Mange byggefirmaer har fått en kalddusj etter å ha søkt om ny sentral godkjenning i det siste. De har søkt og regnet med å få godkjenning slik de har fått tidligere, enten det er som utførende, prosjekterende eller kontrollerende.
I stedet har de fått avslag som oftest er begrunnet med at firmaet ikke har tilstrekkelig kompetanse til oppgaver innenfor de aktuelle ansvarsområdene. Dette på tross av at lignende oppgaver er løst uten problemer i en årrekke, og det ikke har vært noen endring i firmaets kompetanse. Det er verdien av kompetansen som brått er endret i den nye godkjenningen. Det er formelle krav til utdanning som gjelder.
Les også: Trøndere vurderer godkjenningsboikott
Et yrkesforbud
I praksis betyr dette et yrkesforbud på viktige områder for mange. Eksempelvis mister en rørleggerbedrift 80 prosent av næringsgrunnlaget sitt fordi det ikke har ingeniører ansatt med 180 studiepoeng.
Byggmestre som i årevis har prosjektert boliger i tiltaksklasse 2, må skaffe seg en ingeniør med 180 studiepoeng for å gjøre det samme videre.
Byggmestre som har montert ventilasjonsanlegg i boligene de har bygd, må heretter hente inn en blikkenslagermester til det – om de er så heldige å få tak i en som er villig til «legomontering» av denne typen.
«Kravsnivået foreslås videreført»
Den strengere praksisen kommer overraskende på en hel næring. Endringen er knapt registrert i høringen som pågikk på ettersommeren og høsten i 2014. De fleste har fått med seg det de trodde var viktigst om dette punktet i høringsnotatet. Det var forsikringen om at «Kravsnivået foreslås videreført med utgangspunkt i eksisterende tiltaksklasser. Tabellen (…) gir uttrykk for etablert praksis og tilsvarer i stor grad den som i dag finnes i veiledning til byggesaksforskriften.»
Avvikling av lokal godkjenning skulle ikke få betydning for bedriftene, lovte også kommunaldepartementet på forhånd.
Les også: Utilsiktede konsekvenser
Formell og relevant utdanning
På Dibks (Direktoratet for byggkvalitet) nettsider får pipa en annen lyd nå. I deres spørsmål og svar om sentral godkjenning, er svaret nei på spørsmålet om «lang og særlig kvalifiserende praksis kan kompensere for manglende utdanningsnivå». Svaret fortsetter: «Nytt fra 2016 er at man må fylle formalkravene, altså forskriftens minimumskrav for å kunne erklære ansvar. Foretak uten formell relevant utdanning kan derfor ikke påregne å få sin godkjenning fornyet.»
Vi tror de mange urimelighetene som kommer fram om hvordan dette slår ut, må føre til at praktiseringen av reglene blir endret. Ellers settes den nye sentrale godkjenningen i vanry, og så sant det er mulig, vil bedrifter i stedet erklære kompetanse i byggesaker.
Det må være utilsiktet, og er ikke til å leve med. Skal vi ha noe bygd i dette landet, og sørge for at gode byggebedrifter fortsatt kan stå for byggingen, må det tas snarlige grep.
Per Bjørn Lotherington,
ansvarlig redaktør i Byggmesteren.
Dette er lederartikkel hentet fra Byggmesteren nr. 2-16.
Bladet kan bestilles her