Vi møter ham på gårdsplassen, hvor han setter i stand utedoen, med det spesielle pyramidetaket og spir på toppen.
Dette byggverket er fra tidlig på 1800-tallet, med andre ord rundt 200 år gammelt. Doen sto opprinnelig på en gård nordøst i Elverum. Så ble den flyttet til Anno Glomdalsmuseet. Museet kontaktet Slettens Vøling AS som er hans firma, og spurte om han kunne reparere det.
– Jeg lagde kostnadsoverslag og fikk jobben.
Deretter ble utedoen fraktet fra museet i Elverum til gårdsplassen, hvor han holder til oppimot skogen på Ilseng i Stange kommune i Innlandet fylke. Der blir utedoen reparert av Sletten og hans antikvariske håndverkere.
– Taket var pill råttent. Det bestod av et moderne undertak med uhøvlede bord, papp på taktroa og takbord med vannrennespor som var sagd med sirkelsag. Uten lufting mellom lagene.
Materialer og verktøy
– Vi rekonstruerer taket, og bygger det opp igjen slik de gjorde for 200 år siden, med samme type materialer og samme verktøy som ble brukt da, forklarer Sletten.
Materialer til et slikt prosjekt finnes ikke hos en vanlig byggevarehandel.
– Jeg reiste til Løten Bygdesag, hvor jeg er fast kunde. Der så jeg gjennom materialhauger for å finne den riktige kvaliteten. Vi bruker kun materialer fra furutrær som er over 200 år gamle, sier han. Disse trærne har tettvokste årringer.
– Jeg kjøpte ukantede bord som vi kanter selv med øks eller sag. Hver enkelt planke skal være uten margsprekk, uten svarte kvister, den skal ha stående årringer, den skal ikke være vridd, og den skal ha mest mulig kjerneved. Kun 13-14 prosent av hver enkelt planke vi kjøper, er bra nok til å bli overliggere på taket til utedoen, fastslår han.
– Det første jeg tenker på, hver gang jeg tar i en planke, det er: Hvor er margen? Margen skal være nærmest midten og på oversiden av planken. Hvis planken vrir seg, skal den vri seg ned, slik at taket blir tettere. Hvis den hadde vridd seg opp, kunne taket blitt utett.
100 prosent kjerneved
Pyramidetaket legges med overliggere og underliggere.
– Overliggerne skal ha 100 prosent kjerneved. På underliggerne kan det være noe yteved ved kantene på bordene, forklarer han.
Kjerneveden, det er den veden som er nærmest margen i treet, med fargene som spenner fra rødt til brunt. – Det er umulig å vite hvor mye kjerneved det er i et tre, før treet er sagd.
Yteved det er den lyse veden på utsiden av kjerneveden. Yteveden trekker til seg vann.
– Den lyse yteveden råtner mye raskere enn kjerneveden, forklarer Sletten.
Alle disse takbordene høvles manuelt på byggeplassen hvor utedoen settes i stand. De bruker svært gamle høvler. En av disse høvlene er merket med SS, initialene til hans oldefar som het Sven Sletten og var i full sving på slutten av 1800-tallet. Dette er med andre ord en høvel som hans oldefar brukte!
Takbordene får høvelspor etter håndverktøy som ligner på dem som sannsynligvis ble brukt opprinnelig da denne utedoen ble bygd.
Slettens Vøling høvler vannrennespor på takbordene, både overliggerne og underliggerne, slik at vannet skal renne lettest mulig ned fra taket.
På toppen av pyramidetaket var det montert et lite spir. Dette var så råttent, at det ikke kunne settes på plass igjen. Derfor har de laget en ny kopi som er blitt nærmest som den gamle. Snart skal de lage takrenner rundt taket, selvsagt i tre det også.
Fagmann som takler råte
Sveinung Sletten er antikvarisk bygningsvernhåndverker. Han er spesialist i å reparere fredede og verneverdige bygninger. Det har han arbeidet med i om lag 25 år. Slettens Vøling har fire ansatte, i tillegg til tre innleide fagfolk.
Det er ikke tilfeldig at firmaet hans bærer navnet Slettens Vøling. – Vøling er et gammelt norsk ord som betyr å reparere, sier Sletten.
Denne utedoen hadde mye råte på veggene, spesielt nederst.
– Vi tar vare på mest mulig, sier han.
Derfor har Slettens Vøling spunset kledningsbordene flere steder. Det vil si at de har fjernet den dårlige delen av bordene og erstattet dem med nye som er mest mulig som de gamle.
Innvendig er utedoen veldig godt bevart. Derfor ble det kun litt spunsing på en vegg ved siden av døren på innsiden.
Når utedoen blir ferdig reparert på taket og spunset der den skal repareres på veggene, gjenstår det noe arbeid.
– Vi skal montere sinkbeslag der de fire delene av taket møtes. Utedoen skal males med Falurød komposisjonsmaling – «Falu Rödfärg». Dette er maling som er laget av mjøl, linolje, jernvitrol og rød fargepigment. Denne malingen er diffusjonsåpen, forklarer han.
Når den urgamle utedoen blir ferdig, skal den fraktes tilbake til Anno Glomdalsmuseet hvor de har et eget tun med bygninger fra Elverum – Elverumstunet. Når sommeren kommer, skal det arrangeres liv i stuene der. Under det arrangementet skal Sletten være til stede for å demonstrere gamle håndverksteknikker.
Folk flest skal med andre ord få et innblikk i – blant mye annet – hvordan Slettens Vøling satte i stand utedoen med pyramidetak.
– Hvordan har det vært å arbeide med denne utedoen?
– Dette er et veldig interessant prosjekt. Det finnes ikke mange slik doer. Jeg mener det er viktig å ta vare på denne doen.
– Hvordan synes du den er blitt?
– Denne utedoen er drittøff, sier Sveinung Sletten i Slettens Vøling AS.