Slik kan et våtrom bygges med rupanel og gips som underlag for membran, flislim og flis, ifølge Håndverkernes Våtromsveileder.

Dobbel dampsperre i våtrom

Det er utviklet en bransjenorm for boliger som sier at yttervegger i våtrom ikke skal ha «dobbel dampsperre» i våte veggsoner. De fukttekniske begrunnelsene for denne anvisningen er ikke dokumentert på en måte som kan bli åpent vurdert, etterprøvd og kritisk gjennomgått, skriver tømrermester Anders Frøstrup i en fagartikkel.

Denne bransjenormen kommer til uttrykk i materiale og anvisninger fra Fagrådet for våtrom (Våtromsnormen), i Tekniske Godkjenninger fra SINTEF Byggforsk og i bruksanvisninger og brosjyremateriell fra produktleverandører av ulike våtromsprodukter (veggmembraner, baderomspanel, våtromsplater m.m.).

Usikkerhet

Det er mye diskusjon, konflikter, usikkerhet og støy rundt denne normen. Mange flisleggere nekter f.eks. å legge membran og veggflis på yttervegger som har ordinær dampsperre bak våtromsplater/rupanel. Så langt jeg kan se, er de fukttekniske begrunnelsene for denne anvisningen ikke dokumentert på en måte som kan bli åpent vurdert, etterprøvd og kritisk gjennomgått.

Jeg er uenig dersom noen hevder at årsaken til fuktskader i våtromsvegger kan tilskrives plastfolien. Jeg vil hevde at fuktskadene først og fremst er knyttet til manglende damptetthet i membransjiktet – og særlig til utettheter i dette sjiktet.

I siste utgave av «Tømrerteori – konstruksjoner i tre» av undertegnede, blir det anbefalt at diffusjonssperra i våte yttervegger i våtrom skal monteres som ellers i boligen.

Jeg vil her vurdere denne anbefalingen på nytt for å se om hovedkonklusjonen er holdbar.

Avsnittet lyder:

Diffusjonssperre i yttervegg?

De fleste anbefalinger og monteringsanvisninger fra produsenter av våtromsmembraner m.m. og fra andre fagmiljøer, sier at det i våtrom ikke skal være dampsperre mot yttervegger eller i vegger mot uoppvarmede rom når veggene kles med våtromsmembran eller veggvinyl.

Man mener at eventuell fukt som trenger gjennom membranen pga. utettheter eller diffusjon, ikke skal bli innestengt i det bakenforliggende platematerialet og forårsake fukt- og muggskader. Hensikten er at slik fuktighet skal fordampe ut gjennom vindsperra i den isolerte konstruksjonen.

Av erfaring mener vi anbefalingen ikke er korrekt. Det oppstår svært sjelden fuktskader når fuktsikringen i veggene er riktig og nøyaktig utført av erfarne fagfolk, og det blir benyttet tettesjikt med høy vann- og damptetthet; for eksempel sveiset banemembran eller veggvinyl.

Skulle det likevel oppstå lekkasjer gjennom tettesjiktet, mener vi det er nødvendig at lekkasjen synliggjøres, for eksempel ved at veggfliser eller veggvinyl løsner. Da kan man utbedre vannlekkasjen før det oppstår langt større skader i den bakenforliggende konstruksjonen.
Anbefalingen er derfor at vi skal bruke dampsperre som ellers i isolerte ytterkonstruksjoner – også i våtrom (side 510).

Forutsetninger

Fuktmekanikk er et komplisert fagfelt, men ikke så vanskelig at bygghåndverkere med spesiell interesse kan gjøre egne vurderinger og beregninger.

Her er beregningene basert på forenklinger og stasjonære fuktforhold – ikke fullstendige og dynamiske modelleringer. Beregningsgrunnlag, formler etc. er hentet fra Byggforsk, Håndbok 50 – Fukt i bygninger og fra SBi-anvisning Fugt i bygninger (Danmark).

Det er dessuten anvendt det tyske dataprogrammet U-wert.
Jeg vil se på våtrom i moderne boliger der fuktbelastningen på eksponerte dusjvegger er moderat. Beregningene tar utgangspunkt i en familie på fire som dusjer 20 minutter hver i døgnet – eller at dusjen blir benyttet 80 minutter sammenhengende per døgn.

Vurderingene gjelder derfor ikke offentlige dusjanlegg eller andre steder med langt større fuktbelastning.

