Ole Ødegård og Arne Willy Foss fra Ole Ivars hadde sin første spillejobb i det (nå) fredede bygget 15. juni 1965. (Foto: Ole Ivars)

Fredet Danserestauranten

Nylig fredet Riksantikvaren trebygget Danserestauranten fra 1960 på Glomdalsmuseet i Elverum. Ole Ivars kom tilbake og spilte opp til dans for å feire fredningen.

– Jeg tror sannelig jeg freder Ole Ivars i samme slengen, spøkte riksadvokat Jørn Holme og la til:

– I Danserestauranten har Glomdalsmuseet en helt unik bygning blant sine gamle museumsbygg. Danserestauranten er fremragende arkitektur fra 1960-tallet med høy kvalitet, og var i sin tid en viktig møteplass og anerkjent scene. Dansefestkulturen er en del av vår nyere historie, sier riksantikvar Jørn Holme.

Fredningsmarkeringen fredag 29. september ble arrangert av Anno Glomdalsmuseet og Riksantikvaren, og ble en skikkelig folkefest.

Danserestauranten i Elverum

Danserestauranten ble tegnet i 1957 av arkitektfirmaet Vesterlid og Østerhaug og sto ferdig oppført i 1960. Oppdragsgiver var Glomdalsmuseet. Anlegget var planlagt og bygget som en utendørs dansearena med scene, og innendørs restaurant for sommerbruk.


Dansekveldene på Glomdalsmuseet var populære og trakk mange folk på 60- og 70-tallet. (Foto: Glomdalsmuseet)

Ut over 1960- og 70-tallet var det høy aktivitet i Danserestauranten, og det var mange konserter, dansekvelder og show med kjente artister som lokket publikum.

– Svært mange av de som var landets toppartister og kjendiser på den tiden, spilte her.  Blant de populære stjernene som opptrådte her var både Jens Book Jensen, Sten & Stanley, Pussycats og gruppen Björn & Benny, Agnetha & Frida, senere kjent som ABBA. Og ikke minst Ole Ivars, som fortsatt holder koken og nå er tilbake for å spille på den gamle dansescenen under fredningsmarkeringen, forteller Ola Mørkhagen, seksjonsleder kulturhistorie ved Anno Glomdalsmuseet.

 

Dansefestkultur

Dansefester var en viktig del av kulturlivet, fritida og det sosiale livet på 1900-tallet. Populærkulturen fra 1960-årene har etterlatt seg betydelige spor på mange felt, men det er sjelden man finner rene formålsbygg for populærkultur som i dette tilfellet. Trolig finnes det relativt få eksempler på dette også internasjonalt.

På det meste hadde danserestauranten over 20 000 besøkende i sommerhalvåret. Da Ole Ivars igjen spilte i pinsen 1968 var inngangsbilletten åtte kroner. Ole Ivars var altså bandet som fikk æren av å gjenåpne dansepaviljongen som ble lagt ned i 1982. Dansebandkongene kvitterte med en times konsert, med deres store 60-talls hit «Regnets rytme» som åpningsmelodi. Både riksantikvar Jørn Holme og ordfører Erik Hanstad svingte seg i dansen

Virksomheten ved danserestauranten ble lagt ned i 1982. (Foto: Hedmark fylkeskommune)

Restauranten ble tegnet av arkitekt Are Vesterlid (1921-2013), som han senere fikk Treprisen for. Ifølge riksantikvar Jørn Holme brukes dette bygget fortsatt som eksempel på god tidstypisk arkitektur ved arkitekthøgskolen. Bygget ble oppført for sommerbruk i månedene fra mai til august/september, og slik skal det brukes videre fortalte Glomdalsmuseet:

– Vi har nå slått fra oss tanken om utvidet bruk. Det riktige er å holde fast ved forutsetningene, og den eneste vegen å gå er å la bygget leve på egne premisser. Det vil si at den inngår i vår antikvariske samling, at bruk skjer på sommerstid, og at den også stilles til disposisjon for lag og organisasjoner. Tanken om å bruke bygget til et dansebandmuseum er ikke lenger så fjernt, sier avdelingsdirektør Jan Hoff Jørgensen.

Bygget har et stort vedlikeholdsbehov og behov for omfattende ressurser om det skal bevares.

Fredningssaken er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *