Fra vondt til verre for Dibk i Timbersaken

Uttalelsene til avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet Steinar Andersen i Byggeindustrien og Byggmesteren kan ikke stå uimotsagt, skriver tømrermester Anders Frøstrup.

Saken med tilbaketrekking av sentral godkjenning for Timber as har i saksbehandlingen hittil vært preget av uetterretteligheter, manglende utførelse av forvaltningsskjønn, et tvilsomt forhold til legalitet og maktfordeling i myndighetsutøvelse, en sterk motvilje til å forholde seg til enkle og avklarte fakta m.m.

Som om dette ikke var nok, fortsetter nå direktoratet og avdelingsdirektør og leder for den sentrale godkjenningen Andersen i samme stilen. Saken går fra vondt til verre!

Les også: Timber as fratatt sentral godkjenning

Ett og samme KS-system i søknad og i bruk

Dibk-krav: Samme KS-system i søknad og bruk!

Midt i ankebehandlingen driver Andersen saksbehandling «for åpen mikrofon» på Byggmesteren.as og Bygg.no. Han hevder at direktoratet har en regel som sier at kvalitetssikringsrutinene som er i bruk i bedriften må være de samme som er oppgitt i godkjenningssøknaden.

Sentral godkjenning gjelder som kjent for tre år om gangen. Denne påstanden er feilaktig og faglig helt meningsløs.

 

 

Krav opp av hatten – ikke til å tro

Hvilken hjemmel har saksbehandler Andersen for stille et slikt krav? Forskriftshjemmel for noe slikt finnes ikke i det hele tatt, og vi har før i dag ikke sett det på trykk noe sted heller.

Vi tror kravet blir trukket opp av hatten av Andersen fordi man har behov for et slags «superargument» i konflikten mellom hans etat og Timber as der direktoratet har kjørt seg helt fast både logisk, faktisk og juridisk.

Dette nye «kravet» har ikke figurert som begrunnelse i saken tidligere. Nå blir det altså fremmet i en saksbehandling på nett, og brukt som avgjørende argument i en alvorlig tilsynssak for åpen scene.

Folkelig sagt: Det er ikke til å tro.

Anders Frøstrup, faglig leder i Timber as.
Anders Frøstrup, faglig leder i Timber as.

Rutiner er skreddersøm

Rutiner for etterlevelse av myndighetskrav i planlegging og byggeri, når prosjektene bare er litt utenfor standard A4, må alltid skreddersys for hvert enkelt prosjekt. Det ligger også implisitt i byggereglene.

Hos Timber as og mange andre håndverksbaserte byggefirma, utvikles derfor rutinene dynamisk og hele tiden.

Å hevde at alle rutiner skal være de samme i 3 år om gangen, er helt meningsløst. Det finns ingen holdbar faglige begrunnelse for en slik ordning.

Vi håper dette standpunktet bare er Andersens personlige mening, det kan umulig være direktoratets oppfatning. Vi ber om et klart svar på dette.

Flere spørsmål til Dibk

Er det å inneha sentral godkjenning avhengig av hvilken ekstern systemleverandør man baserer kvalitetssikringa på? Selvsagt ikke. Kan man skifte leverandør i søknadsperioden uten å si fra til direktoratet? Selvsagt kan man det.

Kan man basere hele den pålagte kvalitetssikringa av myndighetskrav på et internt utviklet system av rutiner?

Selvsagt kan man det.

Kan man kombinere eksterne malsystemer med internt utviklede prosedyrer for å gjøre kvalitetssikringa bedre?

Selvsagt.

Kan man revidere, bygge ut og produsere nye rutiner basert på eksternt- eller eget system, når som helst?

Selvsagt kan man det, det skal man, det gjør Timber – og det har vi tenkt å fortsette med. Men, det er etter Andersens mening «ulovlig». Hva må Timber as gjøre da?

Timbers rutiner

Vi i Timber mener at våre egenutviklede kvalitetsrutiner for kvalitetssikring (TEK10 §10-1 andre ledd pkt.a) møter kravene i byggereglene på langt bedre måte enn noen andre eksterne rutinemaler vi har sett i markedet.

Våre rutiner baserer seg ikke på enkle standardiserte avkrysningsmatriser med forutbestemt innhold. Vi skreddersyr kvalitetssikringen til prosjektet og sammen med rutiner fra ekstern leverandør, dekkes alle aktuelle myndighetskrav i SAK10 og TEK10.

At Dibk uten faglig begrunnelse kan hevde at dette rutinesystemet ikke holder mål, tar vi rett og slett ikke alvorlig.

Opplyst enevelde?

Det er betegnende at Andersen til Bygg.no gir uttrykk for at Timbers rutiner ikke holder mål rett og slett fordi det er tilsynsmedarbeidernes «vurdering». Vi har ikke sett noen slik vurdering fra Dibk, annet enn en tabloid påstand om at sjekklistene har for få sjekkpunkter. Vi har etterlyst en faglig begrunnelse, det har vi ikke fått.

Det er faktisk slik Steinar Andersen, at det er flere enn Dibk som kan ha en tellende mening i en sak som denne. Til Byggmesteren.as stenger du i praksis døra for at Timber as og andre byggefirma har rett til å ha en betydningsfull mening om sitt eget kvalitetssikringssystem – egentlig er dette en plikt jfr. SAK10.