Videre legger jeg til grunn at våtrommet har en temperatur på 20 grader C, at det er tilstrekkelig ventilert (40 % RF når det ikke dusjes), at ytterveggene er varmeisolert med 350 mm varmeisolasjon klasse 37, at utvendig vindsperre har en Sd-verdi godt under 0,5 m og på annen måte er utført ihht ytelseskrav i TEK 10.

Anders Frøstrup er daglig leder i Timber AS. Han er tømrermester og mangeårig lærebokforfatter i tømrerfaget. I Timber har han ansvaret for formgivning, planlegging, tegning, teknisk prosjektering og kontakt med kunder og samarbeidspartnere – når han ikke befinner seg på verkstedet.
Anders Frøstrup er daglig leder i Timber AS. Han er tømrermester og mangeårig lærebokforfatter i tømrerfaget. I Timber har han ansvaret for formgivning, planlegging, tegning, teknisk prosjektering og kontakt med kunder og samarbeidspartnere – når han ikke befinner seg på verkstedet.

Fukttransport – Diffusjonsmotstand

Fukt kan transporteres i dampform (vanndamp) og i væskeform (fritt vann).
Når vanndamp blir transportert av luftstrømninger i et materiale eller gjennom åpninger i materialet, sier vi at fukttransporten skjer ved konveksjon. Slik fukttransport drives av trykkforskjeller i lufta og fuktigheten går fra områder med høyt lufttrykk til områder med lavt lufttrykk.

Når lufta inneholder mye vanndamp og trykkforskjellen er stor, kan det på denne måten bli transportert store fuktmengder på kort tid.
Fukttransporten skjer også ved såkalt dampdiffusjon internt i en luftmengde eller gjennom et materiale som skiller to luftmengder. Ved dampdiffusjon beveger vannmolekylene seg sakte f.eks. gjennom porene i et materiale – f.eks. en dampsperre eller membran.

Diffusjonen er drevet av forskjell i damptrykk, og fukttransporten skjer fra områder med høyt damptrykk (høy relativ fuktighet og temperatur) til områder med lavere damptrykk (lavere relativ fuktighet og temperatur). Selv om fuktmengdene som transporteres ved diffusjon er relativt beskjedne, vil prosessen ofte være konstant over lang tid, og fuktmengdene må man derfor ta hensyn til.

Materialers evne til å yte motstand mot dampdiffusjon, blir i dag ofte angitt med en Sd-verdi. Høy verdi betyr stor dampmotstand. Det er vanlig å si at kravet til Sd-verdi for dampsperra i vanlige boliger minst skal være 10 meter (ekvivalent luftlagtykkelse).

Dette kravet blir også stilt f.eks. av SINTEF Byggforsk, som mål for minimum dampmotstand for innvendige diffusjonssperrer generelt og for veggmembraner og materialer/komponenter med tilsvarende funksjon i våtrom. Til orientering er Sd-verdien for banemembraner for vegger i våtrom 20-30 m og Sd-verdien for en 0,15 mm plastfolie er 70 m.

Problemet – dobbel dampsperre

Problemet med dobbel dampsperre kan være at fukt fra våtrommet (damp/fritt vann) trenger gjennom det innerste sperresjiktet og blir fanget mellom dette og diffusjonssperra lenger ut i veggen. Videre at den innestengte fukten kan føre til mugg og råte i organiske materialer mellom sperresjiktene (rupanel, gipsplater el.lign.).

Ved å sette krav til at det bare skal være ett damptett sjikt i slike konstruksjoner, forutsetter man at fukten som blir transportert gjennom dette dampsperresjiktet skal fordampe gjennom varmeisolasjonen og diffundere ut til det fri gjennom et vindsperresjikt med tilstrekkelig lav Sd-verdi (≤ 0,5 m) uten at det oppstår fuktskader i konstruksjonen.

 

Oppfukting ved diffusjon

Hvor mye fukt i dampform kan bli transportert gjennom det innerste sperresjiktet i en yttervegg ved diffusjon? Vi snakker nå ikke om lekkasjer. Vi forutsetter at det utenfor ytterveggen er 12 grader C og 80 % relativ luftfuktighet (RF). Videre at det i våtrommet blir dusjet direkte på ytterveggen i 80 minutter per døgn, og at innsiden av veggen er fuktbeskyttet med et «normalt» sperresjikt med Sd-verdi 10 m (påstrykningsmembran el.lign.).

