Odda kirke er blant dem som både er utsatt for høy råtefare og ligger i aktsomhetssonen for jord- og flomskred. (Foto: Odda kyrkjelege fellesråd)

Halvparten av kirkene har råte- og fuktskader

Av landets 1 633 kirker har 752 fått påvist råte- og fuktskader i Kirkekontrollen, melder Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA).

Hvert fjerde år utarbeider KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter – en tilstandsrapport for kirkebygg tilhørende Den norske kirke, den såkalte «Kirkekontroll».

Rapporten kan du lese her (PDF).

Les også: Kulturminner i hardt vær

Råte, flom og jordskred

Den nye undersøkelsen har et ekstra fokus på hvordan klimaendringene, særlig i form av mer nedbør, påvirker kirkebyggene. Fremskrivinger av råtefare og flomfare avdekker et stort behov for intensivert vedlikeholdsinnsats.

Både tre- og murkirker får utfordringer ved økt fuktbelastning over tid. Problemene omfatter blant annet råtefare på materiale, mugg/sopp-skader, saltutslag og sprekkdannelser.

Bygningene som er omfattet av undersøkelsen, er 1.628 av de 1.633 kirkene som har juridisk status som kirke etter kirkelovens § 17. Av disse ligger 477 (29,3 prosent) historisk sett i en sone med høy råtefare. Ifølge beregninger fra Meteorologisk institutt vil tallet være oppe 824 (50,6 prosent) i perioden 2031-2060. KAs tilstandsrapport avdekker at nesten halvparten av kirkene (752) allerede har problemer med fukt/råte i vinduskarmer/-sprosser.

249 kirker ligger innenfor NVEs aktsomhetssone for flom. Sonen definerer områder med potensiell fare for flom og må inngå i kommunenes risikovurdering. Av disse kirkene har 206 gravplass.

Bekymring knyttet til «klimaskall»

I rapporten benyttes begrepet «klimaskall» som et samlebegrep for yttertak/tårn og yttervegger, fordi det er disse to faktorene som i størst grad bestemmer byggets motstandsdyktighet mot ytre påvirkning.

«Yttertak/tårn og yttervegger er blant de delene av kirkebyggene som kommer dårligst ut i tilstandsundersøkelsen. Samtidig er det disse delene av kirkebygget som er mest værutsatt, og mangelfullt vedlikehold av yttertak/tak og yttervegger vil ofte gi omfattende og kostbare følgeskader på bærende konstruksjoner eller andre deler av bygget», heter det i rapporten.

«I 2017 er det rapportert om mindre bra eller dårlig tilstand på yttervegger på 28 prosent av kirkene, og gjennomsnittlig tilstand er noe forverret siden 2013. Dette er en negativ utvikling som særlig rammer de eldste kirkene, som er mest sårbare og hvor forfallet kan gi uerstattelige tap av kulturminner. Undersøkelsen viser en alvorlig svak tilstand for yttervegger i middelalderkirkene i stein og 1700-tallskirkene, hvor andelen med mindre bra eller dårlig tilstand for ytterveggene ligger på henholdsvis 37 og 35 prosent.»

annonse

1 av 3 melder om negativ utvikling

Den nasjonale tilstandsundersøkelsen for kirkebyggene viser at samlet sett er den bygningsmessige tilstanden om lag på samme nivå som i 2013. Dette er imidlertid en gjennomsnittsberegning av flere faktorer. De 1.511 kirkene som var med i undersøkelsen både i 2013 og 2017, fordeler seg slik:

  • 34,3 prosent (519 kirker) rapporterer om negativ tilstandsutvikling
  • 38,0 prosent (574 kirker) rapporter om ingen endring
  • 27,7 prosent (418 kirker) rapporter om positiv tilstandsutvikling

Undersøkelsen viser også at mange kirker med store kulturminneverdier ikke er tilstrekkelig sikret mot brann og innbrudd. 32 prosent av kirkene mangler tilstrekkelig brannvarsling, og nesten halvparten av kirkene mangler tilstrekkelig tyverisikring.

 

 

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommenter

Del denne artikkelen