Mye fuktighet på veggen fører til soppvekst og misfarging. Særlig nye hus er utsatt. (Foto: Mycoteam)

– Nye hus tåler ikke å stå ute

Nye norske hus tåler ikke vær og vind like godt som eldre bygninger. Enkelte nybygg kan begynne å råtne etter tre til fem år, advarer forskere.

I dag bygges norske hus gjerne i funkisstil, med miljøvennlige materialer og med god energisparing.

– I utgangspunktet er alt dette positivt, men summen er en veldig økt belastning på fasaden, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Les også: Ubehandlete trefasader

Mangler takutspringet

Rådgivningsselskapet Mycoteam utfører inspeksjoner med tanke på fukt, mugg og råteskader i boliger, næringsbygninger og offentlige bygninger. Jenssen er bekymret over utviklingen i byggebransjen.

– En rekke nye norske hus tåler rett og slett ikke å stå ute, sier Jenssen.

Hus med funkisutseende mangler ofte en viktig detalj, nemlig takutspringet.

– Et takutspring på 20-30 centimeter gir en veldig god beskyttelse for fasaden. Når det mangler, vil vannet renne ned langs veggen og øke faren for sopp- og råteskader etter få år, sier Jenssen.

Bedre isolasjon i veggene holder stua god og varm og krymper strømregningen. Men utvendig er husene kaldere enn før.

– I gamle dager tørket ytterveggen av seg selv når man fyrte innendørs. Moderne hus er så godt isolert at ytterveggen forblir kald og våt lenger enn før. Både trehus og murhus er mer utsatt for skader når ytterveggen ofte er våt, sier Jenssen.

Mye fuktighet på veggen fører til soppvekst og misfarging. Etter hvert kan murfasader sprekke, og trefasader kan råtne.

 

Dårligere maling

Maling og murpuss skal beskytte ytterveggen mot naturkreftene. Men mange av de nye produktene er ikke gode nok, mener Jenssen, og får støtte fra Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

– For å gjøre malingen mer miljøvennlig, har pålagte restriksjoner og direktiver ført til at produsentene har måttet fjerne noen effektive, men miljøskadelige, stoffer. Selv om det jobbes intenst med nye kombinasjoner som står seg mot sopp, er dagens maling ofte mindre holdbar enn den vi hadde på 1970-tallet, sier treteknolog Lone Ross Gobakken ved NIBIO.

Noen velger å ikke male huset i det hele tatt. Fasader i ubehandlet tre er trendy, men skaper nye utfordringer.

– Man må ha mye høyere kvalitet på utførelse og detaljering når man velger en umalt fasade. Alle detaljer må være perfekte og materialvalget må være riktig, ellers risikerer man at veggen blir for våt og begynner å råtne, sier Gobakken.

De som har murhus velger ofte tynne murpussystemer som de ikke kjenner egenskapene til.

– Resultatet kan bli at fasaden får begroing og blir stygg. I verste fall sprekker murpussen i skjøtene, sier Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Råtner om få år

Mange tar sjanser når de velger materialer til fasaden. En typisk feil er at det som i utgangspunktet spesifiseres til «kjerneved» har store innslag av yteved, fordi ren kjerneved av furu er kostbart.

– Jeg ser mange nye høyhus kledd med furu, der 30 prosent av bordene er yteved, som har dårligere materialkvalitet enn kjerneved. Når disse husene også mangler takutspring, kan det ikke gå bra. Jeg tipper at kledningen på disse husene vil begynne å råtne etter tre til fem år, sier Jenssen.

Folk som skal bygge hus i dag er opptatt av god utsikt. Derfor bygges det gjerne på mer værutsatte steder enn før. Samtidig fører klimaendringene med seg mer nedbør og vind i årene som kommer.

– Det er lett å skylde på klimaendringer, men det går minst like mye på valg av materialer, maling og husets utforming. Husfasader tåler mindre i dag enn tidligere, sier Jenssen.