På innsiden av sperresjiktet er under dusjing 20 grader C og 100 % relativ luftfuktighet (RF). På utsiden av sperresjiktet er det 18 grader C og 42 % RF. Vi forutsetter at denne situasjonen er konstant under dusjingen. Beregninger viser da at det per m2 våt veggsone i løpet av dusjingen blir transportert ca. 0,14 g vanndamp utover gjennom sperresjiktet – det samme per døgn. Dette tilsvarer 3 vanndråper (20 dråper = 1 g = 1 cm3 vann). Se figur 1.

Klikk for stort bilde. Figur 1: Våtromsvegg med «dobbel dampsperre» - fukttransport ved diffusjon. (Illustrasjon: Anders Frøstrup)
Klikk for stort bilde. Figur 1: Våtromsvegg med «dobbel dampsperre» – fukttransport ved diffusjon. (Illustrasjon: Anders Frøstrup)

Vi forutsetter videre at det er «dobbel dampsperre» i veggen, og at det ytterste sperresjiktet er en 0,15 mm diffusjonssperre med Sd-verdi 70 meter. Den nevnte vannmengden vil da bli tilført mellomrommet/materialet mellom sjiktene. Når dusjingen er ferdig, har den relative fuktigheten i mellomrommet steget fra 42 % til ca. 70 % RF.

Uttørking ved diffusjon

Etter dusjing sier vi at våtrommet etter 2-3 timer er tilbake til «normaltilstand» med vanlig temperatur og luftfuktighet (20 grader C og 40 % RF), og at det er slik 20 timer per døgn.

I denne perioden vil dampdiffusjonen snu og foregå innover i veggen. Vi får da en uttørking av fukten mellom sjiktene.
I perioden det ikke dusjes vil det regnemessig bli transportert 0,733 g vanndamp per m2 våt veggsone innover i veggen. Det vil si ca. 5 ganger så mye som tidligere ble transportert ut i veggen. Man kan kanskje regne med at fuktforholdene mellom sperresjiktene vil bli som før dusjingen i løpet av 4-6 timer.

Med god margin vil altså den tilførte fukten mellom sjiktene bli tørket ut. Se figur 1.
Hvis disse beregningene «holder vann», må man kunne påstå at den tilførte fuktigheten i hulrommet ikke vil representere noe fuktproblem. Jeg forutsetter at fuktigheten blir absorbert midlertidig av materialene i hulrommet. Er materialene f.eks. 13 mm våtromsgips og 18 mm rupanel, vil et fuktopptak på 0,14 g vann per m2 ikke være problematisk i det hele tatt.

Større sd-verdi i Sverige og Norge

I Sverige har byggebransjen for ikke lenge siden innført som normkrav at det innerste sperresjiktet (veggmembranen) i våte veggsoner skal ha en Sd-verdi på minst 27 m (diffusjonstetthet på minst 1 million s/m) – altså nesten tre ganger høyere enn bransjenormen i Norge.

I tillegg er det et normkrav at sperresjiktet på slike vegger skal være en bane/foliemembran (VTvF) – ikke smøremembran.
Den svenske normen (Sd ≥27m) har som følge at diffusjonstransporten i membranen vil være nesten tre ganger mindre enn ved bruk av norsk norm (Sd ≥10m).

Det potensielle fuktproblemet vil da bli redusert til en tredjedel, men problematikken med dampdiffusjon, oppfukting, uttørking og «dobbel dampsperre», vil i prinsippet være det samme.
Mange entreprenører og byggmestere i Norge bruker ikke smøremembraner på våte veggsoner fordi man mener de har for lav Sd-verdi (10 m) og er utsatt for oppsprekking, riss etc. I våte soner bruker man heller folie/banemembraner med Sd-verdier på 20-30 m eller membranplater med Sd-verdier på hele 270 m.

Konklusjoner dobbel dampsperre 1

1.    I en konstruksjon med «dobbel dampsperre» vil oppfukting som følge av dampdiffusjon til området mellom tettesjiktene ikke være et fuktproblem fordi fukten med god margin blir tørket ut gjennom en motsatt tørkeprosess.

