Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran møtte onsdag Kompetansealliansen i Oslo. Alliansen ble dannet i juni etter at regjeringen varslet at den vil fjerne kvalifikasjonskravene for utførende i tiltaksklasse 1 og 2, med unntak for enkelte arbeider innen blant annet brann, konstruksjonssikkerhet og grunnforhold.
Les også: – Uten kompetansekrav blir det flere byggefeil og vanskeligere å være seriøse (+)
Nå har alliansen vokst til 20 organisasjoner fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Fellesforbundet, LO, NHO Byggenæringen, Bygghåndverk Norge, Byggmesterforbundet, Treindustrien, Rørentreprenørene og flere arkitekt- og rådgiverorganisasjoner. Alle står sammen mot de mulige endringene – som kommer på høring i 2027.
Alle fag er like viktige
– De varslede lempingene har skapt bekymring i bransjen. Vårt hovedbudskap er at næringen trenger mer, og ikke mindre kompetanse, sa forbundssekretær Joachim Espe i Fellesforbundet.
Alliansen støtter regjeringens mål om enklere byggeregler og raskere byggesaker, men mener det blir feil å begynne med å fjerne krav til kompetanse. Et mer funksjonsbasert regelverk gir større rom for faglige vurderinger og krever dermed kompetente folk både i prosjektering og utførelse.
Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene gikk samtidig rett på regjeringens plan om å beholde kvalifikasjonskravene for noen utvalgte områder.
– Det er unaturlig å skille mellom kritiske og ikke-kritiske fag. Alle fag er kritiske på ulike vis, sa han.
Skjæran vil ha forenkling
Skjæran ga ingen signaler om at regjeringen vil legge bort forslaget på frokostmøtet. Han viser til at Norge vil få færre yrkesaktive og at både kommunene og næringslivet må bruke mindre arbeidskraft på administrasjon rundt det som faktisk skal produseres.
Det gjelder også byggereglene, som statsråden mener er blitt for kompliserte.
– De kravene vi har, enten vi snakker om tilsyn, kontroll, kvalifikasjoner eller kompetanse, må faktisk fungere i praksis og ikke bare på papiret.
Skjæran understreket samtidig at regjeringen vil styrke fagutdanningen og bekjempe useriøse aktører. Men forenklingen skal fortsette.
– Vi skal ha de kravene vi trenger for at vi skal ha gode bygg. Men vi skal ikke ha et eneste ekstra krav, sier Skjæran til Kompetansealliansen.
Risikerer å forenkle bort fagbrevets status
Anders Røberg-Larsen i Bygghåndverk Norge mener også at plan- og bygningsregelverket må bli enklere. Men når detaljkrav fjernes og håndverkerne får større ansvar for egne vurderinger, mener han at dokumentert fagkompetanse blir enda viktigere.
– Jo mer vi beveger oss fra detaljerte regler, desto viktigere blir kompetansen hos dem som faktisk skal gjøre jobben.
Han mener regjeringen samtidig sender to forskjellige signaler til ungdommen og bedriftene.
– Vi kan ikke fortelle en 16-åring at samfunnet trenger at hun velger yrkesfag, bruker flere år på utdanning og læretid og tar fagbrevet, for så samtidig å si at det spiller mindre rolle om de som utfører arbeidet har dokumentert fagkompetanse.
Det samme gjelder bedriftene som bruker penger og arbeidstid på fagarbeidere og lærlinger.
– Det skal lønne seg å investere i kompetanse. Det skal lønne seg å ansette fagarbeidere, og det skal lønne seg å ta inn lærlinger.
– Forenkling må bygge på kompetanse, ikke erstatte den, sa Røberg-Larsen.
LO: Vi frykter en nedadgående spiral
LO-sekretær Trude Tinnlund mener diskusjonen om kvalifikasjonskrav må ses sammen med presset på fag- og yrkesopplæringen. Norge trenger flere fagarbeidere, samtidig som utdanningstilbud legges ned og det etter hennes syn kommer stadig flere forslag om å senke terskelen i opplæringen.
– Vi er bekymret for en trend som vi har sett over tid. Vi føler at vi er på en litt nedadgående spiral, sier den erfarne lederen for LOs utdanningsavdeling.
Tinnlund viste også til voksne som ønsker fagbrev, men ikke får plass, og til Mesterbrevnemndas ønske om et nytt lovverk som gir mesterbrevet større betydning som lederkvalifikasjon.
– Vi skal ha som mål å lære opp de beste fagarbeiderne i verden. Da henger ikke en del av utviklingen på greip, sier LO-sekretær Tinnlund.
– Kvalitet må bygges inn
Harald Hansen i Byggmesterforbundet tok utgangspunkt i hvordan kompetansen bygges ute i bedriftene. Faget læres ikke ferdig den dagen fagbrevet tas, men utvikles når fagarbeidere, erfarne håndverkere og lærlinger arbeider sammen og kunnskapen føres videre.
Hansen mener bedrifter som investerer i egne ansatte og lærlinger kan tape i konkurransen mot virksomheter som ikke tar den samme kostnaden dersom kompetansekravene fjernes.
– Fagkompetansen, teknikkene og ferdighetene vil ikke forsvinne plutselig. De vil forvitre stille, sakte, men sikkert.
På dette punktet var også NHO Byggenæringen tydelig. Marius Johannessen i NHO Byggenæringen Håndverk talte på vegne av hele NHO Byggenæringen og slo fast at organisasjonen vil ha enklere regler, men ikke på bekostning av fagkompetansen.
– Kvalitet må bygges inn, ikke kontrolleres inn i ettertid. Når feilen først er bygget, starter også kostnadene.
NHO mener et nytt regelverk må verdsette fagbrev, mesterutdanning og dokumentert erfaring, og gjøre det attraktivt for bedriftene å investere i lærlinger og fagfolk.
Hansen vil gå lenger enn å beholde dagens krav.
– Ikke fjern kompetansekravene. Kravene må skjerpes og knyttes direkte til utførelsen i prosjektene. Der avgjørelsene tas, der materialet formes, der feilene kan forebygges, der kvaliteten skapes.
– Et Norge uten fagkontroll blir ikke enklere og billigere å bygge. Det blir dyrere, dårligere og farligere, advarer Hansen.
Horne: – Er det statlige krav som skaper kompetansen?
Direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet utfordret organisasjonene på om det er dagens offentlige kvalifikasjonskrav som sikrer kvaliteten. Han viste til at det også bygges feil i prosjekter hvor foretakene oppfyller kravene.
– Er det statlige krav som skaper den kompetansen? spør Horne og skynder seg å legge til at regjeringens forslag ikke innebærer at kompetansen skal bort.
– Det er ingenting i forslaget som sier at vi skal kutte ut kompetanse. Men hvorfor skal det være staten som skal stille kompetansekravene? spør Horne som mener riktig kompetanse fortsatt skal brukes til riktig arbeid, men stiler spørsmål ved hvorfor byggherrer og bestillere ikke selv skal etterspørre den kompetansen de trenger.
– Er det sånn at hvis ikke staten kommer med egne kompetansekrav, så vil bestilleren, altså den som er byggherre, droppe å tenke kvalitet?
Ansvarssystemet skal fortsatt bestå, understreket Horne. For DiBK-direktøren er det viktigere å få fagfolkene og de forskjellige leddene i byggeprosjektet til å arbeide bedre sammen.
– Samhandling hele veien og samhandling mellom leddene er noe av det viktigste. Jeg tror det er viktigere enn at man har statlige krav, sier avgående direktør Per-Arne Horne i direktoratet for byggkvalitet.