- «Forenkling og effektivisering» er en politisk skjønnmaling av en svært negativ endring, mener tømrermester Frøstrup. (Foto: Per Bjørn Lotherington)

Ansvarsrett – Hva nå med kompetansen?

– Realiteten er at fjerning av ordningen med lokal ansvarsrett gir et langt større spillerom for useriøs byggevirksomhet, sier tømrermester Anders Frøstrup.

Understående er kommentarer etter svar på spørsmål til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk).

Les også: Skarpe spørsmål om lokal godkjenning og Svarer om lokal godkjenning

Erklæring om ansvarsrett

Direktoratet har ingen planer om å lage et eget skjema for kompetanseerklæring. Endringene i SAK fra 1.1.2015 innebærer at byggforetak får kan «erklære ansvarsrett» der man tidligere skulle søke om det samme. Med en slik erklæring følger forpliktelser om å stille med nødvendig kompetanse i tiltaket m.m. Dette framkommer nederst på skjemaet.

Jeg mener fortsatt det er for lettvint og svært uheldig med en slik udokumentert erklæring av kompetanse som bare skal vurderes ved et tilfeldig og sjeldent forekommende tilsyn. Etter det jeg har forstått var en direkte erklæring av kompetanse et sentralt tema i samtalene mellom organisasjonene i byggebransjen og departementet i forkant av endringen. De praktiske konsekvensene av bare å «erklære ansvarsrett» er etter mitt syn nok en nedvurdering av nødvendig formal‐ og realkompetanse i byggebransjen.

Begrunnelsen for ikke å fokusere på kompetanse, er ifølge svaret fra direktoratet, «regjeringens mål om forenkling og effektivisering». Realiteten er at fjerning av ordningen med lokal ansvarsrett gir et langt større spillerom for useriøs byggevirksomhet for innenlandske bønhaser og «konkurranse» fra Øst‐Europa. Videre er endringene begrunnet i en tilpasning til bl.a. tjenestedirektivet i EU. «Forenkling og effektivisering» er en politisk skjønnmaling av en svært negativ endring.

Tilsyn med ansvarsrett og kompetanse

Direktoratet vil ikke gjøre endringer i kommunens muligheter til å stanse arbeid med umiddelbar virkning om det åpenbart kan stilles spørsmål om kompetansen i tiltaket/foretaket. Det henvises til Pbl § 32‐4.

Dersom kommunen ved tilsyn eventuelt vil påtale at kompetansen er mangelfull, vil det sannsynligvis bli vurdert som et mindre alvorlig brudd på byggereglene, og umiddelbar stans av arbeidet vil således ikke bli satt i verk. Prosessen etter et normalt pålegg vil kunne ta to til seks måneder og vil da ha liten betydning for byggesaken.

Skaden er da gjort og som sagt tidligere, fuglen er fløyet når saksbehandlingen er ferdig.

I tillegg skal kommunen ved tilsyn jmfr. SAK10 §11‐3 og §11‐4 uten videre akseptere utdanning og praksis fra andre EØS‐stater som tilsvarende norsk kompetanse. Det innebærer at byggereglene ved tilsyn ikke engang åpner for at kommunen skal kunne vurdere om utenlandsk kompetanse faktisk er relevant og tilstrekkelig i norsk byggeri. Denne bestemmelsen er ikke ny, men vil nå få en langt større gjennomslagskraft og negative konsekvenser når søknad om ansvarsrett og kompetanse ikke skal vurderes, men bare erklæres.

 

Foretak som ikke fyller kvalifikasjonskravene

Nytt i SAK § 11‐4 fra 1.1.16 er lempninger av krav til praksis og utdanning for ansvarlig søker/prosjekterende i tiltaksklasse 1. Etter søknad kan lang praksis kompensere for liten utdanning og omvendt. Begrunnelsen for denne endringen er ukjent for meg.

Uansett er det viktig at Byggmesterforbundet der mesteparten av medlemmene lever av byggearbeid i tiltaksklasse 1, vurderer hvilken betydning denne endringen har. Jeg kan ikke forstå annet enn at den vil underminere betydningen av å være utdannet byggmester!

BNL og medlemsorganisasjonene har gitt opp

Planene om bortfall av lokal ansvarsrett har vært kjent lenge i byggenæringens organisasjoner. Dessverre har man her svelget denne kamelen mot å satse alt på at en frivillig ny Sentral godkjenning skal kompensere for de negative følgene dette bortfallet. I Enkelt å være seriøs fra BNL krevde man bl.a. at

…. reglene om lokal godkjenning blir videreført inntil nye og forbedrede ordninger som sikrer kvalifikasjoner og seriøsitet i bygge‐ og anleggsnæringen er på plass. I motsatt fall vil konsekvensene bli reduserte kvalifikasjoner i foretakene og tiltakene, større spillerom for useriøse aktører, ulike konkurransevilkår, redusert skatteinngang og økende problemer med sosial dumping mv.

Jeg kan ikke se at noe som helst er innført for å «sikre kvalifikasjoner» (kompetanse) i foretakene og tiltakene. Det den nye sentrale godkjenninga gjør, er å legge vekt på andre og helt ordinære forhold for alle seriøse aktører: Betaling av skatt og avgifter, HMS, forsikring, registrering i AA‐registeret osv.

Det skulle bare mangle at disse sakene ikke var i orden!

Jeg er overrasket, skuffet og passe skremt over at BNL og medlemsforeningene nå ikke høylytt protesterer og kraftfullt motsetter seg resultatene av denne prosessen.

Vennlig hilsen Anders Frøstrup Tømrermester

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *