Myndighetskravene fremmer ikke gode boliger

Saksbehandlingsforskriften (SAK 10) krever at alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral godkjenning, skal ha skriftlige rutiner for kvalitetssikring som tilfredsstiller krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Krav til kvalitetssikringsrutiner har som formål å sikre oppfyllelse av krav til kvalitet i konkrete tiltak.

Gjennom å ha jobbet i eneboligbransjen i 30 år, stiller jeg meg spørsmålet om dagens system for kvalitetssikring er rett medisin for å sikre god kvalitet for småhusbygging. Etter min mening burde kravene til rutiner og dokumentasjon vært forenklet og vært delvis erstattet av fysisk kontroll ute på byggeplassen.

 

Les også: Ta grep om godkjenningsordningen nå, DIBK!

 

 

 

Seriøse søker godkjenning

Slik jeg opplever den, er dagens situasjon at seriøse aktører, som vi ønsker å være en del av, søker om sentral godkjenning. Denne ordningen oppleves i dag som byråkratisk, både hva gjelder søknadsprosessen og  påfølgende tilsyn fra DIBK. Tilsyn fra DIBK handler om verifikasjon av kravene gitt i SAK 10 § 10, altså mest om kontroll av papirer, sjekklister, underskrifter og rette formuleringer i rutiner, ofte med juridiske og akademiske ord og vendinger som er lite tilpasset vår målgruppe.

Etter å ha besøkt enebolig-byggeplasser rundt i hele landet gjennom mange år, og vært involvert i mange tilsyn fra DIBK, kan jeg ikke se noen direkte sammenheng mellom kvalitet på boligene vi bygger og de «papirkrav» som stilles til dagens krav om kvalitetssikring. Krav til håndverksmessig god utførelse med tilsyn ute på byggeplassen, er nesten fraværende. Mange av våre byggmestre føler stolthet over å bygge kvalitetsmessig gode boliger, men frustrasjon over «papirbyråkratiet».

 

Les også: Trøndere vurderer godkjenningsboikott

 

Også utførelse papirsjekkes

Selv tilsyn som gjøres på ansvarsretten «Utførelse» foregår inne på kontor med kontroll av «papirer og rette underskrifter» uten at tilsynsmedarbeiderne en gang er ute på byggeplassen. Ofte er tilsynsmedarbeiderne uten særlig byggeteknisk utdannelse.

Dagens ordning er også fordyrende for boligbyggingen og harmonerer i så måte ikke med myndighetenes målsetting om mer kostnadseffektiv boligbygging.

 

Risikerer ikke tilsyn

De mer useriøse aktørene i boligmarkedet velger ikke sentral godkjenning. De velger ofte den nye måten å søke på ved kun å erklære ansvarsrett, uten noen form for godkjenning i kommunen, og med svært liten sannsynlighet for lokalt tilsyn fra kommunen. På den måten har det aldri vært lettere å være «juksemaker» enn i dag.

Dette er systemet som i dag skal være medisinen for god kvalitet og seriøsitet av at lovmessige skatter og avgifter betales og at arbeidsforhold til ansatte er ivaretatt.

 

Les også: Grunn til å være skuffet over godkjenningen

 

Færre fordeler ved godkjenning

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor man i dag bør søke om sentral godkjenning, med så få fordeler i forhold til det som oppleves som ulemper. Et spørsmål som det med dagens ordning blir vanskeligere og vanskeligere å svare på. Man får tillatelse til å bruke et godkjenningsmerke som man kan bruke på biler, kontor, brevark etc., men prisen man betaler er høy i form av mye byråkrati og tidsbruk på krav som ofte ikke oppleves å ha noen kvalitetsmessige effekt, og som samtidig er fordyrende sammenlignet med dem som kun velger å erklære ansvarsrett.

 

Hva som skaper kvalitet

Det foregår for tiden en debatt om de godkjenningsområdene for sentral godkjenning vi i dag har i SAK 10 er de rette og hvilke kompetanse man bør ha for å kunne søke på et gitt ansvarsområde. En viktig debatt, men hoveddebatten burde dreie seg om hva som skaper kvalitet og seriøsitet. Hva gjør for eksempel våre naboland på dette området? Har de samme utfordring med byråkratisering av byggesaksbehandlingen.