 

 

21 kommentarer til “– Nye hus tåler ikke å stå ute

  1. Ikke uventet.
    Årsakene til deler av dette har en jo sett utviklingen av – over tid.
    Noe av det som her nå påpekes er nok forhold som mange fagfolk har hatt klare formeninger om, men trenden har vel vært – å hevde annet enn det som er «nytt og moderne» som bra og langsiktig klokt – da er en bakstreversk og lite innovativ.
    En del av dette er nok og av for dårlige luftemuligheter bak ytterkledningen.
    Ofte har en sett at selv om lektetykkelsen (luftlaget) er der, er det dette dessverre godt tettet både nede og oppe i spaltene – slik at både nødvendig overtrykk er borte og at ikke heller en del av temperaturforskjellen kan luftes vekk.
    Slik skapes ofte og en fuktighet på innsiden av ytterkledningen som ikke burde vert der.
    Utførelsesviten om dette er nok ikke særlig til stede hos de mer eller mindre montørkyndige som i vår moderne verden setter opp hus.
    Mulig ikke heller hos de som planlegger og konstruerer.
    Salig i min tro om hva som er bra – og mindre bra.
    Arne

  2. Mycoteam og Kolbjørn Mohn Jenssen har selvsagt helt rett i betraktningene rundt fukt, økende isolasjonstykkelser og minkende takutstikk. Pressemeldinga ga inspirasjon til noen korte utfyllende kommentarer.

    FUNKIS
    Store og mindre bygg får idag merkelappen funkis etter det svenske kortordet for stilarten funksjonalisme (fønkis). Funksjonalismen utviklet seg i Europa og USA på 1920-tallet og spredde seg raskt til resten av verden. Stilen var nært knyttet til utviklingen av moderne byggematerialer og byggemetoder med stikkord stål, armert betong og glass. Man var nå istand til å bygge større, dristigere og helt annerledes enn tidligere. En av mange gjennomgående detaljer i disse betonghusene var at raftpartiet mellom ytterveggen og det flate papptekkede taket, ble utført uten gesims – det vil si «takutstikk».

    SKJØNNHET
    Stilen var en utpreget arkitekturstil med vekt ikke bare på det tekniske og moderne, men også på skjønnheten. Grunnlaget var at en funksjonell form er en vakker form. Etterhvert verdenskjente arkitekter, overlot fantastisk vakre bygninger til ettertiden. Sånn var det også i Norge. De stilrene bygningene i funkis-stil ble bygget i armert betong – ofte med spennende fargekomposisjoner både utvendig og inne.

    BYGGMESTERFUNKIS
    I Norge og andre land utviklet det seg en «folkefunksjonalisme» eller «byggmesterfunkis» for mindre bolighus. Her var hovedmaterialet tre og ikke betong. Utformingen ble her gjort av byggmesteren selv på grunnlag av mange formelementer fra den ekte funkisen: Slake tak, vindusbånd, hjørnevinduer uten sprosser, bueformede vegger, kompakt bygningskropp osv.

    FUNKIS = STORE TAKUTSTIKK!
    Det som skiller byggmesterfunkisen fra arkitektfunkisen er bruken av tre som hovedmateriale, og at gesimsene eller takutstikkene er store men samtidig smekre. Store gesimsutstikk var også blitt vanlig i trehus bygget i sveitser- og dragestil i årene for funksjonalismen gjorde seg gjeldende.
    De store beskyttende takutstikkene i folkefunkis av tre, mener jeg er en naturlig konsekvens av stilarten selv: Vektleggingen av det funksjonelle, det tekniske, materialegenskapene – og at det funksjonelle gis en egen estetikk.

    MODERNISME
    Å kalle moderne trehus med flate tak og manglende gesims for funkishus eller lignende, er i beste fall misvisende. Uansett viser begrepsbruken at man ikke har forståelse for funksjonalismen som stilart i arkitekturen. Samtidig: Moderne trehus uten gesims utført på en teknisk høyverdig måte, kan også være stor byggekunst dersom man tar hensyn til det lokale klimaet.

