Klimaendringene merkes over hele kloden, med svært ulike konsekvenser.
Les også: Vil klima-overvåke gamle bygninger
Mange steder vil klimaendringene kunne bety radikale forandringer i menneskers livsgrunnlag og tilgang på ressurser. Mens man i enkelte deler av verden vil oppleve ekstrem varme og tørke, får vi i nord villere, våtere og varmere vær.
I Norge står vi også i fare for å miste viktig kulturarv, om vi ikke forbereder oss godt.
For kulturminner kan vi dele skadeeffektene av klimaendringene i to hovedkategorier. Den ene er skader på grunn av plutselige hendelser som ekstremvær, flom, ras eller storm. Den andre er skader som utvikler seg over tid, som råte, insektangrep eller erosjon.
Ekstremvær
Ødeleggelser som følge av ekstremvær har vi alltid hatt, men i fremtiden vil vi oppleve ekstremvær oftere. Den siste ukens flommer viser hvordan en lang og snørik vinter kan få store konsekvenser, både for lokalsamfunn og den enkelte som rammes. Tidligere flommer har også medført store skader, på kirker, middelalderkirkegårder, fredete og verneverdige hus. Det kan skje igjen.
Vi vet hvilke områder som er mest utsatt for flom og ras. Tall fra Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter viser at 249 kirker ligger innenfor NVEs aktsomhetssone for jord- og flomskred. Norske kommuner, fylkeskommuner og statlige instanser må ta inn over seg risikoen som klimaendringene fører med seg.
Nye statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene har vært på høring. Riksantikvaren mener at ansvaret for å sikre kulturminner og -miljøer burde vært enda tydeligere meislet ut i de nye retningslinjene. Ulike geografiske områder vil kreve ulike tiltak. Det kan være alt fra å overvåke kapasiteten i vassdrag til lokal overvannshåndtering.
Skader som utvikler seg over tid
De mer langsiktige virkningene av klimaendringer angår både bygninger, arkeologiske kulturminner og landskap. Tall fra Meteorologisk institutt viser oss at både nedbør og temperatur har økt dramatisk de siste 20 årene. Særlig har Sørlandet og Østlandet blitt våtere, og mange melder om omfattende råteskader på kirker og trebygninger. Flere eldre bygninger blir først nå utstyrt med vannrenner og nedløpsrør.
Vi vet også at bygninger i mur og stein får større ødeleggelser der vintertemperaturen beveger seg hyppig mellom pluss- og minusgrader. Skader etter frostsprengning er et problem på middelalderkirker i stein og mur, andre murbygninger og ruiner. Bevaring av disse krever regelmessig vedlikehold gjennomført av kompetente håndverkere. Feil materialbruk har ført til at mange kulturminner takler klimaendringene dårligere. Flere steder fjerner vi i dag sement fra steinkirker og ruiner, der det burde vært brukt god gammeldags kalk.
Riksantikvaren har startet et miljøovervåkingsprogram som kartlegger konsekvensene av klimabelastningene på fredete bygninger. Overvåkningen vil gå over nærmere 50 år. Det er med andre ord fremtidens kulturminneforvaltning som sitter igjen med hele fasiten. Kanskje er det noe å lære for fremtidens husbyggere? Det er mulig at enkelte bygningstyper vil takle klimaendringene relativt godt. Vi vet allerede at materialbruk og byggeteknikk i gamle hus fungerer slik at husene lettere tørker etter vått vær.
Et varmere klima påvirker også arkeologiske kulturminner. Arktis har hatt tidenes varmeste vinter. På Svalbard blir blant annet graver fra hvalfangerperioden på 1600-1700-tallet ødelagt av erosjon. Erosjonen skyldes mindre havis, som gjør at bølgene slår inn over kysten større deler av året, og at det er mindre permafrost i bakken.
Vi vil ikke klare å bevare alle kulturminner i arktiske strøk. Men med god oversikt og kontinuerlig overvåkning, vil vi kunne redde, eller i det minste dokumentere, viktige kulturminner. De siste par årene er flere arkeologiske utgravinger gjennomført for å berge hvalfangergraver før de raser i havet. Av samme grunn er også gamle fangsthytter flyttet lenger inn på land.
Kulturminnesamarbeid
Flere land i nord merker de samme klimautfordringene som oss i Norge. Prosjektet Adapt Northern Heritage startet opp sommeren 2017 og skal foregå fram til juni 2020. Norge samarbeider med Skottland og Island, i tillegg til Irland, Russland og Sverige. I prosjektet vil vi utvikle nye beredskapsmetoder for kommuner og tettsteder i vår nordlige del av verden.
Det er mulig å ivareta mange av kulturminnene våre, også i fremtidens klima. Men det krever mer kunnskap og større innsats. Gode planer for å sikre kulturminner og kulturmiljøer må lages og gjennomføres. Jevnt og godt vedlikehold på våre bygninger er avgjørende. Det er nå vi må forberede oss, for å bevare viktig kulturarv for kommende generasjoner.
Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 15. mai 2018.