– Tømrerfaget trenger flere jenter – og gutter

– Hvordan skal vi få flere kvinner til å velge byggenæringen? spør BNL og inviterer til stor samling om løsninger 30. januar.

Det spørsmålet har Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus tenkt på lenge.

Les også: – Tømreryrket passer godt for kvinner og Flere kvinner i dansk byggenæring

Rollemodell og lærlingkontakt

I fjor ble tømrersvenn Mille Johnsen ansatt for å følge opp lærlinger, rekruttere og øke kjennskapen til tømrerfaget blant elevene i 9. og 10. klasser.

– Jeg har også startet en Facebook gruppe som heter KIT ( Kvinner i tømrerfaget ) med 73 medlemmer. Her skal vi føle et samvær med andre og vite at det er andre folk der ute som kan svare på spørsmål i gruppa. Samtidig får vi en del spørsmål fra jenter om tømrerfaget, slik at dette også er en gruppe for folk som vurderer dette, sier Johnsen.

Hennes vei inn i tømrerfaget er ganske typisk:

– Først gikk jeg helse- og sosial linja på Vg1 og så barne- og ungdomsarbeider på Vg2, siden det var den veien jeg ble pusha da jeg gikk på ungdomsskolen, forteller Johnsen som raskt skjønte at hun ville bli tømrer.

– Jeg hadde hatt det i bakhodet hele tiden. Pappa er byggeingeniør og broren min er tømrer, noe som nok ble avgjørende. Jeg kjente til yrket og hadde tillit til det.

Johnsen tok et omvalg og ble voksenlærling i tre og et halvt år. Hun var eneste jenta i klassen og i lærebedriftene.

– Men det var gøy! Som tømrer ble jeg alltid tatt godt imot av bedriftene. Det virker som mange firmaer er veldig positive til å få inn jenter – arbeidsmiljøet blir litt bedre, sier Johnsen.

Nå besøker hun 9. og 10. trinn på ungdomsskolene i regi av Oslo fylkeskommune, som en rollemodellene for yrkesfagene.

10 av 420 lærlinger

– Jeg tror det hjelper at jeg fronter tømrerfaget foran mange jenter. Men som rollemodell, snakker jeg for tømrerfaget uavhengig av at jeg er en jente, fastslår Mille Johnsen.

Opplæringskontoret har ca 420 tømrerlærlinger, hvorav ti er jenter.

– Det er ikke mange. Jeg må virkelig utfordre jentene ute på skolene, fordi de er skeptiske til yrkesfag generelt. Du merker at foreldrene har mye å si for skolevalget. Og så er det stor forskjell på skolene vi besøker: På noen skoler skal de fleste rett på studiespesialiserende, forteller Johnsen som vet å bruke de rette argumentene.

– Jeg forteller at jeg som 18-åring tok opp boliglån – ikke studielån. Jeg tjener egne penger fra første dag som lærling og har en annen selvstendighet enn studenter som må bo hjemme, spinke og spare.

Og så er det selve tømrerfaget.

– Jeg forteller elevene at det jeg gjør, alltid utgjør en stor forskjell. Jeg viser dem for eksempel før- og etterbilder av leiligheter jeg har pusset opp. Det gir en mestringsfølelse i motsetning til en kontorjobb der du sitter med en papirbunke som aldri minker. Som tømrer, ser du at du har oppnådd noe hver eneste dag, sier Johnsen.

Men på rådgiverens kontor på skolene, ser hun aldri noe materiell om tømrerfaget – mens Forsvaret, helsefagene og studiespesialiserende dominerer i hyllene. Her må det virkelig en holdningsendring til, understreker opplæringskonsulenten.

Må rydde i gamle holdninger

I år satser Opplæringskontoret sterkt på å rekruttere flere ungdommer til tømrerfaget i Oslo og Akershus. Daglig leder Harald Hansen mener at byggebransjen fortsatt har en ryddejobb å gjøre.

– Skal vi få det store volumet må vi også våge å takle holdningen om at dette ikke er yrker for jentene, sier Hansen.

Er det fortsatt sånn i 2019?

– Det er fortsatt noe av det. I noen bedrifter har man ikke fått tatt de nødvendige grepene som skikkelig do og brakkeforhold på prosjektene. Vi kan leve med at dette er felles, bare det er låsbart. På større byggeplasser er dette som regel i orden. Dette må vi gjøre noe med, sier Harald Hansen.

Samtidig understreker begge to at holdningsendringen er godt på vei.

– Vi så samme slappe innstilling til HMS før. Nå er det helt andre holdninger her, så dette kan vi også endre på, fastslår Hansen.

– Jeg tror ikke det så mye harrykultur igjen og jeg opplevde aldri noe sånt i de tre bedriftene jeg jobbet i. Men jeg husker godt en lærling jeg besøkte på vinteren. Han ville ha møtet vårt utenfor brakka, men vi gikk inn og der var det dameplakater på alle vegger. Han syntes det var ganske kleint, ler Johnsen.

Jentene og lærebedriftene

Ser Johnsen og Hansen noen felles trekk ved jentene som søker seg til tømrerfaget i dag?

– Alle har en i familien eller en bekjent som er tømrer. Det går igjen. Sånn var det jo for meg også, med en bror som er tømrer, forklarer Johnsen.

– Før hadde man et bilde av at de kvinnene som klarte seg i byggenæringen, var robuste og kunne bane seg vei. Nå har vi alle typer jenter fra fysisk sterke til veldig feminine. Samtidig tenker jeg at vi burde jobbe enda mer med de andre, de som ikke kjenner til byggenæringen eller har noen i familien der fra før av, sier Harald Hansen.

Hvordan er lærebedriftene som tar inn jenter?

– Det er ikke noe spesielt ved dem. Men alle som har hatt jenter i lære, melder tilbake at de gjerne vil ha jenter igjen. Lærebedriftene synes ikke det var noe mer utfordrende enn gutter – det har vi aldri hørt. Jentene er lette å få ut i læra, sier Hansen.

– Jeg har snakket med flere bedrifter som først sa at de ikke trengte noen lærling i år, men når de hørte at vi så etter plass til en jente som bor rett ved bedriften – da kan hun sende en søknad! Jeg hadde aldri noe problem med å finne jobb som tømrer, sier Johnsen.

Opplæringskontoret for tømrerfaget skal delta på BNLs samling om rekruttering av kvinner i byggenæringen på onsdag. Både Mille Johnsen og Harald Hansen tror det er mulig å få flere kvinner til tømrerfaget, men det vil ta tid.

– Det er som JM og andre entreprenører har sagt: Byggebransjen må rekruttere nok kvinner til at vi kommer over en viss grense. For da blir ikke dette spesielt lenger. Dit må vi komme. JM har et ambisiøst mål om 20 prosent kvinneandel innen 2030. Vi skal strekke oss mot det samme i enkelte tømrerbedrifter, sånn at vi får noen gode eksempler, sier Harald Hansen.

Mille Johnsen tror at jentene vil komme om de får saklig informasjon om tømrerfaget og behandles seriøst som tømrerlærlinger – og ikke som «hun ene jenta».

– Veldig mange av jentene vi snakker med, vil ikke ha det fokuset at hun er interessant siden hun er jente i tømrerfaget. Vi er i ferd med å snu på rekrutteringen, men vi må få flere jenter til å velge yrkes- og tømrerfaget først. Mange av jentene vi har i dag, går nå et voksenløp. De kommer inn i byggenæringen på et seinere tidspunkt. Da har de gjort opp sin egen mening og tatt et nytt valg. Det riktige valget, sier opplæringskonsulent Mille Johnsen.