«Dobbel dampsperre» bør derfor fuktteknisk være en uproblematisk konstruksjon i moderne våtrom i boliger når forutsetningene er som beskrevet foran og fukttransporten bare skjer ved diffusjon; ikke gjennom lekkasjer i sperresjiktet.
2.    Samtidig vil det under normale vær- og klimaforhold være fuktteknisk uproblematisk å fjerne den vanlige dampsperra i ytterveggen i våtrom når forutsetningene også her er som beskrevet foran, og fukttransporten bare skjer ved diffusjon og ikke gjennom lekkasjer i tettesjiktet.

Fuktskader er en realitet

Det er et faktum at det oppstår fuktskader i våtromsvegger. Jeg vet ikke hvor stort skadeomfanget er i nye våtrom etter innføring av obligatorisk uavhengig fuktkontroll, men jeg har en mistanke om at problemet blir framstilt som større enn det faktisk er – selv om én skade er én for mye.
Jeg regner med at alle i bransjen er enige om at årsaken til fuktskadene ikke alene skyldes «dobbel dampsperre». Videre at man er enige om at fuktskadene er knyttet til at det innvendige tettesjiktet på ulikt vis ikke fungerer som forutsatt.
Jeg mener de største fuktskadene skyldes lekkasjer gjennom utettheter som hull, rifter eller sprekker i det innvendige tettesjiktet (veggmembranen).  Dessuten at tettesjiktet stedvis har mindre dampmotstand enn den normerte Sd-verdi på 10 m. Det vil da bli kunne bli transportert langt større fuktmengder ut i veggen både i damp- og væskeform enn det vi her har sett på til nå.

Fukttransport gjennom lekkasjer

La oss ta et eksempel på fukttransport gjennom lekkasjer ved konveksjon (luftstrømninger) ut i en yttervegg med bare ett innvendig tettesjikt – en veggmembran.

Lekkasjen skjer gjennom en rift i membranen med 0,5 mm bredde og 500 mm lengde. Det er 20 grader C og 40 % RF i våtrommet og et svakt innvendig overtrykk på 2,4 Pa pga. skorsteinseffekt og vind.
Per døgn vil det gjennom riften bli transportert ca. 130 g eller 0,13 liter vann i dampform ut i veggen. I vinterhalvåret vil dampfuktigheten kondensere til vann i veggisolasjonen (doggpunktet er 6 grader C).  I løpet av én måned vil veggfakket riften vender mot, få tilført 4 liter vann.

Dette er 10 til 20 ganger mer fuktighet enn det er mulig å få transportert skadefritt videre til det fri gjennom en dampåpen vindsperre. Det er ikke vanskelig å se at det her vil bli store og kostbare fuktskader i veggen. Se figur 2.

Klikk for stort bilde. Figur 2: Våtromsvegg med «dobbel dampsperre» - fukttransport ved konveksjon gjennom rift i membranen. (Illustrasjon: Anders Frøstrup)
Klikk for stort bilde. Figur 2: Våtromsvegg med «dobbel dampsperre» – fukttransport ved konveksjon gjennom rift i membranen. (Illustrasjon: Anders Frøstrup)

Vi har ikke nevnt lekkasjer av fritt vann (ikke damp) gjennom lekkasjer i veggmembranen. Dette er selvsagt ikke utenkelig, for eksempel gjennom utettheter langs hjørner, overgang golv/vegg og rundt gjennomføringer m.m. Slike lekkasjer vil innebære transport av enda større fuktmengder ut i veggen.

Dobbel dampsperre beskytter og synliggjør

Hva vil skje i en våtromsvegg med «dobbel dampsperre» med lekkasjer i den innvendige veggmembranen som beskrevet foran? Vi forutsetter at diffusjonssperra ute i veggen er tett og uten skader.
Med to tettesjikt vil den store damptransporten ved konveksjon gjennom utettheter i veggmembranen bli redusert kraftig eller kanskje forsvinne helt. Grunnen er at trykkforskjellen over veggmembranen (drivkraften i fukttransporten) ikke eksisterer eller blir kraftig redusert fordi trykkfallet nå skjer over dampsperra lenger ute i veggen.
Dersom det er direkte vannlekkasjer (fritt vann) gjennom åpninger i membranen, vil disse nå bare bli drevet av tyngdekraft og kanskje av kapillære krefter – uten hjelp fra luftstrømninger. Disse lekkasjene vil dermed bli kraftig redusert.

Samtidig vil fuktigheten som av ulike årsaker trenger gjennom membranen (diffusjon, konveksjon og direkte vannlekkasjer) bli stanset av den bakenforliggende diffusjonssperra. Veggkonstruksjonen utenfor blir dermed beskyttet mot fuktskader.

