Dette går fram av statistikk fra konkursregisteret i Brønnøysund. I bransjekategorien ”bygge- og anleggsvirksomhet” er det 50 registrerte konkurser i Rogaland i løpet av de fem første månedene i år. 20 av konkursene gjelder personer, 30 gjelder firmaer.
I landet som helhet er det en økning fra 382 konkurser i fjor til 548 i år. Det er en vekst på 44 prosent. Størst er økningen i personlige konkurser på nesten 90 prosent. Økningen for firmaer er på 25 prosent.
Stor vekst i Oslo
Bortsett fra Rogaland med så ekstrem økning i konkursåpninger, har alle de større fylkene økning i konkurser i år sammenlignet med i fjor. For eksempel øker antallet konkurser med over 70 prosent i Oslo, og med 35 prosent i Akershus.
Forsterker advarsel
– Konkurstallene bekrefter det vi har advart om, og de viser at det er vanskeligere å drive lovlydig virksomhet i denne næringen, kommenterer Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet.
Han sikter til hva han selv sa i Byggmesteren nr. 5–13 om at økonomisk styrke vinner over kompetanse i boligbyggingen og Byggmesterforbundets uttalelse om det samme, vedtatt på landsmøtet .
Les også: Krever nye tiltak mot svart arbeid
Les også: Still heller kompetansekrav
Sviktet av myndighetene
– Konkursene viser hvor tøft det er å drive skikkelig virksomhet selv om den vanlige oppfatningen er at økonomien her i landet går så det suser, fortsetter Andersen.
Han mener bransjen er sviktet av myndighetene som hadde intensjoner om bedre kvalitet i bygg, og innførte strengere regler i plan og bygningsloven. Seriøse firmaer følger reglene lojalt, men blir utkonkurrert av firmaer som ikke gjør det, og som heller ikke risikerer noe ved det fordi kommunene ikke følger opp regelverket med tilsyn og kontroll som de er pålagt.
Mistenkeliggjort for pris
– Et annet eksempel på tilstanden der ute, fikk jeg høre av en byggmester i Valdres etter det nevnte intervjuet i Byggmesteren. Han påpekte at firmaer som driver seriøst, følger HMS- og andre myndighetskrav og betaler ansatte skikkelig, blir mistenkeliggjort av kundene fordi de har priser som er høyere enn konkurrenter med underbetalte ansatte og ingen lærlinger.
– Det som skjer med kulturhuset i Randaberg, er at det latviske firmaet som fikk jobben, ennå ikke er ferdig, flere måneder etter avtalt ferdigstillelse. Prisen kommunen ville betale, var ikke til å leve med, visste norske firmaer som konkurrerte om den jobben. Det var pris, og ikke produktivitet og kompetanse som betydde noe for det offentlige som bestiller, og da får man slike resultater, konkluderer Frank Ivar Andersen.
Les også: Nå får de regningen for billigste anbud!