Sintef Byggforsk advarer generelt mot å stenge inne fuktømfintlige materialer mellom to damptette sjikt i golv, vegger og tak uten at konstruksjonen gis en tilstrekkelig uttørkingsevne.
To damptette sjikt kan både føre til skadelig oppfukting ved diffusjon i fliskledde vegger, se nedenfor, og hindre uttørking av fukt fra mellomliggende materialer.
Vanntett motstand
Fliskledde våtromsvegger må ha en membran som både er vanntett og har nødvendig vanndampmotstand, en Sd-verdi på minst 10 m.
I fliskledde våtromsvegger er det spesielt risikabelt å ha en vanlig dampsperre på utsiden av trebaserte plater i tillegg til membranen. Bak en fliskledning som blir jevnlig utsatt for vann fra dusjing, og ev. kondens, må en regne med at flislimet er permanent vått på grunn av vann som suges opp gjennom fugemørtelen og inn i flislimet.
Det skyldes at oppfukting ved vannoppsug skjer mye raskere enn uttørking ved diffusjon. Relativ luftfuktighet, RF, på varm side av membranen kan derfor være tilnærmet 100 % hele tiden, ikke bare en time eller to under og etter dusjingen.
Det er dette som er den dimensjonerende situasjonen for fliskledde våtromsvegger som våre anbefalinger må ta høyde for.
Permanent fuktighet
Fukt som diffunderer fra det våte flislimet og ut gjennom membranen «tørker ikke tilbake» til romluften igjen gjennom et vått flislim, selv om flisoverflaten er tørr.
Beregningseksemplet til Anders Frøstrup i Byggmesteren 4–15 gjelder ikke for dette dimensjonerende tilfellet med permanent vått flislim.
Beregningseksemplet, med en kortvarig periode med høy RF, kan stemme for en platekledning med for eksempel vinyltapet og for en vegg med baderomspaneler.
RF mellom membranen og dampsperren vil imidlertid ikke fyke opp og ned slik han forutsetter, men være tilnærmet konstant gjennom døgnet. Det skyldes den dempende virkningen fra fuktopptaksevnen til de mellomliggende platematerialene.
Diffunderer tilbake
En våtromsvegg uten fliskledning, men med baderomspaneler, vil ikke bli varig oppfuktet ved diffusjon selv om det er et damptett sjikt litt lenger ut i veggen. Den lille fuktmengden som diffunderer ut i veggen under dusjingen vil normalt ha rikelig anledning til å diffundere tilbake til rommet igjen.
I en fliskledd vegg derimot må vi forutsette at det er et permanent «vannreservoar» i flislimet, og det kan være et tidsspørsmål før det blir gode mugg- og råteforhold i trebaserte materialer mellom membranen (Sd-verdi 10 m) og en utenforliggende PE-folie (Sd-verdi 70 m). Det kan gå fort, men også ta flere år.
Likevektsfuktigheten mellom membranen og PE-folien vil ligge mellom 90 % RF og 100 % RF.
Hvor fort luftfuktigheten når dette likevektsnivået er avhengig av flere forhold, blant annet hvor fuktige materialene var ved lukking og materialenes «sorpsjonskurve», dvs. sammenhengen mellom fuktinnhold og RF.
Konklusjon
For å hindre skadelig oppfukting må fuktømfintlige materialer utvendig for membranen i fliskledde vegger gis uttørkingsevne. Den enkleste måten å oppnå god uttørkingsevne på, er å fjerne den vanlige dampsperren på de veggene som har membran.
Da vil fukten som diffunderer fra et vått flislim og gjennom membranen diffundere videre utover og ut av veggen gjennom vindsperren eller en dampåpen kledning.
Det betinger at en sikrer god nok tetthet mot gjennomblåsing ved hjelp av membranen og vindsperren og at membranen har en Sd-verdi på minst 10 m. Hvis dampsperren er en såkalt smart dampsperre, som blir dampåpen ved høy RF, kan dampsperren beholdes.
Vi fraråder sterkt å bygge inn fuktømfintlige materialer mellom en membran med vått flislim og en vanlig dampsperre, uten å sikre at de fuktømfintlige materialene får en uttørkingsmulighet.
Sivert Uvsløkk
Seniorforsker, SINTEF Byggforsk
4 kommentarer til “Dobbel dampsperre: Fliskledde våtromsvegger må gis uttørkingsevne”
Hei alle Byggmesterens byggende lesere.
En sterk oppfordring til alle som har erfaringer innenfor dette feltet: Skriv en kommentar og del erfaringene med alle i bransjen!
Vennlig hilsen
Anders Frøstrup
Artikkel (og illustrasjon) tar utgangspunkt i dampsperre på utside/tett inntil platelag, for eksempel rupanel. Beskrivelsen gjelder vel da strengt tatt rehabilitering av bad i eldre boliger, og ikke nødvendigvis bygging av bad i nye boliger i dag der det anbefales inntrukket dampsperre og (horisontal) krysslekting. Noe som gir mulighet for bedre utlufting av eventuell fukt sideveis i vegg. Det forutsettes også at det slipper vann gjennom fugene i flisvegg. Det er ikke uvanlig i dag å benytte epoksyfuger på flisvegg i bad i bolig. Epoksyfuger har mye høyere tetthet for vann gjennom fuge (faktor 50-100?)
Det som gjenstår som et nyttig spørsmål å få svar på er om Sintef Byggforsk anbefaling om å unngå dobbel dampsperre i bad egentlig gjelder gamle boliger, der nye boliger med inntrukket dampsperre og epoksyfuger slik her beskrevet, med fordel kan beholde dobbel dampsperre, med tanke på lavest mulig lekkasjefaktor. Det er uheldig hvis en i nye boliger i dag kanskje unødvendig fjerner dobbel dampsperre, noe som i neste runde sannsynligvis vil kunne øke lekkasjefaktoren noe. Det vi ønsker er kanskje begge deler: Unngå oppfukting/råte i vegg og beholde et svært (luft)tett hus!
Hva med alt det andre Frøstrup argumenterer med? Sintefs senioringeniør nevner ikke lekkasjer rundt rør og dårlig håndverksmessig utførelse så som ujevn tykkelse på membranen med et ord. Jeg har også erfart at er toppsjiktet dårlig så kommer det raskt for dagen når fukt hoper seg opp mellom diff.lagene og ikke kommer seg videre ut i veggen. Det ble faktisk en rimelig utbedring pga at det ble oppdaget tidlig når fukta ikke fikk vandre videre. Svenskene er inne på noe slik de forebygger med sine løsninger. Jeg innbiller meg at de også har mye mindre skader ift hva vi i Norge har.
Vi ser at det kommer påstand etter påstand om det ene og det andre, enkel eller dobbel damp sperre, uten at det blir fremlagt noen form for erfaring fra den ene eller den andre metoden. Hva er det som hindrer SINTEF i å innhente slik dokumentasjon? Hva bygger SINTEF sin argumentasjon på? Har SINTEF foretatt tester for å underbygge sine påstander, eller er dette kun basert på synsing og teorier? Om det er foretatt tester, hvorfor blir ikke disse publisert sammen med ovennevnte påstand?