Du henviser til Dibks oppgave med å administrere ordningen (SAK10 § 13-1), men den rollen gir dere ingen rett til å opptre faglig allvitende. Timber as har rett til å bli hørt og bli tatt faglig på alvor. Den retten klarer tydeligvis ikke Direktoratet å gi oss. Det er ikke bare er et stort problem for oss og andre håndverksbaserte byggefirma, men vil etter hvert bli et uoverstigelig problem for Dibk og ordningen med sentral godkjenning.

På banen: Byggmesterforbundet og BNL

Det kan ikke være meningen at et relativt lite håndverksbasert snekker- og tømrerfirma som Timber as, aleine skal forsvare både seg selv og sentrale demokratiske og administrative prinsipper for hele byggebransjen. Måten Direktoratet for byggkvalitet har opptrådd i denne saken har virkelig vært en opplevelse for oss – en svært negativ opplevelse.

Vi er medlem av Byggmesterforbundet og indirekte av Byggenæringens Landsforening BNL. Nå forventer alle i Timber as at disse organisasjonene raskt kommer på banen og bevirker at saken blir løst.

Vår oppfordring er at direktoratet selv tar anken til følge og omgjør vedtaket om tilbaketrekking av Timbers sentrale godkjenning. La oss heller arbeide for å styrke byggkvaliteten og gjøre ordningen med Sentral godkjenning til et redskap i dette arbeidet. Direktoratet for byggkvalitet skal befordre byggkvalitet – det motsatte skjer i denne saken.

Anders Frøstrup, faglig leder i Timber as

 

 

6 kommentarer til “Fra vondt til verre for Dibk i Timbersaken

  1. Merkelig av DiBK.
    Normalt må jo noen miste livet på en byggeplass som følge av at en bro eller to faller ned som følge av dårlig KS av eget arbeide før DiBK løfter et øyelokk. -Selv da mister man ikke godkjenningen. At DiBK trekker tilbake sentral godkjenning pga. at en enkeltperon mener at KS systemet/sjekklistene ikke var gode nok eller ikke forelå er oppsiktsvekkende. Forøvrig er jeg drittlei en byggebransje hvor det er ansatte og ledere UTEN noen som helst kunnskap om bransjen eller det lovverket de skal forvalte.

  2. Enig med Anders Frøstrup her at KS systemet skal være i kontinuerlig utviklingen sammen med bedriften og tilpasses hvert enkelt prosjekt. DIBK må fokusere på hva vært enkelt firma har av rutiner og hjelpe de seriøse håndverksbedrifter frem slik at ordningen blir et sterkere konkurransefortrinn og et kvalitetsstempel.

  3. Hele godkjenningen er snart en stor vits, DIBK har de siste 6-7 årene produsert tre forskjellige godkjenningsmerker/logos og alle er fremdeles i bruk på norske byggeplasser fordi hverken direktoratet/brukerne (foretakene) eller reklamebyråene vet forskjell bedre. Hvilken troverdighet har dette i en jungel av mer ellers mindre «fiktive» godkjenninger. Når man stadig bytter logo, mister også merket sin autoritet , men tydeligvis er det mange i DIBK som synes dette er bra.

    Lars Einar Ulriksen
    Fagsjef
    BYGGMESTRENES Takseringsforbund

  4. Hadde Anders Frøstrup som tegnelærer før fagprøven på slutten av 80 tallet, var helt fantastisk hvor mye kunnskap den mannen har. Nå i 2016 30 år etter har han ikke mindre kunnskap. Det skal også mye til hvis man leter etter fagbøker i bygg og tømrerfaget at Anders enten har skrevet bøkene selv eller har en finger med. Det ligger enormt med kunnskap bak disse bøkene også.
    Dessuten skulle jeg likt å se hvor mye kompetanse de har på Dibk i forhold til Anders Frøstrup og co. De rekker ikke han opp til ankelkulene en gang.
    Målt i Norge så er det nok ikke veldig mange som kan matche Anders sin kunnskap.
    Et triks er nok å lytte til han istedet for å gå imot

  5. Andersen burde bruke all sin våkne tid på Bygg kvalitet og følge med alle de ufaglærte og useriøse som er i jobb mer eller mindre kontrollert i hele Norge i dag.
    En ting som gjør dette til en meget alvorlig sak for Andersen er at han tar med seg hele skittentøysvasken til torgs og det midt i julestria. Som om det ikke er nok så har han med seg sin egen gapestokk, hvorvidt han skal drive det så langt at han låser seg fast i gapestokken selv vites ikke, det avhenger av hvilken retning han velger nå.
    Å ta denne ankesaken i full offentlighet er jo et overtramp av dimensjoner, meget uprofesjonelt, og viser at de har utrolig dårlig dømmekraft, og attpåtil mot et lite ekstremt kompetent firma der daglig leder er retningsgivende for tømrerutdanningen i hele Norge.

  6. Jeg er forbruker og mener kvalitetsikring samt kontroll er essensielt i et hvert henseende. Det er den profesjonelle sitt ansvar å sørge for at kontrollrutiner er på plass og at jobben blir fagmessig utført. Man kan selvsagt argumenter for at økte dokumentasjonskrav og kontrollsystemer ikke sikrer bedre håndverk, men det burde jo øke sannsynligheten for at man som profesjonell part tar større ansvar for leveransen og lever et fagmessig utført arbeidet som man kan stå inne for. Min opplevelse som kunde er en helt annen, jeg har nettopp blitt utsatt for en hendelse hvor et anerkjent håndverkerfirma har innrømmet å ha gjort en dårlig jobb muntlig og skriftlig. Likevel krever de full betaling uten å ha levert i henhold tilbud og med en leveranse som førte til at jeg måtte gjøre hele jobben på nytt hos noen andre og pådro meg betydelige kostnader.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *