Spaningsfoto fra etterforskningen av en liga som hadde spesialisert seg på svindel av NAV. (Foto: Politiet)

Tusen verstinger i arbeidslivet

Over 28 000 personer er anmeldt til Skatteetaten, NAV, Tolletaten og Arbeidstilsynet de siste ti årene. Ca 1 000 av disse knyttes til et stort omfang av straffbare forhold og konkurser. Men registeret over dem er i praksis hemmelig.

De tusen verstingene beskrives i en ny rapport fra NTAES (Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter) skriver Økokrim.

Rapporten Kriminelle i arbeidslivet (pdf) viser at etatene hver for seg har mye informasjon om aktører som har begått arbeidslivskriminalitet. Det finnes likevel få felles tverretatlige kjennetegn ved foretak og personer involvert i arbeidslivskriminalitet.

Les også: Lettere å utveksle personopplysninger

Verstingene

Rapporten beskriver noen sentrale funn som kan styrke arbeidet mot kriminelle aktører som påtreffes gjentatte ganger i kontrollarbeidet. Personer som har blitt anmeldt av kontrolletatene flere ganger og har, eller har hatt, ledende rolle i virksomhet, er ofte også siktet eller dømt i profittmotivert kriminalitet.

En relativt liten gruppe på vel tusen personer med ledende roller i arbeidslivet kan knyttes til et stort omfang straffbare forhold.

Ser ikke de konkurskriminelle

Konkurshyppighet i virksomheter ledet av personer registrert med flere straffbare forhold er meget høy. Blant personer med konkurshistorikk er dobbelt så mange siktet for annen økonomisk kriminalitet, sammenliknet med personer uten konkurser. Konkurs benyttes for å unngå personlig ansvar for kriminalitet begått i virksomhetens navn, og som verktøy ved unndragelse av verdier.

Dagbladet har over lengre tid satt fokus på forretningsdrivende med konkurskarantene. Et effektivt virkemiddel mot disse verstingene ville vært det foreslåtte konkurskaranteneregisteret: Her kunne man sjekke bakgrunnen til aktører i næringslivet, som håndverkere eller bedriftsledere.

For ett år siden krevde et flertall på Stortinget en offentliggjøring av dem som har konkurskarantene, men saken ligger fortsatt til vurdering hos Justisdepartementet.

Brønnøysundregistret kan gi opplysninger om personer med aktiv konkurskarantene, siden dette er en offentlig opplysning. Men du kan bare få innsyn på forespørsel og ved å oppgi personens fødsels- og personnummer – som ofte er vanskelig å skaffe.

Dette gjør at opplysningene om hvem som har konkurskarantene i praksis er hemmelig for de fleste. Til sammenlikning har blant annet Storbritannia et åpent register på nett over alle med slik karantene, skriver Dagbladet.

Bruker stråmenn

Rapporten fra NTAES sender også et varsku mot bruk av stråmenn. Sannsynligheten er stor for at kriminelle med konkurshistorikk og flere straffbare forhold, men uten rolle i dag, benytter stråmenn for å fortsette sin aktivitet.

Uten rolle eller registeroppføring i virksomhet vil personer som står bak kriminaliteten unngå tradisjonell kontrollvirksomhet.

Stråmenn benyttes særlig der virksomhetens eneste funksjon er å være et verktøy for gjennomføring av kriminalitet.

Viktig ny kunnskap

– Felles metodebruk med nye kunnskapsverktøy gjør tverretatlig bekjempelse av arbeidslivskriminaliteten mer effektiv og treffsikker. Mer enn tusen personer knyttes til et stort omfang straffbare forhold, der konkurskriminalitet ofte avdekkes. Å dele opplysninger og kunnskap på tvers av etatene står helt sentralt og rapporten er en bevisstgjøring i verdien av samarbeid, sier lederen av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), Jørgen Steen.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *