2017 ble et nytt rekordår for Byggmesteren på nett med oppunder en million sidevisninger! Takk til alle fagfolk og ildsjeler som engasjerte seg, tipset oss og delte sin fagkunnskap med andre utførende i året som gikk.
Dette var fjorårets mest ti mest populære nettartikler:
1. Mye nytt i TEK17
Når endringene i TEK-en endelig ble lagt ut, ville mange orientere seg om en av «de største forenklingene i plan- og bygningsloven noensinne» ifølge kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Nyhetssaken som ble mest lest i 2017 finner du her.
2. – Nye hus tåler ikke å stå ute
Mycoteam rykket ut og advarte mot manglende takutspring og andre bygningsdeler som «ofres» ved bruk av moderne design. Den advarselen vant gehør hos veldig mange.
Les om hvorfor moderne hus bekymrer Mycoteam her.
3. Lanserer egen ovaldrill
Snekker Tom-Arild Bekkeheien tok ut patent på sitt eget spesialverktøy, Hola Oval og er nå å treffe på byggevaremesser landet rundt. Den første omtalen av hans løsning finner du her.
4. Trespiker som skytes med pistol
Har du nytenkende løsninger for tømrere, vil mange av Byggmesterens lesere vite mer! Spikerne av bøk fra Lignoloc skytes med egne pistoler fra Fasco og er velegnet for bruk i limtre og som erstatning for festeplugger i krysslimtrevegger (CLT), tregulv, gjerder og møbler.
Les mer om trespikerne her.
5. Har dagens byggemåte gått ut på dato?
Byggmester og bygningsbiolog Piet Jensen har bygget over 80 boliger med alternative matrialer og metoder. På sin grundige måte har fagmannen gått foran for å tenke nytt om ensidig bruk av isolering med mineralull og diffusjonstette ytterkonstruksjoner. Diskusjonen han tok initiativ til, pågår fortsatt på Byggmesterens Facebookside.
Kronikken hans leser du her.
6. Glemt HMS-kort? Minst ti tusen i gebyr
Da Arbeidstilsynet varslet om det nå ville bli mye strengere reaksjoner ved brudd på plikten til å ha HMS-kort, reagerte mange av Byggmesterens lesere. De fleste syntes at dette var i overkant strengt – men også nødvendig.
Kan gebyret ha en preventiv effekt? Les saken her.
7. – De useriøse har overtatt rehabmarkedet
2017 ble året da storsamfunnet virkelig fikk åpnet øynene for de useriøse tilstandene i deler av byggebransjen. Mange kommuner og offentlige innkjøpere skjerpet inn sine rutiner og regelverk. Men i privatmarkedet?
– Det er et konglomerat av ulike folkeslag som flyr rundt og skal fikse huset ditt. De færreste har papirene i orden. Jeg skjønner ikke at folk er villig til å ta så store sjanser. De useriøse aktørene har stjålet 70 prosent av rehabiliteringsmarkedet, sa regionalt verneombud i Oslo Anders Johnsen.
Les saken her.
8. Må forby løsarbeid i bygg og anlegg
«Mens 80% av utførende arbeidere på byggeplasser i Oslo er ansatt i bemanningsbyrå eller underentreprenør, forbyr Tyskland nå innleie av bemanning i bygg- og anleggsbransjen», skrev Åsmund Østvold, Espen Lynghaug og Eivind Andersen i sin felleskronikk fra 28. april ifjor.
Debatten om innleie fortsatte resten av året og ble rødglødende under valgkampen. Denne gangen vant ikke venstresiden fram med sine forslag om forbud mot innleie, men mange leste kronikken og de fleste vil nok være enig i konklusjonen:
«Vi trenger myndigheter til å bryte dette spillet og stille krav ved offentlige anskaffelser til en høy andel fast ansatte, faglærte og lærlinger.»
Kronikken finner du her.
9. Sentral godkjenning: Ikke krav om egne ansatte med fagbrev
I november kom Direktoratet for byggkvalitet ut med et varsel som virkelig overrasket: Fra 1. oktober 2017 kan foretak med faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå få sentral godkjenning som utførende uten å ha egne ansatte med fag-, svenne- eller mesterbrev.
Direktoratet hadde visst vært for strenge og måtte fire på kravene til sin frivillige godkjenningsordning. Om det gir ordningen økt tillit blant seriøse firmaer i 2018, skal være usagt men mange leste om saken her i Byggmesteren først.
10. Dibk svarer om oppkant-kravet
Fagkonsulent Nils Jørgen Brodin i Byggmesterforbundet reagerte da han finleste veiledningen til TEK17 om våtrom. Her sto det nå at det er en preakseptert løsning for våtrom at gulvet avgrenses med en oppkant som skal være minimum 25 mm.
Samtidig er tilgjengelighetskravet maksimum 25 mm høy terskel.
– De to kravene krasjer, mente fagkonsulent Brodin.
– Det sier seg selv at man ikke kan prosjektere en løsning etter en preakseptert ytelse uten noe rom for avvik på utførelsen.
Den oppkanten ville mange fagfolk lese mer om.