Utsagnet er basert på byggeplassbesøk gjennom flere år
og mange tilsyn fra DIBK som han har vært involvert i, skriver han i debattinnlegget «Myndighetskravene fremmer ikke gode boliger».
Seriøse søker godkjenning
– Seriøse aktører som vi vil være en del av, søker om sentral godkjenning, men ordningen oppleves som både byråkratisk, tidkrevende og fordyrende, konstaterer Solheim.
– De mer useriøse aktørene velger den nye godkjenningen, de erklærer ansvarsrett. De blir ikke godkjent av kommunen, og det er svært liten sannsynlighet for lokalt tilsyn med dem. Derfor har det aldri vært lettere å være juksemaker enn idag, mener Solheim.
Han sier byggmestre er stolte over å bygge boliger med god kvalitet, men er frustrerte over dette byråkratiet.
Les også: Vil ha innspill om sentral godkjenning
Også utførelse papirsjekkes
Kvalitetssjefen i Mesterhus påpeker at tilsyn fra DIBK handler om kontroll av papirer, sjekklister og underskrifter for å fastlå at kravene i SAK 10 § 10 er oppfylt. Til og med tilsyn av utførelse foregår på et kontor uten at tilsynsmedarbeiderne har vært ute på byggeplassen.
Færre fordeler
– Når jeg blir spurt om det er noen grunn til å velge sentral godkjenning framfor å erklære ansvarsrett, synes jeg det er vanskelig å svare. Fordelene ved godkjenning er så få i forhold til det som oppleves som ulemper ved ordningen. Man får riktig nok bruke et merke på bil, brevark osv, men ulempene er byråkrati og tidsbruk for noe som ikke har noen virkning på kvaliteten. Dessuten er det fordyrende sammenlignet med å erklære ansvarsrett, sier Solheim.
Tilsyn på byggeplass
– Den pågående debatten om godkjenningsområdene er viktig, men vel så viktig er spørsmålet om hva som skaper kvalitet og seriøsitet, mener Solheim.
Han tar til orde for at kommunalt tilsyn på byggeplass blir lovpålagt.
Tilsynet må se om byggteknisk utførelse er i henhold til prosjektert materiell, TEK og god byggeskikk, ikke bare sjekke papirene.
– Vi trenger et system for godkjenning som er likt for alle, ikke to ulike systemer som i dag, fortsetter Solheim.
Han mener langvarig praksis må verdsettes like høyt som antall studiepoeng i den sentrale godkjenningsordningen, og at den som utfører ansvarsbelagte oppgaver selv skal påta seg ansvarsrett, ikke som i dag at et annet firma enn den utførende kan ha ansvarsretten.