Den daglige lederen i Byggmesterforbundet svarer på Anders Frøstrups kritikk og skuffelse som kommer til uttrykk i kommentaren «Ansvarsrett – Hva nå med kompetansen?»
Les også: «Ansvarsrett – Hva nå med kompetansen?»
– Vi har kjempet for at det skal stilles krav på linje med det som er foreslått i «Enkelt å være seriøs», men ikke nådd fram med våre synspunkter. Byggenæringens Landsforening og andre bransjeforeninger har lagt seg på en annen linje der de mener det som er foreslått er skritt i riktig retning. De har gått for en dialogmodell som jeg mener vi nå ser er mislykket.
Protesterte tidlig
– Allerede i mars i år, da kommunalministeren la fram høringsforslaget om «Enkelt å være seriøs», fikk vi det første signalet om at det ikke ville bli foreslått nødvendige grep for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøsitet. Vi påpekte at det foreslåtte ikke var tilstrekkelige tiltak, mens Byggenæringens Landsforening slo fast at det er skritt i riktig retning.
– Senere har regjeringen fulgt det samme sporet da forslag til endringer i plan og bygningsloven ble lagt fram og endringer i saksforskriften (SAK 10) og tekniske forskrifter (TEK 10).
Les også: Høringssvar Forenklinger til SAK 10 og TEK 10
Les også: For mange vil slippe unna godkjenningen
Splittet næring
Innad i byggenæringen er det splittelse om dette, og det er de som mener at dette er et skritt på veien, som har vunnet fram, konstaterer Andersen.
– Kan det ikke være Byggmesterforbundet som tar feil og flertallet som har rett?
– Hvis man ønsker – som Anders Frøstrup – at det skal stilles krav om kompetanse ute i tiltakene, tar vi ikke feil. Om man derimot vil drive byggeplasser på andre måter, vil man mene vi tar feil.
Kjemper videre for tilsyn og kontroll
– Vi har gitt våre høringssvar og må innse at myndighetene har ikke hørt oss. Det må vi forholde oss til. Vår strategi videre er å jobbe for at de nye reglene blir fulgt opp av tilsyn og kontroll. Om ikke bedrifter som erklærer at de har kompetanse blir kontrollert, eller at det er samsvar mellom en sentral godkjenning og kompetansen på byggeplass som ofte leveres av underleverandører, kan useriøse fortsatt herje fritt. Det må gjøres utrygt å operere i byggemarkedet for den som ikke har kompetansen til det den leverer, påpeker Andersen.
2 kommentarer til “– Grunn til å være skuffet over godkjenningen”
Saken videre er i alle fall to-delt:
1. Var det riktig å satse «alt» på frivillig ny sentral godkjenning for å kompensere for negative følger etter bortfall av lokal godkjenning? Jeg mener NEI.
2. Må man ikke snart si at «nok er nok» om det såkalte samarbeidet med BNL og tilsvarende? Jeg mener JA.
Jeg vil i tiden som kommer gjøre mitt for å reise en samtale om disse og andre nærliggende tema for Byggmesterforbundet ….. før landsmøtet til våren. Så får vi se om forbundet for faget og medlemmene kan finne en vei ut at dette uføret.
Med ønsker om et godt faglig år til alle!
Vennlig hilsen
Anders Frøstrup
Håndverksmester i tømrerfaget
Til 1.
Byggmesterforbundet satset ikke alt på å etablere innhold i en ny sentral godkjenningsordning.
Vi fikk utarbeidet en juridisk betenkning (adv. Shjødt DA) om det på tross av tjenestedirektivet var mulig å stille kompetansekrav også til utenlandske foretak. Svaret er ja.
Både forrige og nåværende regjering valgte dessverre ikke å gå inn i dette.
Det måtte vi ta til etterretning og derfor forsøkte vi oss sammen med næringen å satse på å gjøre en frivillig ordning attraktiv.
Til 2
Spørsmål om Byggmesterforbundets samarbeidsstrategi og eventuelt forhold til BNL tilligger det medlemmene og de tillitsvalgte å diskutere. Med den utviklingen som har vært gjennom 2015 er det ikke overraskende at dette nå kommer opp.