Flott med faglige diskusjoner, Anders Frøstrup har absolutt noen viktige og riktige poenger i sin artikkel. Jeg ønsker med dette å bidra med flere synspunkter og nyanser i debatten.
Les også: Dobbel dampsperre i våtrom
Faglig utvikling
Bransjenormer og anvisninger i disse utvikles over tid, der mange av endringene kommer som følge av erfaringer. Fagrådet med sine 1.000 Godkjente våtromsbedrifter og ca. 5.000 henvendelser årlig, med faglige erfaringer/spørsmål gir ofte gode innspill i utvikling av innholdet i Våtromsnormen.
Slik også med utvikling av anvisninger for tettesjikt i veggkonstruksjoner.
Som representant for Norges Byggmesterforbund i styret i Fagrådet for våtrom i perioden 1997 til 2002, erindrer jeg at diskusjonen om plassering av dampsperre på våtrom nettopp kom fra byggmestre og takstfolk, basert på det vi erfarte gjennom vårt virke. Mange åpnet eksisterende konstruksjoner og erfarte råte i rupanel og sopp i gips.
Skadeerfaring
Typisk konstruksjon rundt årtusenskiftet var å bygge våtromsvegger med 0,15 PE folie, rupanel, gips og primer / påstrykningsmembran. Allerede der vurderte vi at dampsperra burde ligge så nært overflaten som mulig, gjerne mellom rupanel og gips.
Det ble rapportert inn økende antall skader på gips/rupanel der veggen nærmest hadde gått i oppløsning når de lå mellom to damptette sjikt. Fuktberegninger ble gjort av NBI, nå Sintef, der det ble bekreftet at dobbel dampsperre var en mulig årsak til skadene.
Vurderingen da som nå var at man var tryggere på å unngå fuktskader ved å utelate dobbel dampsperre i yttervegger. Valget var også basert på at det ikke uten videre kunne antas at fukt fra innersiden tørket ut samme vegen.
Fukt beveger seg mot laveste damptrykk og med lavere temperatur ute enn inne, noe vi ofte har i dette landet, så vil fukten helst utover.
Andre forhold
Jeg kunne tenkt meg at vi også i diskusjonen legger vekt på sjiktene som konstruksjonen bygges med og ikke ensidig på SD verdi slik Frøstrup gjør. I mitt hode vil dette også påvirke valgene, et mellomliggende sjikt som tar skade av økt fuktinnhold kan gjøre det utrivelig og dyrt for utførende bedrift etter utført arbeide og påfølgende reklamasjon.
Et annet poeng som kan nevnes, er at produktutviklingen har vært enorm innen området membraner til våtrom. Da vi sist hadde denne diskusjonen (ca. år 2000) var realitetene at de færreste påstrykningsmembraner hadde tilstrekkelig damptetthet, noe Frøstrup nevner som en forutsetning ved bruk av to sjikts damptetting.
Vi ser også at det kan være både kronglete og krevende å få tilfredsstillende dampsperre ved et lags tetting, noe som gjør at jeg er langt på veg enig i Frøstrups konklusjon, med da med noen forutsetninger.
Lufttettheten
Viktigste forhold ved produksjon av en vegg er etter min oppfatning lufttetthet, og da spesielt utvendig vindsperre. Ved lekkasje i vindsperre, eller for den saks skyld innvendig lufttetting, vil man fort forkludre forholdene i veggen uavhengig av vanndampmotstanden og utforming av innvendig sperresjikt.
Vi kjenner flere prinsipper for å fuktsikre konstruksjoner, der kanskje det viktigste for våtrom blir å hindre tilførsel av fukt fra innelufta. Prinsippene Våtromsnormen velger i den sammenheng, er å ha høy vanndampmotstand på varm side av konstruksjonen og påse at innreguleringen av ventilasjonsanlegget gir undertrykk i våtrommet.
God ventilasjon kompenserer mye dårlig arbeid, Fagrådet erfarer færre skader der man har installert balansert ventilasjon.
Det kan også nevnes at vi fortsatt har kombinasjoner av vanntettesjikt og damptettesjikt i mange konstruksjoner, eksempel kan være vegger med malingssystemer og baderomsplater med redusert vanndampmotstand.
Oppsummert
Jeg følger absolutt argumentasjonen til Anders Frøstrup, men … vi må gjøre noen valg.
Om regneeksemplet til Frøstrup holder, kan vi nok diskutere. Man må huske at utenpå en smøremembran vil det alltid ligge fliser. Dette gjør at eksemplet med 40 % RF ikke nødvendigvis er et reelt eksempel.
Fagrådet står fortsatt på at risikoen er mindre ved å velge ett damptett sjikt samtidig som man påser at det er undertrykk i våtrommet og sikrer lufttette konstruksjoner. Det betyr i praksis, å følge Våtromsnormens prinsipper.
Og til slutt et spørsmål:
Har den jevne tømrermester tilstrekkelig kunnskap i bygningsfysikk til å foreta kvalitative riktige valg?
Jeg er ikke sikker på det.
Cato O Karlsen
Tømrermester/Ingeniør
Daglig leder, Fagrådet for våtrom
En kommentar til “Dobbel dampsperre: Fysikk er spennende”
Et moment er at dagens byggemetode med inntrukket dampsperre og (horisontal) krysslekting med 5 cm isolasjon før evt. rupanel og våtromsgips, gir større avstand mellom de to damptettesjiktene og bedre mulighet for utlufting av eventuell fukt på tvers inne veggen mot naborom enn tidligere. Tema ligner litt på utvendig isolering av grunnmur med spørsmål om knotteplast skal ligge innenfor eller utenfor isolasjonen. Den anbefalinga er nå endret (Byggforsk 523.111, mai 2015) til å ha knotteplast utenfor isolasjon slik at grunnmur kan lufte bort fukt bedre. Dette kan tilsvare inntrukket dampsperre i vegg, og bedre fuktutlufting på tvers.
Som boligbygger i dag er jeg mer bekvem med to damptette sjikt som beskrevet over, enn å fjerne det ytre. Jeg ønsker heller å ivareta den svært lufttette konstruksjonen med ‘pottetett’ skall med vind- og damptetting over absolutt hele veggflata. Fjerning av ytre dampsperre i badet gir meg trolig større bekymring med eventuelle luftlekkasjer, spesielt på tvers inne i badets vegg fra naborom, og i overgang gulv/tak. Jeg tror også at eventuell lekkasje i badevegg vil synliggjøres mye raskere når ytre dampsperre beholdes. Den tykke og godt isolerte ytterveggen og overgangene i gulv/tak beskyttes da bedre mot fuktskade. Sannsynligvis blir det da mye billigere å totalrenovere de innerste 6 -7 cm av badet enn å vente til et senere tidspunkt dere hele ytterveggen må tas.