Trenger ikke mesterbrev for utførelse i tiltaksklasse 2

Det går fram av rapporten «Kvalifisert for å bygge» om et framtidig godkjenningssystem i næringen.

Boligprodusentene foreslår at en ikke må være tømrermester for å bli godkjent til utførelse i tiltaksklasse 2, det vil si til bygging av boliger høyere enn tre etasjer. En svenn med  erfaring i fire år, kan gjøre en sånn jobb like godt som en mester.

Les også: Boligprodusentene vil ha debatt om byggebransjens lov- og regelverk

Underkjenner ikke mesteren

Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene er ikke enig i at de dermed underkjenner mesterutdanningen:

– En mesters store styrke, er at han kan lede en bedrift, men det er svennen som har mest erfaring med å bygge, mesteren er ikke i samme grad i den daglige byggevirksomheten. Vi foreslår at begge må ha erfaring for utførelse i tiltaksklasse 2, mesteren tre år og svennen fire år. Tømrersvennen lærer av det han gjør i jobben sin, og etter fire år, vil han ha nødvendig erfaring og kompetanse til å bli godkjent for utførelse i tiltaksklasse 2.

Les også: – Vi må verne om mesterbrevet, mener utvalgsmedlem

 

Flere vil tilby etterutdanning

Rapporten foreslår at tømrersvenner skal få tilbud om kurs og spesialisering som vil gi dem økt kompetanse med studiepoeng.

– Hvem skal stå for tilbudet om etter- og videreutdanning og godkjenne den utvidete kompetansen?

– Det har vi ikke tatt stilling til, men vi antar at Byggmesterskolen, EBA-skolen og de videregående skolene snart vil tilby ulike kompetansegivende kurs når det blir aktuelt. Det viktigste nå er å få i gang en debatt om godkjenning og kvalifikasjonskrav, forsikrer Jæger.

 

Tar bare bilde av membranen

– Uavhengig kontroll av våtrom og tetthet, er bortkastede penger, mener Jæger videre.

– Kontrollen påfører boligkjøperne kostnader på mellom 8 000 og 15 000 kroner, og det de får igjen, er et bilde av at membranen er lagt riktig ved sluket. Mange firmaer som har spesialisert seg på denne kontrollen, tjener gode penger på noe som det er lite risiko med, fortsetter han.

– Om ikke kontrollordningen fungerer godt nok i dag, må det være bedre å forbedre den enn å skrote den?

– Nei, fordi den er helt unødvendig. Nå kan bransjen bygge våtrom på en god måte, og det er sjelden reklamasjoner. De er også blitt gode til å bygge tett, så det holder at arbeidet dokumenteres skikkelig og at det er kontroll med dokumentasjonen, argumenterer Jæger.

Sjekke underentreprenørene

Boligprodusentene foreslår å legge ned sentral godkjenning og i stedet satse på et markedsbasert register som næringen selv må ta ansvar for. Hvordan den organiserte delen av næringen, som teller vel 4 300 bedrifter, kan ta ansvar for et register som skal gjelde hele næringen med nesten 60 000 firmaer, forklarer Jæger slik:

– De fleste av dem som ikke er organiserte, har et forhold til organiserte bedrifter som underentreprenør eller leverandør. Vi må kunne forvente at de organiserte bedriftene som vil være seriøse, sjekker underentreprenører og leverandører. De må føre kontroll med at samarbeidspartene blant annet har riktige lønns- og arbeidsforhold og den kompetansen som kreves i prosjektet.

– Hvordan kan et register bli mer attraktivt enn dagens register i Startbank som bare har i overkant av 10 prosent av bedriftene i næringen?

– Det må være ved at alle som er registrert der, får en enklere hverdag. Entreprenørene kan lettere sjekke sine underleverandører, og underleverandører vil slippe å måtte svare på alle kontrollspørsmål i hver kontraktsforhandling når de først har gitt nødvendige opplysninger i registeret. Vi har brukt Startbank som eksempel fordi det er etablert med teknologiske løsninger som trengs. Da blir det ikke å begynne helt på nytt, men vi innser at registeret kan trenge forbedringer og utvidelser.

– Hvordan dette skal løses i praksis, er noe vi må se på. Vi foreslår noe som vi ønsker debatt om, understreker Jæger.