– Vi trekker ikke i tvil Timber AS´ evne til å lage bygg og gjøre byggearbeider med god håndverksmessig utførelse. Det vi har evaluert, er om kvalitetssikringsrutinene deres er i henhold til saksforskriften (SAK 10 § 10-1), sier Steinar Andersen, leder for den sentrale godkjenningen i Direktoratet for byggkvalitet.
Han sammenligner manglende KS-rutiner med kjøring uten førerkort:
– Det hjelper ikke at man er god til å kjøre bil om man ikke har førerkort!
Les også: Timber AS fratatt sentral godkjenning
Fem alvorlige avvik
– Tilsynet hos Timber AS skjedde som en del av den økte tilsynsaktiviteten vår. Firmaet ble trukket tilfeldig ut, fortsetter Andersen.
– Her ble det gjennomført et stedlig tilsyn, det vil si at det foregikk i bedriften og våre folk gjorde et tilsyn av KS-rutinene og at de fungerte som de skal.
– Timber AS hevder i pressemeldingen av det er faglig uenighet om kvaliteten på KS systemet?
– I tilsynet oppdaget våre folk fem avvik, som samlet er et alvorlig brudd på kravene til kvalitetssikringsrutiner. Til sammen ga det grunnlag for at godkjenningen ble trukket tilbake.
– Når foretaket enten ikke har fungerende KS-rutiner eller ikke har tatt det i bruk, er grunnlaget for godkjenningen borte og firmaet må søke på nytt, forklarer Andersen.
– Er det bare DIBK som avgjør om et KS-rutinene er gode nok?
– Ja, ved et tilsyn sjekker vi at de tilfredsstiller kravene i byggesaksforskriften. Det er DIBK som har forvaltningsansvar for sentral godkjenning og som følger opp dette i henhold til plan- og bygningsloven § 22-1 og SAK 10 § 13-1.
Søk heller på nytt
– Hovedgrunnen til tilbaketrekking av sentral godkjenning etter tilsyn, er manglende eller mangelfulle KS-rutiner. På årsbasis handler dette om 20-25 % av de stedlige tilsynene, sier Andersen.
Klager på slike avgjørelser behandles i ei klagenemnd. Andersen beklager at det tar lang tid å behandle slike klager, ofte over et halvt år. Den som er fratatt godkjenning på slikt grunnlag, vil derfor raskere få godkjenning ved å søke på nytt ved at foretaket dokumenterer at KS-rutinene er på plass og tatt i bruk.
– En søknad behandles på tre til fire uker, opplyser Andersen.
Økende oppdagelsesrisiko
DIBK har hatt økt antall tilsyn med foretak det siste året, og øker tilsynsaktiviteten ytterligere til neste år. Dermed øker også risikoen for at manglende rutiner blir oppdaget, poengterer han.
DIBK gjennomfører to typer tilsyn, et stedlig som i denne saken, og et dokumenttilsyn der foretakene legger fram KS-rutinene sine og dokumenterer at de er i bruk.
En kommentar til “Ett og samme KS-system i søknad og i bruk”
Nå er vel ingen grensesprengende nyhet at selv «gode faglige foretak» har rusk i papirer hva gjelder forhold til en del av papirforskriftene. Jeg tror faktisk «vi er rimelig mange» som har gjort papirsikringene SÅ ENKLE AT DE FUNGERER.
At slike «unnlatelser» samtidig fører til at det utføres dårligere byggearbeider er nok ikke like sikkert.
Men at dagens system må følges opp om en først skal ha en sentral godkjenning må en forholde seg til – enten en liker det eller ikke.
Så kan en jo samtidig lure på om ordningen slik den fungerer og praktiseres i dag gir noen bedring i å begrense byggefeil.
Dessverre tror jeg å kunne konstatere:
LANGT I FRA !!!
Men at den kunne hatt slik effekt var ønskelig !
Da må den bli en god del endret – og det må da ikke bare være en ordning der selv de «verste overgripere» fremkommer som seriøse foretak – ved at de har sentral godkjenning.
I DAG ER IKKE sentralt godkjent ET BEVIS FOR HVERKEN FAGLIG DYKTIGHET, KOMPETANSE ELLER SERIØSITET.
Flere av reglene for ansvarsrett er også helt på trynet i forhold til å bedre byggsikkerhet (da vel ikke Dibk- sitt felt alene, men dog har disse forhold ikke så lite sammenheng)
Absolutt dessverre………..
Arne Kristiansen