– Det er mer om å gjøre å se hva Byggkvalitetsutvalget kommer med når de leverer sin innstilling i februar, enn å gå inn i rapporten «kvalifisert for å bygge» som Boligprodusentene har utarbeidet, mener Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet. Han har derfor ventet i to uker fra rapporten ble lansert til han velger å kommentere den.
– I forbundet har vi gått gjennom rapporten og er enige om at den fremmer mange forslag, men den har flere mangler fordi forslagene ikke er tilstrekkelig utredet, mener han. Andersen vil særlig peke på tre forhold: Forslaget om å sidestille svenn som har fire års erfaring med mester som utførende i tiltaksklasse 2, system for etter – og videreutdanning og at bransjen selv skal ta ansvar for et seriøsitetsregister.
Les også: Trenger ikke mesterbrev i tiltaksklasse 2
Mester forstår prosjekteringsgrunnlaget
– En vesentlig forskjell mellom svenn og mester er at mesteren har kunnskap om regelverk og dermed grunnlag for å forstå arbeid innenfor tiltaksklassene. Vi har aldri vært negative til at svenn kan være utførende i tiltaksklasse 1 og at mesterutdanning ikke er tilstrekkelig til å være utførende i tiltaksklasse 3. I det hele tatt er tiltaksklassene logiske nå. Det kreves en annen kompetanse for utførelse og prosjektering i tiltaksklasse 2 og 3 enn i tiltaksklasse 1.
– Rapporten foreslår at svennen må ha fire års erfaring for å være utførende i tiltaksklasse 2, det vil si han kan være på samme nivå som en mester som har to års erfaring og to års utdanning før mesterbrevet. Dermed blir de to likestilt, og mesterutdanningen ingenting verdt.
Les også: Boligprodusentene vil ha debatt om byggebransjens lov- og regelverk
Kontrollerer ikke kompetansen
– For øvrig sier ikke rapporten noe om hvordan den kompetansegivende praksisen skal kontrolleres. Det er ikke likegyldig hvilken praksis svennen har om han skal skaffe seg økt kompetanse gjennom praksis. Det må være praksis på nivået han skal opp på. Den som skal ha ansvar for utførelse i tiltaksklasse 2, må skaffe seg tilstrekkelig erfaring fra arbeid på det nivået. Det vil ikke være nok med fire års erfaring med utførelse i tiltaksklasse 1, poengterer Andersen.
– Jeg ser at Arve Solheim i Mestergruppen mener at vi må «verne om mesterutdanningen». Det er underlig at han sier det siden han har vært med i utvalget som har foreslått at svenn blir likestilt med mester. Jeg mener det vitner om at han ikke har forstått hva han har vært med på i utvalgsarbeidet eller at han i ettertid har skiftet mening, mener Andersen.
Les også: Vi må verne om mesterbrevet, mener utvalgsmedlem
Parallelle utdanningssystemer
Daglig leder i Byggmesterforbundet er skeptisk til Boligprodusentenes forslag om at bransjen selv skal ta større ansvar for etter- og videreutdanning.
– Vi er flere som tilbyr etterutdanning og faglige oppdateringer i dag. Svenner har dessuten tilbud om å ta videreutdanning til mester, gå fagskole, bli ingeniør og arkitekt. Ingen hindrer dem i det. Men å etablere en etter- og videreutdanning som skal gi økt kompetanse, og være en parallell til det offentlige tilbudet, er svært krevende og må utredes nærmere. Det er ikke nok å ta et så løselig forslag opp til debatt, som Boligprodusentene forsøker med denne rapporten.
Hvem er bransjen?
– Er det noe i rapporten du kan være enig i?
– Vi er enig med Boligprodusentene i at sentral godkjenning ikke fungerer etter hensikten, men forstår ikke hvordan et markedsbasert register som de foreslår, kan administreres. Myndighetene må være med for å sørge for at kravene etterleves, mens forslaget ser ut til å sette myndighetene delvis utenfor ordningen. Det foreslås at bransjen selv må ta ansvar, men hvem er bransjen, er det den norske bransjen, eller den som er organisert? Hva da med de uorganiserte og hva med den europeiske delen av bransjen som vi jo må forholder oss til i næringen i dag?
Tilsyn med prosjektene
– Vi tror ikke forslaget kan oppnå hensikten om økt seriøsitet. Det vil gi mer byråkrati med kvalitetssikringssystemer, standarder og sjekklister. Vi mener derimot det trengs mer tilsyn og kontroll med prosjektene. Vi må tåle at myndighetene ser oss i kortene og kontrollerer at prosjektene faktisk er prosjektert, at det brukes godkjente produkter og at personene i prosjektet har de kvalifikasjonene som de sies å ha, påpeker daglig leder i Byggmesterforbundet.