Skadene blir begrenset til våtrommet, og de vil raskt kunne bli synliggjort så man kan utbedre årsaken til oppfuktingen. Dette er et prinsipp som ellers er viktig i våtromskonstruksjoner (rør-i –rør, fuktlekkasjer i innebygde sisterner m.m.).

Konklusjoner dobbel dampsperre 2

1.    Årsaken til fuktskader mellom sperresjiktene i en vegg med «dobbel dampsperre» er at det innerste sperresjiktet/membranen ikke fungerer som forutsatt – først og fremst knyttet til fukttransport gjennom lekkasjer. Sperresjiktet kan også helt eller stedvis ha mindre Sd-verdi enn 10 m.
2.    En konstruksjon med «dobbel dampsperre» vil redusere eventuell fukttransport gjennom lekkasjer i det innerste sperresjiktet
3.    Konstruksjonen vil beskytte bygningskonstruksjonene utenfor våtrommet (vegg, golv, himling) mot fuktskader som oppstår i våtrommet …..
4.    ….. og fuktskader i våtromsveggen blir raskere synliggjort så man raskt kan gjøre utbedringer og forhindre framtidige fuktskader.

Avslutning

Dersom denne gjennomgangen av problemet «dobbel dampsperre» ikke på vesentlige punkter er feilaktig, underbygger de avsnittet om emnet i Tømrerteori sitert foran. I arbeidet med denne artikkelen har jeg dessuten kommet til at noen flere punkter kan være nyttige ved planlegging og bygging av vegger i våtrom i boliger:
•    Våtrom bør planlegges slik at våte veggsoner (særlig dusjnisjer) ikke plasseres på yttervegger eller mot uoppvarmede rom
•    Innvendige overflater, innredning og utstyr i våtrom har relativt kort praktisk og konstruktiv levetid. Våtrom bør derfor bli planlagt slik at vedlikehold, utskifting og ombygging blir så enkelt og rimelig som mulig
•    Bransjens normkrav til det innerste sperresjiktet i våte veggsoner må økes. De må raskt bli tilsvarende de svenske, først og fremst at det må benyttes systemer basert på folie/banemembran/plater etc. med Sd-verdi minst 27 m. Det vil si at smøremembraner med angitt Sd-verdi på 10 m, bør bli historie.

 

Denne fagartikkelen ble først publisert i Byggmesterens utgave 0415.

Fagrådet for våtrom og Byggmesterforbundets kommentarer til fagartikkelen vil også bli lagt ut på Byggmesterens Kommentarsider.

I kommende utgaver kan du også lese flere fagfolks kommentarer – for å prøve Byggmesteren gratis kan du bestille prøveabonnement.

4 kommentarer til “Dobbel dampsperre i våtrom

  1. Hei, i fbm oppføring av egen bolig har temaet med dobbel diffusjon i våtrom surret rundt en stund, fikk det herved bekreftet. Strålende! Dobbel diff!!

  2. Hei,
    Meget interessant lesestoff! Jeg holder på med et kjøkken-prosjekt i et 160 år gammelt hus, der jeg skal ha rupanel på veggene på hele kjøkkenet, Tetti-plater med flis over kjøkkenbenkene, ellers malt gips og kjøkkenskap. I og med at veggen blir kledd med forskjellige materialer og det generelt er uvanlig å smøre membran på et kjøkken (da blir det ubeskyttet membran bak skapene), er det da riktig konkludert at rekkefølgen bør være:
    Reisverk med 15-20cm isolasjon (veggen varierer i tykkelsen) – dampsperreplast – rupanel – Tetti/gips – flis/maling/skap?

  3. Hei Bart, fagkonsulent Nils Jørgen Brodin i Byggmesterforbundet svarer:

    Ja, det er riktig oppbygging. Her vil det kun være en liten del av veggen som skal kles med våtromsplater så løsningen vil fungere fint. Tettiplatene har en Sd verdi på 2,5 meter og er da altså heller ikke damptette. Det er heller ikke noe problem å benytte gips som underlag for flisene.

    Nils Jørgen

  4. Dette var veldig opplysende og grundig gjennomgått.
    Har lest mye i diverse fora om dette emnet. Mange ulike oppfatninger der.
    Sier meg enig i dine konklusjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *