- Det holder ikke at bedrifter vinner offentlige oppdrag fordi de er godkjent opplæringsbedrift. De må også ha lærlinger inne på jobben og fagarbeidere rundt seg i læreløpet, sier Vidar Sagmyr i Arendal. (Foto: Byggmesteren)

Regjeringens nye lærlingklausul har smutthull som bør tettes

– Det er bra at regjeringen vil skjerpe kravene til bruk av lærlinger i offentlige oppdrag. Men forskriften mangler krav om nok fagarbeidere til opplæringen på jobbene, advarer Vidar Sagmyr i Fair Play Bygg Norge.

Sagmyr er daglig leder i Byggebransjens Uropatrulje, en del av Fair Play Bygg Norge. Overfor Byggmesteren kommenterer han forslagene til endringer i forskriften om lærlingklausuler som nå sendes ut på høring.

Minst ti prosent lærlinger

Krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter ble innført i 2017, og dagens minstekrav er at én lærling deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det «er særlig behov for læreplasser».

Klausulen slik den er i dag har hatt effekt, men fungerer ikke godt nok, viser en rapport fra Oslo Economics. Kravet til lærlinger kan nemlig oppfylles ved at bedrifter ansetter en lærling, men at lærlingen i liten grad får være med på arbeidsplassen og gjenbrukes i ulike kontrakter uten å delta i arbeidet.

Næringsminister Jan Christian Vestre og kunnskapsminister Tonje Brenna besøkte lærlinger på byggeplassen til det nye regjeringskvartalet. Nå foreslår regjeringen å skjerpe kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Målet er flere læreplasser og fagutdannede. (Foto: KD)

I den nye forskriften vil regjeringen innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av dem som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.

Forskriften skiller ikke i dag på store og små oppdrag. Regjeringens forslag innebærer at kravene til bruk av lærlinger avhenger av oppdragets størrelse. I de store oppdragene vil dette føre til at kravene til bruk av lærlinger blir mer omfattende.

Det er i dag vanskelig for oppdragsgivere å vurdere hvilke bransjer som har et særlig behov, og dermed når de må ha med lærlinger. Det fører til uklarheter og merarbeid, mener regjeringen. Departementet ønsker derfor å endre forskriften slik at det blir tydeligere hva som ligger i vilkåret «særlig behov» for læreplasser.

Fairplay Bygg Norge ser smutthull i forskriften

– Forslaget er bra men må følges opp med et tillegg: At lærlingene følges opp på byggeplassen av fagarbeidere. Man må ikke bare fokusere på lærlingene uten at disse omgis av fagarbeidere, sier Vidar Sagmyr på Arendalsuka.

Sagmyr har nettopp sett på et offentlig prosjekt der en godkjent opplæringsbedrift vant et anbud. Pris var vektet som et hundre prosents tilleggsvilkår. Og uten krav om fagarbeidere.

– Selve jobben ble løst, så vidt vi kan se, av 100 prosent ufaglærte. Bedriften er godkjent lærebedrift, men har ikke lærlinger. Så i dette forslaget til ny forskrift er det smutthull som må tettes, sier lederen av Byggebransjens Uropatrulje.

– Vi står for bedriftene der fagarbeidere tar ansvar for lærlinger, sier Vidar Sagmyr. (Foto: Byggmesteren)

Slike offentlige kontrakter vil ikke bli endret med den nye lærlingklausulen i forskriften.

– For meg virker det som om noen offentlige kontrakter, som den jeg viser til i Trondheim, er rigget for at såkalte opplæringsbedrifter uten lærlinger eller fagarbeidere skal vinne oppdraget, sier Sagmyr.

Han vet om flere lokale byggmestere – godkjente opplæringsbedrifter i Trondheim – som valgte å ikke levere inn tilbud på det oppdraget.

– De så hvilken vei det bar i utlysningen. Fair Play Bygg Norge synes det er synd at offentlige kontrakter rigges for å få inn slike aktører. sier Vidar Sagmyr og forsikrer at Fair Play Bygg Norge vil si sin mening i høringsrunden om ny lærlingklausul.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *