Det finnes flere ulike typer og det er viktig å velge riktig dampåpenhet (sd- verdi) på disse sjiktene for å hindre fukt i konstruksjonen.
Dampsperra hindrer fukttransport til konstruksjonen
Lufta inne i et hus blir fuktig fordi vi dusjer, vasker og tørker klær og lager mat. Dersom vi ikke hindrer den fuktige lufta å komme inne konstruksjonen, vil den kondensere (danne vann) inne i veggen der det er kaldere. Dette vil gi fukt i konstruksjonen, noe som kan gi råte og mugg dersom det ikke tørker.
Vanndamp forsøker å slippe ut av huset både gjennom diffusjon og konveksjon. Diffusjon vil si at den fuktige lufta prøver å fordele seg ut mot steder som har mindre fuktighet . Konveksjon vil si at den varme lufta stiger, noe som skaper et høyere lufttrykk opp mot taket.
Der vil vanndampen forsøke å unnslippe gjennom utettheter.
Dampsperras viktigste funksjon er å tette bygget og hindre luftlekkasjer. Det oppstår nemlig flere skader på grunn av dårlig lufttetting (konveksjon) enn diffusjon.
https://www.youtube.com/watch?v=GZcDU7kJFlE
Hvor damptett må dampsperra være?
Hvor mye damp som slipper gjennom et materiale angis ved sd-verdi. Sd-verdien oppgis i meter (m) og er materialets vanndampmotstand.
Jo høyere sd-verdien er, jo mer damptett er materialet. Sintef Byggforsk anbefaler at sd-verdien til dampsperra bør være minst 10 m, gjerne høyere.
Tett innerst og åpent ytterst
Dersom det til tross for at det benyttes en dampsperre med høy sd- verdi (> 10 m) og det tettes godt, kommer fuktig luft ut i konstruksjonen er det viktig at denne fuktigheten får mulighet til å tørke ut av veggen. Det vil si at det skal benyttes dampåpene materialer ytterst.
Samtidig vil man hindre kald luft utenfra å blåse inn i konstruksjonen og kjøle denne.
Dette gjøres ved å benytte en dampåpen vindsperre med lav sd- verdi ytterst i veggen.
Det har etter hvert blitt vanlig å trekke dampsperra inn i veggen og fôre ut for rørføringer. Dampsperra vil fortsatt være på den varme siden slik at det ikke vil medføre kondensering av vann i veggen, isolasjonstykkelsen på kald side bør være tre ganger så stor som på varm side.
En slik løsning vil også beskytte dampsperra mot hull som følge av gjennomføringer til stikkontakter, oppheng med mer.
https://www.youtube.com/watch?v=B8NkLhsUHFI
Hvor dampåpen må vindsperra være?
Vindsperra skal hindre luftlekkasjer utenfra og samtidig sikre at fuktighet kan tørke ut innenfra. Sintef Byggforsk anbefaler vindsperrer med sd-verdi på maksimum 0,5 m og gjerne mindre enn 0,2 m.
Som en tommelfingerregel kan vi si at vindsperra bør være 10 ganger mer dampåpen enn dampsperra.
I nye bygg bør vindsperra være enda mer åpen enn i gamle bygg
I nybygg er det en del fukt i materialer som det er viktig å få tørket ut. Det er derfor enda viktigere å velge en vindsperre med lav Sd- verdi i nybygg.
Dersom det benyttes asfaltplater eller OSB plater (sponplater) i nybygg bør det sjekkes at de har lav nok Sd-verdi da noen av disse har en Sd – verdi rundt 1 – 2 m.
Hvor finner du Sd-verdien?
Både når det gjelder dampsperre og vindsperre bør det velges et produkt som har teknisk godkjenning. I den tekniske godkjennelsen er produktet vanndampmotstand testet.
Som regel oppgis denne som Sd-verdi i m, men av og til som ”ekvivalent luftlagstykkelse” som er det samme som Sd-verdi, bortsett fra at den av og til oppgis i mm (millimeter) i stedet for m (meter). 1 000 mm = 1 m. Vanndampmotstand oppgis også som.
Oversikt over produkter med teknisk godkjenning fra Sintef finner du her
Damp- og vindsperrer finnes under produkttypen ”sperresjikt og membraner”.
Ha god kontroll på fukt dersom dampbrems benyttes som tettesjikt
Dampbrems er et tettesjikt med betydelig lavere Sd- verdi en dampsperrer (5 – 1 m). Tanken er at fuktighet skal kunne diffundere begge veier slik at fukt i konstruksjonen også kan tørke ut innover i huset.
Det er imidlertid større risiko for diffusjon av fuktig luft innenfra og utover i konstruksjonen enn motsatt vei. Dette er grunnen til at eksperter generelt ikke anbefaler bruk av dampbremser.
Dersom det skal brukes et slikt produkt er det avgjørende å ha god kontroll på ventilasjon og inneklima og utføre fuktberegninger.
Dampsperre, dampbrems eller ingen av delene?
Det må også tas høyde for at hus står i mange år og at bruken kan endre seg over tid. F.eks kan en sommerhytte som i dag ikke varmes opp i vintersesongen ende opp som helårsbolig.
Det er derfor viktig å tenke over dette særlig om du velger ikke å ha dampsperre eller du velger en dampbrems.
Velg en løsning som er robust også over tid og tar høyde for endrede bruksbetingelser.