Riksantikvaren stiller strengere kompetansekrav

Det framgår som ett av flere krav Riksantikvaren har bedt fylkeskommunene og eiere av fredete bygninger og listeførte kirker om å følge opp.

 

 

– Vi vil med disse kravene bistå eierne for å sikre at verneverdige bygninger blir tatt hånd om på en riktig måte, sier seksjonssjef Harald Ibenholt i Riksantikvarens konserveringsseksjon.

– Vi håper også at kravene bidrar til å motivere flere til å ta videreutdanning i bygningsvern, legger han til.

 

Skolepoeng og realkompetanse

Riksantikvarens krav er at håndverkerne skal ha fagskolepoeng eller studiepoeng innen praktisk bygningsvern eller kunne dokumentere tilsvarende realkompetanse ved siden av praksis fra minst tre tilsvarende arbeider.

Videre stilles det krav om at lærlinger eller andre som er i gang med å bygge opp kompetanse, følges opp kontinuerlig.

I tillegg må sentrale personer og byggeplassleder i prosjektet beherske norsk for å kunne diskutere kvaliteten ved utførelsen.

Byggherre vurderer realkompetansen

Den som har lang erfaring, men ikke formell kompetanse å vise til, skal få sin realkompetanse vurdert. Det bør byggherren eller den regionale kulturminneforvaltningen kunne sørge for, akkurat som byggherre eller rådgiver vekter kompetanse ved anbud, mener Riksantikvaren.

Er det tvil om et firmas kompetanse er tilstrekkelig for en restaurering, må Riksantikvaren eller fylkeskommunens kulturminneforvaltning sørge for å kvalitetssikre arbeidet ved tettere oppfølging. Dette kan gjøres for eksempel ved avtale om prøvefelter, byggemøter eller jevnlig rapportering, mener riksantikvaren.

 

Fylkeskommunene fikk Riksantikvarens krav for ett års tid siden, og kravene begynner nå å feste seg, konstaterer Ibenholt.