Det å få en utenlandsk fagutdanning sidestilt med norsk tømrerutdanning, kan gi utøveren både rettigheter og status i arbeidsmarkedet. (Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Godkjenning av utenlandsk fagutdanning i Norge

Det har alltid vært en del utenlandske fagarbeidere i Norge. Noen av utdanningene deres ligner på den norske tømrerutdanningen, noen har store mangler, mens andre er en blanding av forskjellige fag, skriver fagsjef Øivind Ørnevik.

NOKUTs godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring danner grunnlaget for sammenligning. Jeg skal her ta for meg hva som avgjør om fagutdanningene kan sidestilles.

Les også: Fremtidens mesterutdanning i tømrerfaget

Aller først vil jeg presisere at en utenlandsk fagutdanning som sidestilles med en norsk etter godkjenningsordningen, ikke betyr at de er likestilte. Det betyr kun at den utenlandske utdanningen inneholder tilstrekkelig mange av de vesentlige elementene i det norske fagets læreplan, og ikke at utdanningene er identiske.

Hva som regnes som vesentlige elementer i tømrerutdanningen, vil jeg komme tilbake til i en senere artikkel om Fagfornyelsen.

Sidestillingens virkninger

Det å få en utenlandsk fagutdanning sidestilt med norsk tømrerutdanning, kan gi utøveren både rettigheter og status i arbeidsmarkedet. Spesielt hvis vedkommende behersker det norske språket godt nok til å kunne delta i en samtale (nivå B eller bedre i Det felles europeiske rammeverket for språk.) For det er mye en norsk tømrersvenn kvalifiserer til.

Først og fremst full fagarbeiderlønn som ansatt, men også det å kunne søke opptak til visse typer videreutdanning, etablere egen bedrift innen utførelse i tiltaksklasse 1, bli opplæringsbedrift og ta inn lærlinger i faget.

Med erfaring er det også mulig å bli faglig leder i bedriften der tømreren er ansatt.
Dersom bedriften jobber på offentlige prosjekter, vil personen kunne bidra til å fylle opp fagarbeiderkvoten i den kommunale innkjøpsavtalen, de stedene hvor en slik foreligger.

Godkjenningsordning fra 2016

Ordningen for vurdering av utenlandsk fagutdanning ble etablert av myndighetene i 2016, etter ønske fra partene i arbeidslivet, og utvides med jevne mellomrom. Den forvaltes av NOKUT som er underlagt Kunnskapsdepartementet (KD).

De to første landene i ordningen var Polen og Tyskland, som raskt ble utvidet med de tre baltiske statene. Fagutdanninger fra landene i ordningen, kan pr. i dag søkes vurdert opp mot 22 norske yrkesfag, deriblant tømrerfaget.

For at utdanningene skal kunne godkjennes som sidestilt, må kvalifikasjonen være formell og utstedt av en ansvarlig myndighet, den må være av minst 3 års varighet og inneholde minimum 1 års dokumentert praktisk opplæring.

Når NOKUT mottar en ny søknad, vil de først sjekke om dokumentasjonen er ekte. Deretter undersøker de om utdanningen ligger på nivå 4A i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), som er nivået til norsk fag- og svennebrev. Det vil si at den i stor grad må bygge på tilsvarende kompetanse. At kvalifikasjonen faktisk har en yrkesfaglige profil, er det mest avgjørende i godkjenning om sidestilling.

Deretter undersøker de om utdanningen har et faglig innhold som er tilstrekkelig likt det norske faget. For å vurdere dette benytter NOKUT seg av faglige sakkyndige som sammenligner den utenlandske læreplanen med den gjeldende norske læreplanen. Dette skjer etter at læreplanens innhold er oversatt til norsk ved hjelp av profesjonelle tolker. Korrekt oversettelse av sentrale faguttrykk er særdeles viktig i denne prosessen.

I de tilfellene en kvalifikasjon blir sidestilt, danner den presedens for ettertiden. Det vil si at søkere som har gjennomført fagutdanningen sin etter en tidligere sidestilt læreplan, vil få søknaden sin behandlet på samme måte. Like søknader vil med andre ord behandles likt, både godkjenninger og avslag.

Felles arbeidsmarked i Norden

Fagutdanningene i de nordiske landene er ikke en del av NOKUTs godkjenningsordning. Derimot eksisterer det en overenskomst inngått mellom landene i Nordisk ministerråd, som sier at Norden er å anse som et felles arbeidsmarked for arbeidstakere innenfor tariffbundne bedrifter i bygge- og anleggsvirksomhet. Noe som også er anerkjent og avtalt mellom partene i arbeidslivet i Norge.

Denne anerkjennelsen innebærer bl.a. at arbeidstakerne fra andre nordiske land skal behandles på samme måte som norske fagarbeidere når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Dermed er også mange av de sammenlignbare fagutdanningene å anse som likeverdige, selv om de ikke har blitt behandlet gjennom NOKUT-ordningen.

Tømrerfaget er i en særstilling i Norge målt mot de fleste andre land i Europa. (Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Når det gjelder tømrerfaget, er det som kjent et av Norges aller største fag. I Europa er det et middels stort fag, mens det internasjonalt er et lite fag. Dette skyldes først og fremst tilgang på råvarer i det enkelte land, men også klima og byggeskikk. Siden de nordiske landene har ganske like forutsetninger, og forstår hverandres språk, vil også forskjeller som måtte eksistere på tvers av landegrensene, raskt kunne jevnes ut i arbeidsfellesskap.