 

Det jeg ønsker meg er:

  • Et system som er likt for alle, – ikke to ulike systemer som i dag
  • Et lovpålagt kommunalt tilsyn som ikke bare sjekker papirer, men som fysisk møter opp ute på byggeplassen for med selvsyn å kunne konstatere at byggeteknisk utførelse er i henhold til prosjektert materiell, TEK, og god byggeskikk
  • Et kommunalt tilsyn som fører tilsyn med at  det betales lovpålagte skatter og avgifter og som avdekker «juksemakere», slik at det blir like konkurransevilkår.
  • Krav til kompetanse for godkjenningsområder, men hvor langvarig praksis verdsettes like mye som antall formelle studiepoeng fra skolebenken
  • At foretak som utfører ansvarsbelagte oppgaver, selv skal påta seg ansvarsrett, og ikke slik som i dag hvor det er mulig for en aktør å utføre, mens et annet firma kan påta seg ansvarsretten.

 

En slik ordning, med et mer aktivt og praktisk rettet kommunalt tilsyn i stedet for en frivillig ordning med sentral godkjenning, måtte kunne finansieres gjennom Byggesaksgebyret, og ville antakelig både samfunnsmessig og for den enkelte ansvarssøkende være rimeligere enn dagens ordning.

 

8 kommentarer til “Myndighetskravene fremmer ikke gode boliger

  1. Dette forslaget fra Mesterhus og Arve Solheim kan vi i Byggmestrenes takseringsforbund støtte fullt ut, Endelig er det noen av de store aktørene som tør å si noe om dagens ordning. Få inn de små byggmesterbedriftene/håndverkerne med på neste revisjon av regleverket mht godkjenningsordninger.
    Mer fokus på fagmessig utførelse på byggeplass og mindre skjemavelde.

    Våre bygningskyndige takstmenn får ofte oppdrag (av privatkunder og utbyggere) der det ikke er samsvar mellom hva som skulle vært utført og hvordan resulatet ble. men likvel godkjent med byggesak og ferdigattest

    Lars Einar Ulriksen
    Byggmestrenes takseringsforbund
    fagsjef og byggmester

  2. Er det virkelig noen som ser byråkratiet og papirakrobatene? det var på tide. Og hva med kommunale sakshandsamere og kommunen? Dette er ofte ikke folk med hverken praktisk bakgrunn eller erfaring over tid, og de har heller ikke selv papirer som sentral godkjenning , noe disse burde ha !!!! Kommunen er etter mitt skjønn bare arkivplass og ofte med enkeltpersoner i sakshandsaming som slett ikke kan leksa om saksbehandling.
    jeg har selv erfart at personer uten hverken lokal eller sentral godkjenning sender erklering om sine papirer men har ingen.
    Dette går gjennom og ingen sjekker. Helt enig med Lars Einar Ulriksen.
    Selv har jeg nå 50 år innen faget.

    Arne O Myklebust
    Byggmester og takstmann

  3. Veldig godt skrevet !

    Med dagens situasjon møter vi et byråkratisk tungt system, som er svært krevende for en mindre til mellomstor aktør å etterleve til siste paragraf. Gode interne rutiner er en forutsetning og viktig for å kunne levere kvalitet «ute», men fokuset burde i større grad flyttes ut til der det faktisk utføres byggearbeider.

    I dag oppleves det som at de som går under radaren kan gjøre akkurat som de vil, mens de som prøver å ha ting på «stell» i form av f.eks godkjenningsordningen får en nesten umulig oppgave å innfri i forhold til kontrollerende myndigheter.

  4. Er tidliger byggmester selv, jobber nå i kommunen som byggesaksbehandler. Er personlig motstander av den nye «forenklingen» som kom i regelverket ved at det skal erklæres ansvarsrett. Dette fører til at hvem som helst kan erklære ansvarsrett for de områdene de vil. Når de tidligere søkte om ansvarsrett, så ble det tatt en vurdering på om de hadde tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre sine ansvarsområder. Da hadde vi i kommunen en mye bedre kontroll på at jobben ble gjort av en seriøs aktør med tilstrekkelig kompetanse. Nå når hvem som helst erklærer, så har vi ikke mulighet til å kontrollere alle. Å er det noe som virkelig krever ressurser er det å gjennomføre tilsyn. Å da er det i hovedsak papirer som kontrolleres, bygg blir ikke noe bedre som følge av endriger for ansvarshavende. Det kunne heller vært en ordning der firma har kunne forhåndsgodkjenne seg, noe tilsvarende som i dag med sentral godkjenneing. Men med endringer i godkjenningsordningen. I tiltakene de har påtatt seg ansvaret, så har det kunn blitt foretatt en sporadisk kontroll. F.eks 5-10% av tiltakene, da med kontroll av både utførelse og enkel prosjektering. Mens for tiltak firma kun har erklært ansvarsrett har det vært krav om en uavhngigkontroll funksjon både for utførelse og prosjektering. En slik kontroll er noe enten kommunen eller et ansvarlig foretak har måtte gjennomført. Det har åpnet opp for at alle har muligheten for p gjennomføre tiltaken. Men de klar over at det skL kontrolleres etterpå. Mens de med tilstrekkelig kompetanse og forhåndsgodkjenning ikke blir kontroller så ofte.

