– Vi legger nå frem rapporten «Kvalifisert for å bygge – enkelt å velge seriøst» som et innspill til Byggkvalitetutvalget, sier administrerende direktør Per Jæger på pressekonferansen.
Les også: Byggkvalitetutvalget i gang med viktig jobb
Håper på mer varige ordninger
– Jeg er opptatt av at vi nå skal få på plass ordninger som kan vare. Hittil har ikke byggebransjen og myndighetene fått til dette, selv om vi har arbeidet med de samme problemstillingene siden 1997, sier Jæger.
– Her må bransjen ta tilbake en del av ansvaret for sine områder, sier kvalitetssjef Morten Meyer i foreningen.
Rapporten fra Boligprodusentene har samlet 27 forslag til byggebransjen, hvor følgende er blant de viktigste:
- Boligprodusentene foreslår å legge ned sentral godkjenning og erstatte denne med en markedsbasert ordning
- Flytte fokus for kvalitetssikring fra papirbasert dokumentasjon til forbedringsarbeid
- Uavhengig kontroll må forsterkes innen pålitelighet i samsvar med eurokodene
- Dagens kontroll av våtrom og lufttetthet for boliger erstattes av definerte dokumentasjonskrav
- Kvalifikasjonskrav for utførelse baseres på fagfolk med fagutdanning og spesialisering basert på modulbasert etter-og videreutdanning
- Prosjektlederkompetanse må anerkjennes som en viktig kvalifikasjon
- Et 1. linjetilsyn må etableres for å føre kontroll med egenerklærte kvalifikasjoner
- Personers kvalifikasjoner må være søkbare i nasjonalt vitnemålregister
Større Startbank og kvalifikasjonskrav
Byggkvalitetutvalget skal vurdere tiltak for å sikre god kvalitet og seriøsitet i byggenæringen, og vil, etter noen forsinkelser, nå levere sine forslag i en innstilling 1. februar 2020.
Det anser Boligprodusentene som en god anledning til å oppsummere en rekke av tiltakene som foreningens medlemmer selv har erfaring med. Blant annet bør ordningen med sentral godkjenning avvikles, mener foreningen:
– Sentral godkjenning er nå i en spagat mellom rigide kvalifikasjonskrav og et dynamisk marked. Bedrifter kan ikke rykke opp i en tiltaksklasse uten å ansette nye fagfolk – i stedet for å videreutdanne de man har, sier Jæger og legger til at ordningen heller ikke duger for å vurdere seriøsitet i et foretak.
Dagens ordning bør derfor erstattes med markedsbaserte registre – med Startbank som et godt eksempel – som så kan anerkjennes av myndighetene. Dette registeret skal gjelde alle foretak innenfor og utenfor søknadsplikt, og være felles for både forbrukere og profesjonelle.
Vil ha debatt om sine forslag
– For utførelse av trekonstruksjoner er det ingen åpenbare sprang som tilsier at en med mesterbrev vil være bedre kvalifisert enn en tømrer med svennebrev, sier Jæger som mener at dagens krav er alt for tilfeldige.
I stedet ønsker Boligprodusentene følgende kompetansekrav ved utførelse:
– Det er jo rart at en som aldri har slått i en spiker eller lagt et tak, kan gjøre og påta seg hva som helst innen tiltaksklassene fordi vedkommende har en fem-årig utdannelse. Det henger ikke på greip! sier administrerende direktør i Boligprodusentene.
Både Jæger og kvalitetssjef Morten Meyer mener at forslagene i rapporten vil gi byggebransjen mer ansvar for egen utvikling, seriøsitet og kvalitet på utførelsen.
– Bransjen må bli mye mer aktiv på etterutdanning og spesialisering. Det er helt feil at dette skal ligge til godkjenning hos en statlig myndighet som i dag. Myndighetene har for stor avstand til markedet, de stadige endringene og den praktiske hverdagen. Byggebransjen må ta tilbake ansvaret for sine områder, sier Meyer.
Nå håper Boligprodusentene på debatt om sine forslag, som også er foreningens innspill til Byggkvalitetutvalget.
– Vi ønsket å lage en helhetlig rapport som vi selv kan stå for. Om Byggkvalitetutvalget ønsker å høre mer om våre standpunkter, skal de få det. Om ikke, får vi ta debatten videre når utvalgets egen rapport foreligger neste år, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening.
Under er de foreslåtte endringene fra Boligprodusentenes rapport «Kvalifisert for å bygge – enkelt å velge seriøst»:
Ansvarsrett og tilsyn
- Det bør innføres et standardisert 1. linjetilsyn til bruk for alle tilsynsmyndigheter.
- Informasjon i sanntid om personers kvalifikasjoner må kunne være søkbar fra Nasjonal Vitnemålsdatabase. Denne bør bygges ut til å omfatte søkbar informasjon om vitnemål også ut over videregående skole inkludert fag-/svennebrev.
- Ansvarsreglene bør endres slik at ansvarlig søker fastlegger både beskrivelser gjennomføringsplanen og tilhørende tiltaksklasse.
Kvalitetssikring
- Bransjemanualer for kvalitetssikring behandles som preaksepterte løsning/dokumentasjon av krav til kvalitetssikring, og underlegges en revisjonsordning.
- Dagens detaljerte regler om krav til kvalitetssikringsrutiner må avløses av krav til systemer for foretak som bidrar til:
- Forbedringsarbeid basert på prioritering av tilgjengelige ressurser og med målbare og dokumenterte resultater,
- effektive prosesser i byggeprosjektene som forebygger sløsing av ressurser,
- Overvåking av kundetilfredshet
- Myndighetene må tilrettelegge plan- og bygningslovens tekniske regelverk for digitalisering, slik at byggenæringen kan arbeide effektivt med etterlevelse av omfattende og komplekse reguleringer.
Obligatorisk uavhengig kontroll
- Byggherren må fortsatt være ansvarlig for at uavhengig kontroll gjennomføres, ved å stille krav til kontrollens innhold og omfang gjennom kontraktene og ved å bygge på krav til kvalitetssikring i standarder for prosjektering og utførelse.
- Bestemmelser om kontroll i forskrift bør henvise direkte til fagstandarder for prosjektering og utførelse som regulerer kontroll fremfor bruk av egne bestemmelser om omfang av uavhengig kontroll i forskriften. Med dette vil krav til uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet forsterkes i forhold til dagens forskriftsbestemmelse.
- Vi mener at kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 kan oppheves slik det fremgår av tabell 3 i kapittel 5.
- For boliger i tiltaksklasse 1 bør uavhengig kontroll av våtrom og lufttetthet erstattes av standardiserte sjekklister og annen dokumentasjon, som samles i en dokumentasjonspakke for overlevering til forbruker.
Registerordning
- Sentral godkjenning kan avvikles, og bør erstattes av markedsbaserte registre som kan anerkjennes av myndighetene.
- Revisjonskompetanse hos dagens sentrale godkjenning bør utnyttes til revisjon av en felles registerordning i byggenæringen, men også til revisjon på bransje- og foretaksnivå.
- I en eventuell ny registerordning for foretaks kvalifikasjoner må det være mulig å registrere grunnleggende utførelseskompetanse og fagspesialisering på en måte som henger sammen med videre- og etter-utdanningssystemet.
- Det bør være ett felles register over foretak som kan løse behovene til forbrukere og profesjonelle ved valg av aktører til byggeoppdrag.
- En felles registerordning for byggenæringen må videreutvikles som et digitalt nav med koplinger til offentlige registre og andre tjenester som samlet vil sikre at forbrukere og oppdragsgivere ikke bidrar til arbeidslivskriminalitet ved kjøp av varer og tjenester.
Kvalifikasjoner
- Kvalifisering for utførelse bør tilpasses en tanke om generell kompetanse basert på fagbrev eller mesterbrev som kan påbygges spesialisering basert på modulbasert etter- og videreutdanning.
- Fagbrev bør være tilstrekkelig utdanningsgrunnlag for utførelse av ordinære byggeoppgaver som i dag er plassert i tiltaksklasse 1 og 2.
- Alle ordinære arbeider innen et fagområde bør kunne ivaretas med fagbrev, men hvor arbeid i tiltaksklasse 2 kan kreve lengre erfaring.
- Kvalifisering for spesialiserte byggeoppgaver etter dagens tiltaksklasse 3 oppnås ved spesialisering på grunnlag av fagbrev eller mesterbrev gjennom etter- og videreutdanning.
- Områder for faglig spesialisering må knyttes til de systemene som er under etablering for å sikre poenggivende etter- og videreutdanning i et modulbasert system.
- Prosjektering innen preaksepterte ytelser, tiltaksklasse 1, bør inngå som del av fagbrevspesialisering for utførelse, ved påbygging av fagbrev/mesterbrev med forankring i læreplaner.
Ledelse i byggeprosjekter
27. Det bør vurderes hvordan prosjektlederkompetanse kan synliggjøres og anerkjennes. Dette bør i hovedsak være et bransjeansvar som kan realiseres også gjennom modulbasert etter- og videreutdanning, og dermed i forståelse med myndighetene.