Å utnytte utenlandske arbeidstakere og unndra skatt og avgift er nå de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet, advarer Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) i rapporten Situasjonsbeskrivelse 2020.
Les også: Tusen verstinger i arbeidslivet og Livsfarlig el-anlegg, stillas og sag
Gransker 16 nettverk
NTAES og Økokrim skriver at arbeidslivskriminelle også kan påvises i andre bransjer, blant annet serverings- og eiendomsbransjen, der de mener at 14 prosent av såkalte «trusselaktører» opererer.
Men bygg- og anleggsbransjen har flest virksomheter med tilknytning til trusselaktører – hele 31 prosent, fremgår det av rapporten.
Til sammen har A-krimsenterne sett seg ut 102 personer hvor 80 er definert som trusselaktører og 22 personer potensielle trusselaktører i 16 kriminelle nettverk. Hver aktør kontrollerer minst én virksomhet og 22 prosent av trusselaktørene er tidligere anmeldt for voldskriminalitet.
45 prosent av trusselaktørene er ifølge rapporten registrert med ledende roller i en eller flere virksomheter som er slått konkurs. Aktørene leverer varer og tjenester til både private og det offentlige markedet. Totalt har trusselaktørene fått utbetalt 22 millioner kroner i perioden 2015–2018 fra kommuner, der to av trusselaktørene har mottatt 21 millioner kroner. Begge disse aktørene opererer innenfor bygg- og anleggbransjen, heter det i rapporten.
Kriminell kompetanse
Å fremstå som seriøs i anbud, dokumenter og ved kontroller, blir stadig viktigere for de kriminelle nettverkene. Derfor er flere av trusselaktørene tilknyttet regnskapsførere, advokater eller betalingsformidlingsaktører. Disse tilrettelegger for virksomheten eller fungerer som stråmenn for de egentlige aktørene i virksomheten.
Tilretteleggerne rådgir nettverkene økonomisk og juridisk, slik at de kan omgå lover og regelverk.
– De bidrar til å øke handlingsrommet og profesjonaliteten i de respektive nettverkene, heter det i situasjonsrapporten.
Utnytter utenlandsk arbeidskraft
En sentral del av de kriminelle nettverkenes inntjening, er utnyttelse av utenlandske arbeidstakere. Alle de 16 nettverkene benytter seg av dette, fremkommer det i rapporten.
I et fåtall av nettverkene «utnyttes arbeidstakerne både grovt og systematisk» ved at virksomheten bevisst bruker personer uten arbeids- eller oppholdstillatelse til arbeidet. Disse menneskene har ingen å henvende seg til når de underbetales, ikke får lønn overhodet, må bo under farlige forhold eller arbeide langt ut over lovpålagte arbeidstidsbestemmelser.
– Det er utstrakt bruk av trusler mot arbeidstakere, hevder rapporten.
Samarbeid i etatene
Etableringen av A-krimsentere rundt i landet skulle bøte på dette, ved at de ulike etatene samarbeidet mer og utvekslet informasjon om trusselaktørene. På de tre årene har politi- og kontrolletatene også arbeidet for å øke sin etterforskning av personer heller enn å etterforske hele bransjer.