  5. Problemet med all denne dokumentasjonen som kreves idag er at det er jo ikke dette vi handtverkere ønsker å drive med. Vi skal ut å produsere for markedet skriker etter behov for hjelp.
    Hvis jeg setter inn ett vindu så skal jeg fylle ut et skejma for dette at det er gjort slik og slik. Men hva gagner vel dette skjema egentlig?? Når jeg har et fagbrev så er jo det et kvalitetsstempel på at man skulle kunne gjøre jobben. Om sjekklisten er fyllt ut eller ikke har egentlig ingenting med garantien ovenfor kunden. Jeg er jo ansvarlig for den jobben jeg har gjort, skjema eller ei. Vi blir nedlesset med byråkrati som er lett som bare det å manipulere, hvis en ønsker det.
    Vi må tilbake til å gjøre et godt handtverk og å ta vare på yrkesstoltheten våres med å gjøre et godt handverk og ikke gå oss fast i skjemakrøll!
    Kvalitetsstempelet blir da å ha fagbrev og evt mesterbrev og Sentral godkjenning for å lette søknadsprosessen i kommunen.

  6. Eit anna problem er at endringene etter at bygningskontrollen vart avskaffa har ført til at kommunens direkte fagkompetanse på bygging så og sei er utradert i mange kommuner.
    Det blir færre og færre saksbehandlere med enten håndverks- og eller ingeniør kompetanse. I mange kommuner er det tilsett jurister som saksbehandlere.
    Sunt «bondevett» i kombinasjon med fagkompetanse er blitt en mangelvare .
    Det samme gjelder i en del tilfeller på utførende sida. Her er det derimot ikkje jurister som er problemet…..

  7. Arve Solheim, kvalitetssjef i Mesterhus har skrevet et interessant innlegg. Samme gjelder kommentarene til artikkelen. Mitt spørsmål – og jeg er hverken byggmester eller saksbehandler i en kommune er følgende; Hvem er det som har laget disse byråkratiske reglene? De kommer jo ikke av seg selv. Hvor har interesseorganisesajonene til byggmetrene vært i denne regelverksutviklingsprosessen? Det er vel de som skal, eller bedre skulle representere dere som omfattes av disse byråkratiske reglene? Politikerne er ikke dumme. De lytter som regel til råd de får. Er rådene dårlige, da blir jo resultatet som ventet.

    Knut Knutsen
    nomo.no

  8. Siden flere av kommentarene ovenfor etterlyser bransjeorganisasjonenes posisjon i dette vil jeg på vegne av Byggmesterforbundet opplyse at vi har foreslått fysisk tilsyn med mindre fokus på dokument-/systemkontroll. Det er fremsatt ved en rekke anledninger og bl.a. ifb. med høringssvar på endringer i Byggsaksforskriften høsten 2015.
    Tilsynet kan gjerne utøves i form av private selskaper som jo praktiseres innenfor elektro. Forslaget har ikke fått gjennomslag hos myndighetene, bl.a. på grunn av at næringen er uenig og Byggmesterforbundet har således blitt stående ganske alene med sitt forslag. I desember 2015 uttalte statssekretær Per Willy Amundsen til Aftenposten at Byggmesterforbundet var alene med sin misnøye med regelverket. Jeg vil gi han rett i det siden det som kjent er flere organisasjoner i næringen som ikke ønsker dette. Jeg er enig i Arve Solheims utspill, men han representerer Mesterhus og den kjeden er ikke tilsluttet vår organisasjon. Hvorfor Mesterhuskjeden ikke har fått gjennomslag for sitt standpunkt i egen organisasjon, er ikke vårt anliggende.

    Frank Ivar Andersen – Daglig leder Byggmesterforbundet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *