Byggmesterforbundet samarbeider med Mesterbrevnemnda i Arendalukas debatter. Et viktig tema for begge er når mesterkvalifikasjonen får sin fortjente plass i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studiepoeng som sidestiller mesterbrevet med høyere, akademiske utdanninger som mastergraden.
Les også: Bygghåndverk Norge: Innleieforbudet favoriserer de store bedriftene og Åpner Arendalsuka med den viktigste saken
Enighet i 11 år men lite skjer
I det norske kvalifikasjonsrammeverket er det syv nivåer fra 2 til 8. Grunnskolen er i dag den laveste kvalifikasjonen med nivå 2. Høyeste kvalifikasjonsnivå er 8 med doktorgrader (ph.d. og dr.philos).
Meningen er ikke at mesterbrev skal legges inn i NKR som faktiske mastergrader på nivå 6 eller 7. Her trengs det en ny tilleggsmodell i NKR som gir yrkesfaglig, praktisk utdannelse og kompetanse like nivåer og studiepoeng som akademiske utdannelser (den såkalte yrkesfaglige søylen, red). Slik man har løst dette i resten av Europa.
Politikerne fra Høyre og Krf på debatten er enige med Mesterbrevnemnda om at mesterkvalifikasjonene skal inn i NKR.
Men arbeidet om å få dette til har pågått siden 2012 og lider av at mesterkvalifikasjonene bestemmes av Næringsdepartementet, mens Kunnskapsdepartementet hersker over NKR. Mesterkvalifikasjoner har havnet mellom to stoler og blitt liggende.
– Nå er Norge og England de eneste landene vi sammenligner oss med i Europa, som ikke har innplassert den yrkesfaglige søylen i kvalifikasjonsrammeverket, sier Mesterbrevnemnda.
Vil styrke rekrutteringen og status for mestere
Byggmesterforbundet mener det er viktig at mesterkvalifikasjoner anerkjennes ordentlig i NKR.
– Jeg personlig mener at dette vil ha en stor markedsføringsverdi, at mesterutdanningen faktisk synliggjøres gjennom NKR-systemet, sier daglig leder Harald Hansen i Byggmesterforbundet Region Øst.
For samfunnet blir stadig mer opptatt av formell, akademisk kompetanse og studiepoeng.
– Alle de andre kjente utdanningene vi har i Norge nå har jo fått en innplassering i NKR-systemet. Fagutdanning har nivå 4, teknisk fagskole 5, bachelor nivå 6 og så videre. Men mesterutdanningen er ikke innplassert i systemet og det henger jo ikke på greip, fastslår Hansen.
Øivind Ørnevik er fagsjef for kompetanse i Byggmesterforbundet og forsiktig optimist.
– Det er stor politisk enighet om fordelene ved å anerkjenne mesterbrev, så jeg håper virkelig at regjeringen og departementene tar tak i dette nå. Tyskland og Italia er blant landene som fint klarer å verdsette den praktiske og erfaringsbaserte kunnskapen til mestere. Nå må Norge også vise klart og tydelig at kunnskap som håndverkere opparbeider seg er like verdifull som den man får på universitet og høyskole, sier Ørnevik på Arendalsuka.
I en artikkel fra Mesterbrevnemnda etter debatten heter det at Kunnskapsdepartementet ikke kan gi noen dato for når mesterkvalifikasjoner anerkjennes i NKR, fordi det ansvaret hører til et annet departement.
En kommentar til “Når blir «Mester» like bra som en master?”
Det er ikke lett å forstå hvorfor kursholdere og ledere innen mesterbrevkurs- og medlemskap mener at fullførte kurs skal plasseres over nivå 4 (fagutdanning).
Jeg har selv vært gjennom dagens kurs, og har fortsatt kompendiene, videoene og oppgavene fra disse kursene, og det fra både Blimester.com og Folkeuniversitetet. Det er absolutt ingenting med verken kompendiene, videoene eller oppgavene som på noen måte tilfører mer enn pensum fra yrkesskolen.
Faktum er at en 22 år gammel (!) relativt «grønn» fagarbeider, som fikk karakter D (!) i grunnleggende økonomi- og ledelseskurs og lettere repetisjon av yrkesteorien, nærmest automatisk får tittelen «mester» etter en enkel søknad.
Er det ingen som stiller spørsmål til dette? Hvorfor går ingen offentlig ut og setter spørsmålstegn bak paradokset med at grunnleggende økonomi- og ledelseskurs og lettere repetisjon av yrkesteorien kvalifiserer til ansvarsrett for mer enn det en like kvalifisert fagarbeider har? Mesterbedrag?