  3. Et eksempel på produkter som ikke tåler å stå ute er rimelige ytterdører. Her har byggevarehusenes iver etter å være billigst, ført til en forsøpling av markedet med dører som ikke tåler å stå ute. Leser du produktdokumentasjonen er det flere produkter som ikke bør utsettes for fukt. -Men det kalles fortsatt ytterdør. Skal du ha en dør som tåler å stå ute må du velge en «ekstremdør». Heldigvis tilbys det også solide gode ytterdører, og det er viktig å skille mellom prisen på et produkt, og verdien på et produkt.

  4. Forsking av austlandsteoretiker. Utstikk kom ikkje på Vestlandet før rundt 1870 med Sveitserboligen. Før den tid var alle hus utan utstikk. Kikk på boliger ved fyrlykter. Utstikk er jo det som rotner.
    Er nok andre ting som føre til råteskader. F.eks det å montere kvit eller imp klenning utan beis eller maling før montering. Min far som fekk Svennebrev i 1952 var sterkt mot lufting. Ser på hans boliger frå 50 og 60 talet utan lufting bak klenning står klenninga på dei fleste husa like fin. Enten om dei er kvite eller svarte. Lufting bak klenning som føre fuktig luft med seg er nok langt verre enn manglende utstikk. Kva beskytte utstikk på Vestlandet når regnet ligg horisontalt?

  5. Ingvar: Det at kledningen ikke var luftet på 50-tallet gikk sikkert bra så lenge det ikke ble isolert 20cm i veggen. Som det blir nå.

  6. På 50 talet var det lite isolasjon. På 60 talet 10cm og min far byrja i 1972 med 15cm isolasjon og null lufting. Huset står fortsatt med stående klenning med kvit beisa klenning. Altså ikkje trykk imp. Den er heilt frisk og fin. Huset står ikkje langt frå der eg bur. I 1979 når eg var ferdig utdanna byrja me litt med lufta klenning. Utlekting har me jo alltid utført.

  7. Ett spørsmål:Om man ønsker en ytterkledning av ett materiale,som ikke trenger behandling-hva velger man da? F.eks epå ei hytte nær havet…

  8. Sibirsk lerk holder seg bra, men må skrus med syrefaste skruer

  9. Ja dette er ting jeg har snakket om i mange år – delvis til døve ører.
    Dagens arkitekter forstår seg heller ikke på dette eller norsk klima – forstå det den som kan. Bygg etter sveitserhusprinsippet og mye er gjort !

  10. Ingvar: Uansett om det er riktig eller ikke det du hevder her, å bruke ett hus som din far har bygd som dokumentasjon går nok ikke. At det står ett og annet hus igjen rundt omkring kan ha helt tilfeldige årsaker, som klima på plassen huset står på, kvaliteten på materialene i akkurat dette huset osv. At husene ble bygd uten takutstikk i gamle dager behøver jo heller ikke å bety at det er den beste løsningen i dag.

  11. Vi bor i et tilnærmet sveitserstil hus med stort takutstikk. Her på vestlandet opplever vi nesten aldri at det regner uten at vinden fører til regnet blåser rett inn på treveggen. Altså omtrent like ofte eksponert for regn på veggene som de fleste funkishusene i nabolaget. Det er bygget i 1930 tallet og har ikke tegn til råte. Tviler på takutstikk har noen betydning her i området, men veggene er selvsagt malte, om det spiller en rolle.

  12. Dette har vel de fleste tømrere i norge vist lenge. Økt luft tetthet, tak uten vinkel og dårlige materialvalg. Det er vel og bra med energi sparing og miljø. Spørsmålet er hvor miljøvennelig det er å bytte kledning og annet hvert 10 år. Kommer hvertfal til å bli mye arbeid i fremtiden for oss. Så får arkitekter og ingeniører finne på noe annet lurt videre.