Fagutdanninger i utvikling

Enhver eksisterende fagutdanning har en gang i tiden blitt etablert av såkalte fageiere eller andre initiativtakere. Som oftest for å dekke et reelt behov i arbeidsmarkedet og samfunnet. Deretter har fagene hatt sin individuelle utvikling. De eldste av dem gjennom store historiske hendelser, industrialisering, produktutvikling, sammenslåing og oppdeling av fag, fagskilletvister og ikke minst reformer.

De siste tiårene har de aller fleste landene i vår del av verden hatt sine egne utdanningsreformer. Ofte med rundt ti års mellomrom, men dette har variert. Hva som påvirker en utdanningsreform, kan være så mangt. Ofte henger endringene sammen med samfunnets og fagenes naturlige utvikling, politiske idéer, men også påvirkning på tvers av landegrenser som f.eks. digitalisering og «det grønne skiftet».

Med utgangspunkt i det norske tømrerfaget og landene som er del av NOKUTs godkjenningsordning, har flere av utdanningene store forskjeller. Eksempelvis er dagens tyske tømrerutdanning (zimmerer) veldig lik den norske, mens den polske varianten (ciesla) har vært igjennom fire reformer de siste 40 årene. Hvor innslaget av forskaling, betong, mur, snekker og en del andre fag i læreplanene har variert i omfang. Dette forklarer hvorfor enkelte læreplaner får avslag, mens andre blir godkjent, selv om navnet på faget er likt.

Baltiske fagarbeidere som i dag er i slutten av 40-årsalderen eller eldre, gjennomførte fagutdanningen sin i det tidligere Sovjetunionen. Da Latvia, Litauen og Estland gjenoppsto som selvstendige nasjoner etter unionsoppløsningen i 1991, ble også fagutdanningene deres modernisert og tilpasset lokal tradisjon. Med relativt store forskjeller mellom landene, sammenblanding av flere yrkesfag, og med større eller mindre innslag av det norske tømrerfaget.

Llikevel ser det ut til at ordningene deres er godt gjennomtenkt. For dette handler om et lands behov for å tilpasse seg lokal byggeskikk, marked og bedriftsstruktur. Minst en av de baltiske statene har også etablert kortere, kompetansegivende varianter innen fagopplæring, som kan bygges på til fullverdig fagutdanning på et senere tidspunkt.

Behov, markeder og bedriftsstrukturer

I Norge er det mest vanlig at håndverksbedrifter spesialiserer seg på et enkelt fag. Eksempelvis har en typisk, gjennomsnittlig byggmesterbedrift 10-12 ansatte tømrere. I en del andre land er det ikke nødvendigvis slik. Bygges det f.eks. mest i mur eller betong, kan det være ønskelig med bedrifter som kan utføre arbeider innen flere forskjellige fag.

Det betyr ikke nødvendigvis at de ansetter håndverkere med forskjellige fagutdanninger. Det er mer vanlig at de legger flere fag inn i en og samme fagutdanning. Derfor er det heller ikke uvanlig å se læreplaner med innslag av både murerfaget, forskalingssnekkerfaget, malerfaget, snekkerfaget, tømrerfaget og elektrikerfaget på en gang. Sett med norske øyne er dette generelle bygningsarbeidere som kan «litt om alt», men som ikke nødvendigvis har lært noen av fagene fullt ut etter norsk tradisjon.

Øivind Ørnevik, fagsjef kompetanse i Byggmesterforbundet. (Foto: Byggmesteren)

Det er selvsagt opp til det enkelte land hvordan de vil innrette fagutdanningen sin, og de vil neppe gjøre noe som ikke fungerer bra lokalt. Utfordringen oppstår når den søkes sidestilt med utenlandske varianter. Litt av problemet med enkelte av disse læreplanene, er at de kan bestå av svært mye tekst. Helt opp til 200 tettskrevne A4-sider. Hvor hvert av fagene har blitt beskrevet inn som svært omfangsrike, selv om teoridelen av utdanningen kun er på 2-3 år i skole. Med andre ord er omfanget sett i forhold til tid også viktig å vurdere, i tillegg til det sannsynlige og faktiske innholdet.

Hva med landene utenfor Norden og NOKUTs godkjenningsordning?

Det er opp til arbeidsgiver om de vil kreve NOKUT-godkjenning eller ikke av en jobbsøker. For mange arbeidstakere vil det uansett være ønskelig med norsk fag-/svennebrev, og spesielt dersom fagutdanningen deres ikke kvalifiserer til sidestilling.

For språkkyndige fagpersoner som kommer fra land utenfor Norden, land som ikke inngår i NOKUTs godkjenningsordning, samt søkere som får avslag på sine søknader, finnes det flere veier til norsk svenneprøve i tømrerfaget. Dersom kandidaten har lang og allsidig erfaring innen faget, kan vedkommende benytte seg av praksiskandidatordningen. Andre muligheter er å søke videregående opplæring som voksen, eller inngå kontrakt om fagbrev på jobb.

For mer informasjon, se hjemmesidene til NOKUT og «Vanlige spørsmål om fag- og yrkesopplæring. Link:

https://www.nokut.no/utdanning-fra-utlandet/vanlige-sporsmalfyo/

Øivind Ørnevik representerer Byggmesterforbundet som sakkyndig i NOKUTs godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.