Isolert sett er det selvfølgelig bra at statsråden lytter til bransjen som i tydelige ordelag har påpekt en rekke uheldige konsekvenser av den nye ordningen.
Les også: Trøndere vurderer godkjenningsboikott
Det absolutte kompetansekravet som ikke tilgodeser praksis og erfaring, har i virkeligheten blitt et yrkesforbud for mange håndverksbedrifter med tradisjoner og gode referanseprosjekter gjennom år.
Les også: Ta grep om godkjenningsordningen, Dibk!
Tre års utdanning
Dersom overgangsordningen bare er ment som en forlenget mulighet for bedriftene til å skaffe seg 180 studiepoeng, som er kravet for å være prosjekterende og kontrollerende i tiltaksklasse 2, er den som å kaste blår i øynene på folk.
Om firmaene ikke allerede er i gang med utdanningen, kan ingen i løpet av denne overgangsperioden rekke å ta en ingeniørutdanning og oppnå 180 studiepoeng. Det tar tre års studier å skaffe seg 180 studiepoeng.
«Alle må oppfylle kompetansekravene»
Kommunaldepartementet og dibk gjør det dessuten helt klart at alle sentralt godkjente foretak skal oppfylle kompetansekravene fullt ut når overgangstida er omme.
Med andre ord er det teoretisk utdanning som skal være det eneste tellende for den som skal ha sentral godkjenning. Årelang praksis får ingen verdi om man ikke også kan skilte med studiepoeng.
Hva slags byggkvalitet har direktorat og departement tenkt å oppnå med det?
Må verdsette praksis
Som Byggmesterforbundet, får vi derfor oppfordre kommunalministeren til bruke overgangsperioden godt, og rydde opp i godkjenningsordningen. Og ikke bare rydde opp, han må innen juli 2018 få på plass et system som også verdsetter god praksis over år.
Det vil myndigheter, kunder og bransje være tjent med fordi norske byggeprosjekter i tilfelle fortsatt kan bli levert av firmaer som gjennom år har vist at de kan levere bestilt kvalitet.
Per Bjørn Lotherington,
ansvarlig redaktør i Byggmesteren
3 kommentarer til “Gir og tar med overgangstida”
Det er utrolig fantasiløst av myndighetene når de ikke har klart å finne mer relevante måter å angi kompetanse på enn studiepoeng, når kompetansen er ment for å dokumentere faktisk gjennomføringsevne og pålitelighet. Ikke for å nedverdige formell kompetanse og teori, men studiepoeng beviser ikke annet enn at vedkommende har oppholdt sitt legeme på en godkjent studieinstitusjon i en viss lengde, og at man ikke har strøket i noen av fagene. Men alle som kjenner til studiesystemet, vet jo at avstanden i kompetanse mellom toppkarakterer og den laveste ståkarakteren, E, er enorm. Når jeg har valget mellom å ansette en dyktig tømrer med gode karakterer fra teknisk fagskole, eller en ingeniør gått akademisk vei, med middelmådige karakterer, til å prosjektere tømrerarbeid, er jeg ikke i tvil om at jeg vil velge tømreren med fagskole, selv om at han nesten ikke har samlet studiepoeng gjennom sitt læreløp. Det er jo bare gjennom relevante referanser man kan være så noenlunde trygg på at en person har den gjennomføringsevnen som trengs i en byggesak.
Typisk høyre politikk: har du ikke studiepoeng er du ikke noe og kan ikke noe.
Høyere utdanning er ikke svarer på alt,det viktige er å sikre god kvalitet og seriøsitet,dette kan gjøres på mange andre og bedre måter f eks ved tester og kunde referanser.
Dette minner om reform 94. Har selv jobbet i bransjen i 40 år.
Har oppfør bygg både i tre og betong i toleranse klasse 2. En opplever til stadighet nyutdanna ingeniører, som har en god teoretisk bakgrunn. Men en opplever at det stopper der, og grunnen er mangel på det praktiske. Ser også i dag hvor lett det er å få et fagbrev, men det sier meg ingen ting om personen er skikket til å utføre arbeid. Feilen i staten Norge er at politikkere ikke lytter til de med fagkompetanse. Er reklamasjonen hos enkelmansforetak mer utbredt , enn hos de store byggefirmaene.