Blir kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners Seriøsitetsregister seriøst nok? Forslaget om registeret er nå ute på høring til 30. september.
Les også: Slå sammen registerne og Seriøsitetsregister fra 1. januar 2018 og Kompetansekrav i Seriøsitetsregisteret
Svekker dagens ordning
– Hadde dette seriøsitetsregisteret også omfattet mesterbrev og godkjente opplæringsbedrifter, sier det seg selv at de useriøse ville møtt store utfordringer med å bli godkjent, sier byggmester Anders Øiaas.
I forrige uke foreslo han heller å slå sammen eksisterende informasjon fra Sentral godkjenning, StartBank og Miljøfyrtårn.
Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen, synes at Øiaas har et godt poeng:
– Ja, siden et Seriøsitetsregister uten kvalifikasjoner også vil svekke dagens ordning med Sentral godkjenning, sier Andersen.
For snart fire år siden leverte Byggmesterforbundet og BNL rapporten «Enkelt å være seriøs» der man blant annet foreslo en utvidelse av sentral godkjenning med kvalifikasjoner.
Men etter en hel regjeringsperiode, skal det nå i stedet etableres et nytt Seriøsitetsregister.
– Problemet er at Sanner ikke har levert i forhold til byggenæringens forslag. Han har ikke klart å koble sammen Foretaksregisteret, moms og annet inn mot bedriftene. Heller ikke all informasjon man har om den enkelte ansatte, er koblet inn mot id-kortet (HMS-kort), sier Andersen som er klar over at systemer som HMSREG nå oppfyller mindre deler av dette behovet.
– Mange driver litt hvitt
– Vi har alltid jobbet for å gjøre Sentral godkjenning mer attraktiv! Siden ordningen er frivillig, må den gi fordeler både for bedriftene og markedet for å lykkes – at alle seriøse bedrifter registrerer seg der, sier Andersen.
Men ifølge Andersen, har Sentral godkjenning fått et dårlig rykte blant seriøse bedrifter som virker innen søknadspliktige tiltak.
– Mange ser ikke behovet og dette har slett ikke slått an, beklager Andersen.
Han tviler også på at Seriøsitetsregisteret vil lykkes ute hos kundene, når de ikke får sett kompetansen til bedriften de søker på.
– Det første du vil vite, er jo om firmaet er kvalifisert for arbeidet du skal ha utført. Kan de ikke gjøre jobben, hjelper det ikke at de betaler skatt, sier Andersen og minner om at mange useriøse bevisst oppgir deler av omsetningen sin:
– Veldig mange av de som driver svart virksomhet i Norge, driver også litt hvitt. Si at du oppgir og registrerer 20-30 prosent av omsetningen din. Da oppnår du flere ting: For det første fremstår du som seriøs i Sanners øyne og dine ansatte får tilgang til ytelser fra NAV som kan misbrukes, sier Andersen.
Lederen i Byggmesterforbundet synes det er merkelig at Seriøsitetsregisteret ikke vil synliggjøre seriøse bedrifters kompetanse – særlig i privatmarkedet hvor de fleste useriøse opererer.
– Å vise fram de seriøse bedriftene og deres kompetanse, vil gi dem en viktig fordel i privatmarkedet. Det er her du finner mest svart arbeid og ukvalifiserte arbeidere som ikke kan det de lover, sier Andersen.
En merkelig runddans
Når lederen i Byggmesterforbundet ser tilbake på de siste fire årenes arbeid med Sentral godkjenning og Seriøsitetsregisteret, synes han at det er blitt en merkelig runddans.
– Mange tenker nok som byggmester Øiaas at det blir forvirrende med alle disse registerne. Men Byggmesterforbundet deltar i høringsrunden som pågår. Mitt standpunkt er at vi ikke skal anbefale et Seriøsitetsregister siden det ikke oppfyller hensikten. Tar du ikke med det viktigste – kompetansen til fagarbeiderne – får vi enda et register som ikke er godt for byggebransjen og kundene våre, sier Frank Ivar Andersen.
– Hvorfor er det så vanskelig å koble sammen informasjon som kompetanse, som allerede ligger ute i andre registere?
– Nei, si det. Den eneste informasjonen myndighetene ikke allerede har, er kompetansen til fagarbeidere. På høyskolenivå er det registrert, men for svennebrev ligger informasjonen hos fylkeskommunene som ikke har noe felles register over avlagte svenneprøver. Det jobber de med å etablere, men det tar veldig lang tid, sier Andersen.
