Gjennom flere år med Våtromskurs i Håndverkerens Våtroms Veileder (HVV) fra Byggmesterforbundet ser vi at det er viktig å informere om hva som kan skje i et våtrom.
Våtrommet er det rommet som er best egnet til å beskrive bygningsfysikk.
Les også: Dobbel dampsperre i våtrom
Utfordringen
Membrantyper er blitt bedre, forskjellen mellom faglærte/seriøse bedrifter og useriøse bedrifter er blitt større. Kunnskap om bygging av våtrom har i de siste 20 årene stått i høysetet og vi ser at det er blitt færre problemer med våtrommene bygd av gode håndverkere.
Vi har vært i dialog med Anders Frøstrup før vedrørende bruk av ett eller to sjikts tetting. Vi er på de fleste områder enige i både regnestykker og resultater. Noe av utfordringen er når, eller hvis, det blir organisk materiale mellom to sperresjikt. Det brukes OSB plater, finerplater, rupanel og gipsplater med kartong som underlag enten for membran eller våtroms-/membranplater.
Da kan det bli grobunn for organisk vekst, hvis det blir stående fukt for lenge i disse materialene.
Regler og praksis
TEK sier: I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal.
I Norge er det nesten alltid varmere inne enn ute, derfor legger vi dampsperre/membran på innvendig vegg. Her er vi enige med Anders Frøstrup i at man bør opp med dampmotstanden i membransjiktet mot yttervegg eller kalde rom. Helst en Sd verdi på mer enn 25 meter (gjerne Sd 27m som i Sverige).
En eller to sjikt
Vi tror to sperresjikt kan fungere helt utmerket under gitte forutsetninger, men vi ser ikke noen motsetninger med å ha ett sperresjikt hvis dette er godt nok. En forutsetning med for dårlig membran eller rift i membransjiktet bør være uaktuell.
Vi må forutsette at våre håndverkere klarer å lage et membransjikt på høyde med leverandørens anvisninger.
Hvis vi begynner å sette spørsmålstegn ved utførelse på membransjiktet må vi også sette spørsmålstegn ved utførelsen med å legge en diffusjonssperre. Klarer vi å legge mansjetter rundt gjennomføringer på diffusjonssperren?
Byggmesterforbundet mener det er viktig å ta kampen på ett av sperresjiktene og har stor tro på at de som ønsker å ha kompetanse til å bygge våtrom, får denne gjennom skolering og kurs, f.eks. i regi av Byggmesterforbundet på kurset Håndverkerens Våtroms Veileder (HVV).
Konklusjon
Ansvaret for våtrommet ligger i alle tilfeller på byggmester eller den som har kontrakten med kunden. Hvis det står at det skal være to sperresjikt i en monteringsveiledning, så skal det være to sperresjikt, f.eks. ved bruk av våtromsmaling.
Da er det leverandøren av sperresjiktet som har ansvaret for at deres produkter holder de krav og forutsetninger som ligger til grunn hvis utførelsen er gjort etter monteringsveiledningen.
Vi kan ikke gå ut over en preakseptert løsning som er dokumentert gjennom en leverandøranvisning eller forutsetning for bruk angitt i produktgodkjenningene.
Vi har ansvar, og vi tar ansvar.
Byggmesterforbundet
Tor Ole Larsen
Fagkonsulent