På en rehabiliteringsjobb på Tårnåsen reagerer Lauritsen kraftig på regjeringens forslag om å fjerne kravene til kompetanse og ansvarsrett i store deler av byggesakene.
Les også: Regjeringen med flere tiltak for å øke boligbyggingen og Vil endre byggereglene: – Må slutte med både belte og bukseseler
– Jeg er stolt av faget mitt og mesterbrevet. Når myndighetene sier at kompetansen ikke er så nøye lenger, så sier de samtidig at utdannelsen vår betyr mindre, sier Lauritsen som driver primært med rehabilitering, ombygging og oppussing. Når firmaet har søknadspliktige jobber, er de normalt i tiltaksklasse 1.
– Det er jo der vi holder til. Det er den typen prosjekter vi jobber med hver dag.
– Yrkesstoltheten blir svekket
Regjeringen mener endringene skal gjøre det enklere og raskere å bygge. Lauritsen mener konsekvensene kan bli det motsatte.
– Når man har ufaglærte folk som blir overlatt til seg selv, så tilsier erfaring at det svært ofte blir feil. En kontroll i etterkant avdekker naturlig nok dette, men det som da er gjort, må rives og bygges på nytt.
Han lurer på hva forsikringsselskapene og bankene vil mene om regjeringens forslag.
– Hvem skal betale for alle feil og mangler som følge av mangel på kompetanse, det blir det utførende firmaet som får regningen(e), noe som definitivt ikke er hverken bærekraftig, eller økonomisk. I verste fall er det kunden som blir skadelidende.
Han tror heller ikke mer kontroll i etterkant vil gi bedre fremdrift.
– Hvis et lag på fire mann står og venter på en ekstern sakkyndig, hvem skal betale den tiden? Kontrollen av eget arbeid må gjøres parallelt med utførsel, noe som skjer automatisk ved å ha riktig og nødvendig kompetanse på plass.
Nei. Tømrermesteren mener dette signalet fra myndighetene er helt feil.
– Det er respektløst overfor gutter og jenter som bruker år på å utdanne seg og ta et svennebrev.
På byggeplassen på Tårnåsen jobber også tømrersvennene Sebastian Thoresen og Markus Paulsen.
Lauritsen driver en godkjent lærebedrift og har nylig hatt lærlinger opp til svenneprøve.
– Vi bruker tid på å lære opp folk skikkelig her. Derfor blir det ekstra frustrerende når myndighetene signaliserer at kompetansen ikke er så viktig likevel, sier Lauritsen som ikke tror at noen annen yrkesgruppe hadde funnet seg i å bli nedvurdert på en slik måte.
– Useriøsiteten blir større
Lauritsen mener problemene allerede er store i ROT-markedet.
– Det finnes mange firmaer som selger seg inn billig og virker profesjonelle på befaring. Så kommer tilleggene etterpå, forteller tømrermesteren som nylig var på befaring om oppretting etter et annet firma.
– Her var det helt åpenbart arbeid som ikke var utført av faglærte med nødvendig kompetanse. Det var en jobb jeg mener kunne vært gjort på én dag med to mann. Kunden hadde fått en regning på 75 000 kroner.
Han frykter at svakere kompetansekrav vil føre til flere byggtekniske feil og mer useriøsitet.
– Vi kommer til å se mye mer byggefeil. Det er jeg helt sikker på.
Ifølge Lauritsen er løsningen strengere krav, ikke svakere.
Han mener også kommunene vil få mer kompliserte saker hvis kompetansen svekkes.
– Hele byggeprosessen vil bli dårligere fra A til Å, sier tømrermesteren som håper at regjeringen snur før forslaget vedtas.
– Hvis de virkelig vil bekjempe useriøsitet og få bedre bygg, så må de gå motsatt vei av det de gjør nå, sier tømrermester Torbjørn Lauritsen til Byggmesteren.
2 kommentarer til “– Uten kompetansekrav blir det flere byggefeil og vanskeligere å være seriøs”
Eksempel med skader av manglende kompetanse også i større bygg
(og disse er nok mange av).
Større bygg i flere Helgelandskommuner trenger nå store reparasjoner på grunn av byggefeil forårsaket av manglende grunnleggende byggekompetanse.
Helsehus – skolebygg- idrettshaller og badeland er noen av mange gode eksempler.
Tar en så med feil med leilighetsbygg, eneboliger, hytter og fritidshus + renoveringsarbeid og tilbygg er her i stort monn der også slik at de feil og skandaler en finner det , også er forårsaket av byggefeil der praktisk fagkompetanse har vert helt fraværende.
Kunnskapskrav til profesjoner bør medføre kvalitet i utførelsen og en tidsbruk
som er kostnadseffektiv. Ikke minst det siste er vesentlig i ett marked der bygg generelt er blitt «for dyre».
Dette kan helt sikkert bedres på ved å ta bort mange kostnader som ikke er nødvendige, og som ikke påvirker byggkvaliteten negativt.
Mulig at en mer praktisk tilnærming til både byggesaksprosesser og til den rent praktiske utførelsen av byggearbeider kunne gi både kostnadsreduksjoner og mindre byggefeil.
Det er ulogisk at det ofte tar lengre tid å få til en søknadsgodkjenning enn å sette opp bygget.
Siste tiders klokketro på at papirdokumentasjon alene gir kvalitative bygg er nok moden for en revisjon. Byggekunnskap på byggeplassen er nok en bedre vei å gå.
Bibelen er omskrevet noen ganger. Byggesaksbestemelsene likeså.
Den første bygger på tro basert på noen faktiske hendelser.
Den andre bør bygge mere på bare faktiske hendelser.
Valget videre bør ikke bli så vanskelig.
Arne K
Les dere opp på SAK 10 og krav til utdanning og praksis; En fjerning av krav til praksis i ansvarsrett systemet (etter endt fagutdanning) vil sannsynligvis føre til større konkurranse fordi nyutdannede tømrermestre/ rørleggermestre får erklære ansvar i byggesaker 10 år (ti år) tidligere og det betyr at unge mesterbedrifter for konkurrere på like vilkår den dagen de har mottatt Mesterbrevet. Det er tullprat at fjerning av praksiskrav vil føre til flere useriøse håndverkere, de som vil være useriøse vil også vær blandt dem som har fått Mesterbrev og de som ikke tar utdannelse slik som idag. Userisøe aktører blir man ikke kvitt med å oppretteholde et helt «idiotisk krav» som ingen har forsket på og kan si at det fører til bedre bygg kvalitet.. Byggesøknader har like mye mangler idag som tidligere og det avsløreres byggefeil i både «seriøse» og useriøse firma ved reklamasjonner, fordi store firma har en rekke «ufaglærte ansatte» som ikke har dokuemnterbar utdaning og praksis, men flyter på et par hoder som sitter i Oslo med nok studipoeng..