– Svakheten ved regjeringens forslag er at Seriøsitetsregisteret kan gi deg et kvalitetsstempel som seriøs, uten at du er det. Da oppnår vi det stikk motsatte, nemlig en gavepakke til de useriøse.
– Du kan kalle det et Alibiregister, sier Frank Ivar Andersen.
En kommentar til “– Seriøsitetsregisteret kan bli et alibiregister”
Hei.
Tenkte å komme med forslag her som kan virke med tanke på seriøse håndverkere.
Jeg uttaler meg på bakgrunn av egen erfaring gjennom mange år i byggebransjen.
Som i alle service bransjer er det flere elementer som sier noe om et firma er seriøs el ikke. Her er listen i riktig prioritert rekkefølge;
1. Må kunne klokke, dvs komme til avtalt tid, og være ferdig til avtalt tid.
2. Gi kunde 100% hjelp til å få utført oppdrag. Være seg gi flere tilbud på andre arbeider, kommme med relaterte forslag, på forespørsel, tilby det kunde etterspør.
3. Holde arbeidsplassen ryddig!
4. Snakke med kunde direkte, ikke bare på mail el sms.
5. Utføre arbeidet etter kundens ønsker og forhåpninger.
6. Når oppdraget er ferdig, snakke med kunde for å høre om alt er som avtalt.
7. Følge opp alle reklamasjoner (som i utgangspunktet ikke skal komme)
Når en kunde er fornøyd med arbeidet, vil det si det samme som at firmaet er seriøst.
Seriøsitet hos et firma, er ikke noe et register sier noe om, at du har sentral godkjenning, avgjør! Etter mitt skjønn er det bare en falsk trygghet for kunde, da de ikke vet/skjønner hva det innebærer.
Så til den økonomiske siden av seriøsitets begrepet. Det må være mulig for alle i et samfunn å kunne søke at moms, skatt og fordringer fra leverandører er betalt av respektive firma. Enten man er næringsdrivende el privat person.
Etter mitt skjønn er det å være ajour med mva og skatt og fordringer til leverandører, også et seriøs stempel.
Alle byggekjeder burde også hatt et åpent søkbart system, for å kunne sjekke om respektive firma er ajour med utestående fordringer. Også burde alle byggekjeder innføre stop med bruk av kontanter, ved kjøp av over kr 1000,-
Dersom man hadde opprettet ett register hvor alle overstående opplysninger var samlet, tror jeg vi tar ett stort jafs av alle de som driver useriøst. Men det krever 100% åpenhet!!
Så til svart arbeid. Svart arbeid er ikke lett å bli kvitt, helt. Det vil alltid være noe/noen som bedriver slike aktiviteter.
Men, et skritt kan være å opprette et «vognkort» for hver eneste boligenhet. Å det kan gjøres enkelt slik; ved kjøp og salg av bolig kan man søke på alle arbeider som er gjort i en bolig, dvs at alle jobber som er utført skal meldes til et register. Om huseier el et firma har utført jobben, er ikke viktig. Det viktige er at abeidet blir registrert. F.eks. står det i registeret at firma AS skiftet vinduer til den tid og til den pris. Som bevis at penger er betalt riktig, ligger en kopi av kontoutskrift fra firma. Enkelt og synbart!
Samme måte når huseier velger å skifte vinduer selv, kopi av kvittering for vinduer. Og her er utfordringen om jobben virkelig er gjort av huseier, el er svart arbeid!
Vi kan ikke forlange at privat personer skal legge ved kopi av konto uttak. Men vi kan si at alle kjøp over kr 10000,- blir registert. Da ville man kunne gå inn å se at Ole kjøpte varer for kr 15340,- og da sier selvsagt Ole at jobben gjorde han selv. Da mener jeg at Ole skal få 50% fratrekk av markedsverdien på utført arbeid i takst/verdivurdering.
Vi må gå nærmere inn i hver enkel boenhet for å få bukt med en stor del av svart arbeid!
Til slutt en oppsummering!
Om de fleste går med på et mer åpent samfunn, tror jeg det vil gange de fleste.
Også må styre og stell gjøre det samme, for hvis den gjevne nordmann stadig har mistanke om noe ureglemtert, da er håpet borte!
Med vennlig hilsen
Lars Woxen