Skal dyrket mark brukes til boligbygging. Ja, mener Erna Solberg, når det er så skrikende mangel på boliger som i dag. Alle partier er enige om at det må bygges mer, men har ulike forslag til hvordan det skal la seg gjøre. (Illustrasjonsfoto)

Alle vil bygge flere boliger

Politikerne står i kø denne sommeren med utspill om økt boligbygging. I dag er det Høyres Erna Solberg som mener vi nå også må ta i bruk dyrket mark om nødvendig for å få fart på boligbyggingen.

Aps boligutvalg vil gi ekstra tilskudd til vekstkommunene, mens SV vil at staten skal ta et større ansvar for boligbyggingen. SV i Oslo ber imidlertid kommunen om å bygge, og her mener Venstre at det må bygges i hele byen.

 

Hubroen må vike

Erna Solberg varsler et taktskifte i boligbyggingen om de borgerlige tar makten neste høst.

– Vi må skjære gjennom planer, lover og reguleringer på en helt annen måte enn i dag. Det går for sakte, sier hun til NTB.

Hun vil at staten skal ta et samordningsgrep og ha all boliglovgivning i et departement. Hun erkjenner at vi trenger matjord og hun vil beskytte utsatte arter i naturen, men i tider med skrikende boligmangel, må bygging prioriteres. Derfor vil hun frata Miljøverndepartementet muligheten til å blokkere boligprosjekter.

 

Belønne vekstkommuner

Arbeiderpartiets boligutvalg vil at kommuner som vokser skal få økte tilskudd på bekostning av fraflyttingskommuner. Utvalgsleder Håkon Haugli vil øke tilskuddet til vekstkommuner fra 82 millioner kroner til nærmere en halv milliard kroner. Dermed vil 35 kommuner få slikt tilskudd, mot 23 i dag.

– I dag er det kommuner som kvier seg for å vokse fordi det koster i form av boliger og infrastruktur, sier Haugli.

Senterpartiet frykter et slikt forslag vil forsterke sentraliseringen.

 

Regulere seg til flere boliger

SV-leder Audun Lysbakken vil ha mer offentlig styring siden markedet alene ikke klarer å framskaffe nok boliger. SV vil bygge 40.000 boliger årlig, blant annet ved å ta mer makt fra markedet.

– Det må bygges flere boliger som kjøpes og selges til regulert pris, slik at også unge kommer seg inn på markedet. Dette vil også ta noe av presset i det øvrige boligmarkedet, fortalte Lysbakken til SUs sommerleir nylig, ifølge E24.

Også leiemarkedet må i større grad reguleres mener Lysbakken.

 

Over hele byen

I Oslo går debatten om hvor det skal bygges, etter at noen entreprenører har sagt at de bare finner det lønnsomt å bygge på Vestkanten, der de kan få høyest pris.

Venstre vil bygge langs kollektivknutepunkter, og fortette deler av Vestkanten. Men Venstre ønsker også at det må stimuleres til en variasjon i boligbyggingen som er i samsvar med målet om å fjerne sosiale skillelinjer mellom bydelene. Blant annet etterlyser Venstre nye småhusområder i drabantbyene Rommen og Romsås, som ellers er kjent for mye blokkbebyggelse.

Venstre etterlyser også raskere saksbehandling i hele byggesakskjeden, og de vil lempe på lovpålagte krav når det gjelder bygging av studentboliger.

 

Bekymret for boliggjelda

Finansminister Sigbjørn Johnsen er mest bekymret for den voksende boliggjelda som nordmenn opparbeider seg ved å by over hverandre for å skaffe seg tak over hodet.

– Aldri har vi hatt så høy gjeld i forhold til bruttoinntekten, sier han til Dagsavisen.

Han ber folk om å ta høyde for en renteøkning.

– Renta kommer til å gå opp på et tidspunkt, sier han.

Han mener boligmarkedet i de store byen er overopphetet fordi tilbudet av boliger for lite. Dermed er han enig med de fleste av sine politikerkolleger, som også mener at det viktigste er å øke tallet på nye boliger.

Senere i dag offentliggjør Boligprodusentene sine tall for nybygging her i landet. Følg med på Byggmesterens nettsider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *