byggematrialer.

Løs trefiberisolering er litt mere muggsoppresistent enn faste matter, siden løs isolering er tilsatt borsyre som virker hemmende på soppveksten. Tykkere vindsperre gir positiv effekt.

Trefiberisolasjonen er mindre avhengig av innvendig dampsperre enn mineralull. Trefiberisolasjonene holdt et akseptabelt fuktnivå i bindingsverksveggene med de belastninger som ble testet i forsøket.

Trefiberisolasjon reagerer saktere på endringer i klimabelastninger sammenlignet med mineralull. Men over tid vil trefiberisolasjon og mineralull oppnå samme fuktnivå.

Du kan lese mer om resultatene i denne masteroppgaven fra NTNU av Erik Lunde.

 

Byggmesteren kommer tilbake med mer fra Bygningsfysikkdagen 2014 i bladet Byggmesteren neste år. Klikk her for å prøve fagbladet.

Alle som vil lese mer fra foredragene kan gå inn på Bygningsfysikk.no og Sintefbok.no der mange av presentasjonene og rapportene kan leses og lastes ned.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.