De tre tømrermesterne tar bachelorstudiet ved NTNU i tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern.(Foto: Magnus Wammen)

Tel granskauen!

I begynnelsen av februar dro tradisjonshånderkerne Ivar Jørstad, Henning Jensen og Magnus Wammen til skogs for å hogge materialer til en ny «snekkersmie» på Norsk Folkemuseum.

Bygningen skal være en etterligning av en original smie og snekkerverksted i Skoger, Buskerud skriver Wammen på bloggen Tradisjonshandverk.com.

Fulgte hoggelista

Vi hogg materialer til reisverket i smia og til laftekassa i snekkerverkstedet, samt materialer som skal skjæres til vindu, dør og gulv.

Se tidligere bloggpost om dokumentasjonen av bygningen her: Ny”Snekkersmie på Norsk Folkemuseum”.

Ivar Jørstad lagde ei liste over materalene vi trengte, og vi har lagd til ei hoggeliste utifra det. Se eksempel på det her (pdf).

Tømmermerking

I ei tømmerkoie i Prestfoss, Sigdal i 2015 fant jeg noen trestykker som ifølge skogeieren var det merkelappene til tidligere tømmerhoggere. Det var ei tynn treflis, trolig av bjørk (kanskje fordi det er lyst og godt å skrive på) festet med ei snor til en blyant:

Gammelt hoggermerke. (Foto: Magnus Wammen, Henning Jensen)

Ifølge skogeieren var det slik dem merka tømmer under hogsten hver dag, og førte over merkene om kvelden i ei notisblokk, og der det stod lengdemål var det i hm, halve metere.

Nytt hoggermerke. (Foto: Magnus Wammen, Henning Jensen)

Når disse var i bruk, spurte jeg ikke om, men blyanten å regne er nok disse ikke kjempegamle, men prinsippet er kjempelurt. Papir fungerte som prøvd før; veldig dårlig etter en våt dag i skogen.

Skogsmål

I hogsten i tidligere tider var det regna skogsmål. Det skulle være en kvart alen over det målet som den ferdige materialen skulle ha. (Godal J. 2016).

Så da har vi lagt til 6 DA-NO tommer dvs. +15,7cm på lengda av ferdig material når vi har aptert uti skauen.

Det meste blei felt med motorsag, men øksa og svansen blei også brukt. (Foto: Henning Jensen)
Kvisting av øks er veldig raskt og effektivt når grana har vokst opp i tett bestand. Lite og kvistene var stort sett under Ø 1″ (Foto: Henning Jensen)
Det javneste og med ingen synlig tennar blei plukka ut til dør og vindusmaterial. (Foto: Magnus Wammen)

Det blei tilsammen 24m3 grantømmer, som vi hogg til bygningen, det som gjenstår av tømmer er da utvendig panel, vindskier, og trolig noe mer taktro.

 

annonse

På saga

Vi har ei Woodmizer båndsag på museet og vi skjærer 5 ½ ” laftetømmer, gulvmaterial, snekkermaterialer og ymse taktro og panel.

Det var opprinnelig saget på ei oppgangsag som har tilhørt gården. Bygningen står der fortsatt, men saga er bygd om til ei sirkelsag på begynnelsen av 1900-tallet.

Materialene til reisverket i smia og takkonstruksjonen, samt ca.halvparten av tømmer i laftekassa skal tæljes.

Her nytter vi muligheten å sage et taktrobord på 1″ på hver side, før vi kommer inn til 5 1/2″ laftetømmer. (Foto: Ivar Jørstad)

På båndsaga når jeg skal skjære kanta materialer blir første snitt bredden på materialen, og så vender stokken med venhake så den skjærte flata får anlegg på siden.

Jeg skjærer også med margen sentret, ved at jeg løfter toppen litt opp og måler ned på sagramma så margen ligger like høyt i begge ender.

Neste snitt (2) blir tykkelsen på materialen, 3 snitt så fullføres breddetykkelsen, og 4 snitt, da går oppdelingen av materialen i ønska tykkelser. Se bildeserie under:

(Foto: Ivar Jørstad)

Tømmeret blir sortert etter størrelse og kvalitet og, her er oppdelingen av en stokk til vindusmaterialer. Grove bunnkarmer, og ramtre til vinduet som får rein kantved i seg.

Margen sorteres ut, da det er mye kvist, tennar og mye ujavn ved i den delen.

(Foto: Ivar Jørstad)

Materialene går vidre til å strølegges og stables, mens laftetømmeret går rett i tømringa av snekkerverkstedet helt rått.  Ifølge Skognytting,  J.Kåsa, nevner han skogstørt-skipningstørt-høvlingstørt-snekkertørt og møbeltørt virke.

Det høvingstørre fra 13-15% fuktighet, og er kanskje noe vi burde legge oss på når vi skal begynne å høvle materialer til  vinduer, dører, og  gulv i høst til Snekkersmia.

Han nevner snekkertørt som 9-11% fuktighet.  Og da at vi tørker materialene ytterligere litt ned til snekkertørt når vi skal felle sammen.

Er det noen som har erfaringer å dele på fuktighet og bruken av gran? Eller gran, kontra furu, og fuktprosent? Så del gjerne en kommentar på bloggen Tradisjonshandverk.com.

 

Kilder:

Godal, J. Å rekne med han tykje, 2016.

Kåsa, Johannes. Skognytting, 1952

 

 

Likte du denne artikkelen? Abonner på fagtidsskriftet Byggmesteren og få bladet fullspekket med lesestoff rett i posten.

Trykk her for priser og bestilling!

Kommentarer (2)

Tel granskauen!

  1. Bjørn Kjetil Westum

    Er gutta i lønna arbeid når dem kjøre prosjektet.
    Har drevet med slikt arbeid siden 2000-2001 som selvstendig næringsdrivende.
    Morro og lærerikt men helt umulig om du ikke har betaling for gjennomføring.
    Håper kunnskapen kommer til nytte.
    Mvh Bjørn Kjetil Westum fra Os

  2. Roald Renmælmo

    Hei Bjørn Kjetil
    Om du leser bloggposten der den opphavleg var posta:
    https://tradisjonshandverk.com/
    Så ser du at Magnus, Henning og Ivar gjer dette som eit studentprosjekt i si bachelorutdanning i tradisjonelt bygghandverk. Då er det læringsutbyttet som er det sentrale og ikkje den økonomiske innteninga.

    I samanhengen kan eg nemne at eg sjølv har arbeidd med slikt som dette sidan 1993 og levd av arbeidet mitt fram til 2009 der eg har også hatt ei delstilling med fast løn. Det er fullt mogleg å drive på denne måten og leve av det om ein ynskjer det. Etter mitt syn er det også rekningssvarande å ta ut tømmer på rot tilpassa dei prosjekta ein arbeider med framfor å kjøpe tømmer eller ferdig material frå leverandør. Det lønar seg som regel å leige inn transportør av tømmeret ut frå skogen og på veg når det blir litt større volum eller store dimensjonar.

    Med vennleg helsing Roald Renmælmo frå Målselv

Kommenter

Del denne artikkelen