  13. Nå er det nok vel så ofte materialer og ikke bare byggeskikk det står på også. Ser det blir nevnt Sibirsk lerk som et klokt valg dersom man ønsker ubehandlet kledning på en værutsatt hytte. Joda, Sibirsk lerk KAN være et godt alternativ, men da om den er av god kvalitet. Forbrukere blir ofte forledet til å tro at «dette er bra» og «dette er mindre bra» på helt feil grunnlag og kan fort ende opp med f.eks sibirsk lerk av dårlig kvalitet fordi de tror «lerk er lerk». Sibirsk lerk er jo kun en tresort og sier ingenting om vekstforhold eller land og dermed også kvalitet. Det er jo et kjent problem at mye av dagens materialer ikke holder mål jamført eldre trehus. Tenker da spesielt på importert, hurtigvokst tre etc.

  14. Bra skrevet Knut… Og veldig riktig.
    Som en skriver her, tror han ikke takutstikk betyr noe for fuktpåvirkning, det blir jo veldig feil.

  15. Sibirsk lerk. Spør ein selger i Optimera om dette. Dei auste det ut for ti til femten år sidan. Nå råtner det tilsvarande. Eg har aldri montert dette. Hatt null tru på det. Her hadde eg rett, men rekna som tullebukk. Sjølvsagt at ein arkitekt med høg utdannelse kan meir. Nå toer dei sine hender og har null ansvar. Kvit klenning som er beisa før montering er bra. Keboney og. Alt anna fungere ikkje langs kysten.

  16. Her er det mange faktorer som spiller inn og jeg mener at de viktigste kan være kvaliteten på det du monterer og de klimatiske endringene og tilpasningen til byggverk på stedet. Jeg tror heller ikke de nye «stilartene» som er utviklet i de seneste åra vil gi oss noe mer eller mindre råteskader statistisk enn det har vært tidligere ift antall bygde boliger.
    Kan være både tilfeldigheter og dårlig kunnskap ift lokale tilpasninger når det går gærnt, det gjelder å kjenne til hva som «funker».
    Dårlig tilpasning av bygg på geografiske vanskelige steder kan være en utfordring hvor lokalkunnskap stadig vannes ut pga. pris, estetiske ønsker, kommuner som blir pressa for å øke skatteinngang, boligtetthet etc.

  17. For alle del ikke begynn å gjøre husene mer motstandsdyktig mot vær og vind, det er sikkert bestemmende myndigheter i mot, for da trenger vi ikke å rehabilitere husene etter 5_10 år for å sysselsette mer fler bygningsarbeidere. For at nye hus kan være (helsefarlige) er ikke nytt de er for tette, men det nyter jo helsevesenet godt av, mer arbeidsplasser. Vi må desuten åpne dører og vinduer mer for å få frisk luft inn, og da må vi bruke den energien vi sparte med alle isolering i vegger gulv og tak, så regnestykket går i 0 samtidig som byggekostnadene har steget kraftig.
    M.a.o. vi mister mange arbeidsplasser med å bygge hus som varer i 60-80 år kontra ca 10 år, det er mange årsverk det.
    Tor Inge

  18. Ein god diskusjon. Men hvorfor må vi bygge tre hus?
    Bygg i stål og betong. Tiden går fasaden består

  19. Hm tja må sei en INT diskusjon , fines nok ikke et fasitsvar på feltet . Men min erfaring med funkis og materialvalg , siberk lerk , royalbehandlet kledning og overflate behandling , så er nok midt svar kryss lufting eller og selvfølgelig meget god kvalitet på materialene , er de som er viligg til å betale d ekstra.kostnaden , dette medfører veldig få , men da kommer holdbarheten og . Overflate behandlet siberk lerk i kystnære strøk med mye regn ikke problem med god lufting og god kvalitet så erfaringa mesig så er sibirsk lerk 3 /4 ganger mere holdbare en andre materialer uten overflate behandling og på sikt så er d mange kroner spart på husets levetid

  20. Savner fokus på densitet på gran. Seinvokst gran trekker mindre fukt:gran kvaliteten faller og malingskvaliteten faller – da blir det viktigere å sortere ut den beste grana til kledning, eller…? Ubehandla seinvokst gran holder sjøl i Bergen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.