Boligmangel, innleieregler, offentlige anskaffelser og arbeidslivskriminalitet er blant temaene når Bygghåndverk Norge tirsdag samler politikere, politi, fagbevegelse og byggenæring til debatten «Kjeltringer har ikke mesterbrev» som du kan se i opptak her.
Les også: Tar byggekostnader og a-krim til Arendalsuka
Den tydeligste enigheten kommer når debatten dreier inn på regjeringens forslag om å fjerne dagens kompetansekrav for utførende foretak i tiltaksklasse 1 og 2.
Kompetansekravene må beholdes – flere mener det snarere er behov for å skjerpe kravene.
– Det koster å drive ordentlig
Byggmester Thomas Jacobsen, daglig leder i Oslo Entreprenørbedrift, starter med å beskrive konkurransen mellom bedrifter som investerer i fagfolk, lærlinger og seriøs drift og aktører som ikke tar de samme kostnadene.
– Det å drive på en såkalt ordentlig måte, betale god lønn, sørge for en sikker arbeidsplass og ta inn lærlinger, koster mer enn å gjøre det motsatte, sier Jacobsen.
Byggmesteren mener problemet blir særlig tydelig når pris får avgjøre konkurransen om oppdragene.
– Man må få betalt for andre ting enn bare å være billig. Man må få betalt for å drive seriøst, sier Jacobsen.
Steinar Skjerdingstad fra Arkitektbedriftene trekker diskusjonen videre til kompetansen både hos dem som prosjekterer og dem som utfører arbeidet. Han peker på at mer rehabilitering og transformasjon gjør oppgavene mer kompliserte, ikke enklere.
– Vi trenger høyere kompetanse både på prosjekteringssida og på håndverkssida, sier Skjerdingstad.
Når han avslutter sin del av debatten, er oppfordringen kort:
– Vi trenger dokumenterte krav. Reelle, dokumenterte krav til kompetanse for dem som er aktører i næringen, sier Skjerdingstad.
Ari Soilammi fra Brannvernforeningen mener også utviklingen går i feil retning. Med flere eldre og stadig mer kompliserte bygg mener han tidspunktet er særlig dårlig for å redusere kravene til utførende håndverkere.
– Vi må satse på i hvert fall ikke dårligere, men enda bedre sikkerhet i byggene våre. Da er det dårlig timing å senke kravene, sier Soilammi.
Soilammi advarer samtidig mot tanken om at mer kontroll i etterkant kan erstatte kompetanse hos dem som faktisk gjør jobben.
– Du bygger riktig første gang hvis du sikrer at du har riktige folk til å gjøre det første gang. Å satse på kontroll, som er et reaktivt virkemiddel, tror vi er helt feil spor, sier Soilammi.
– De kriminelle skaper seg en falsk fasade og har gode rammevilkår
Etter en kort pause blir koblingen mellom kompetansekrav, seriøsitet og arbeidslivskriminalitet enda tydeligere.
Økokrim-sjef Pål Lønseth beskriver bygg og anlegg som en næring der tradisjonell organisert kriminalitet møter økonomisk kriminalitet. Kriminelle miljøer trenger blant annet virksomheter og fast eiendom for å hvitvaske penger, påpeker han.
Vidar Sagmyr fra Byggebransjens Uropatrulje kjenner igjen bildet. Han mener kriminelle aktører har blitt svært dyktige til å framstå som seriøse bedrifter.
– De har på mange måter bedre rammevilkår enn de seriøse aktørene. Og de er superflinke til å kamuflere seg som seriøse aktører og benytte mesterbrevet. De har muligheten til å skape seg en falsk fasade. Vi henger hele tiden på etterskudd, sier Sagmyr.
Han trekker fram en konkret sak Uropatruljen arbeider med. En bedrift profilerer seg med mesterbrev, godkjenninger og referanser fra utførte arbeider. Ifølge Sagmyr har selskapet i realiteten ingen ansatte og benytter svart arbeidskraft.
For Sagmyr henger dette direkte sammen med diskusjonen om regjeringens forenklinger.
– Det å fjerne kompetansekrav vil også være å gjøre rammevilkårene til de kriminelle aktørene enda bedre, fastslår Sagmyr – en av landets fremste bekjempere av arbeidskriminalitet.
Fellesforbundet: – Det må ikke skje
Joachim Espe fra Fellesforbundet følger opp: Lederen for fagbvegelsen mener at kampen mot arbeidslivskriminalitet må begynne lenge før kontrollmyndigheter og politi kommer inn.
– Skal vi klare å gjøre noe med a-krim, må vi se sammenhengen mellom a-krim, organisert kriminalitet og det organiserte arbeidslivet. Vi må starte i den andre enden av trakten. Hvilke bedrifter er det som får tilgang til markedet? Hvem slipper løs? Hvilke krav stiller vi for å drive bedrift i byggenæringa i dag? spør Espe.
Mot slutten av debatten henvender han seg direkte til stortingsrepresentant Morten Sandanger fra Arbeiderpartiet.
– Morten, jeg har sett regjeringas forslag til forenkling. Norge er et land som ikke er supergode til engang å bygge flate tak, sånn som jeg ser det. Da går regjeringa inn og foreslår å fjerne krav om taktekkerkompetanse når det skal bygges disse typene boliger. Det synes jeg er helt feil. Det må ikke skje, sier Espe.
Dermed kommer en av de klareste beskjedene mot regjeringens forslag fra Fellesforbundet.
Sandanger svarer at han var forberedt på at kompetansekravene ville bli tatt opp, men nå velger han å legge bort de forberedte svarene sine.
Også Høyres stortingsrepresentant Anna Molberg skiller mellom å forenkle kravene til selve boligene og å redusere kompetansekravene til dem som bygger.
– Jeg tror det går an å redusere betraktelig på krav vi stiller til bolig, samtidig som vi også har krav til hvem som utfører selve jobben, sier Molberg.
Hun viser blant annet til Høyres forslag om å bruke HMS-kortet til å dokumentere kompetanse.
Dermed skiller diskusjonen om kompetansekravene seg fra flere av de andre temaene i debatten. Politikerne, arbeidsgiversiden og fagbevegelsen er langt fra enige om blant annet innleiereglene og hvilke virkemidler som best bekjemper arbeidslivskriminalitet.
Men fra håndverksbedriftene, Fellesforbundet, Arkitektbedriftene, Brannvernforeningen og Uropatruljen er beskjeden om kompetansekravene den samme: Hvis kompetansekravene fjernes, vil det bare tjene de useriøse og kriminelle i byggebransjen.