Opplæringskontorer og lærebedrifter i hele landet reagerte sterkt på Kunnskapsdepartementets forslag om ny opplæringslov som ble lagt frem i mars. Opplæringskontorene frykter å miste mye av sin finansiering via lærlingtilskuddet når de i følge lovforslaget ikke vil være part i lærlingkontraktene.
Les også: Ny opplæringslov truer opplæringskontorene og yrkesopplæringa og 40 000 lærlinger kan miste oppfølgingen som følge av ny opplæringslov
Skal forbil en part, lover Ap og Sp
I forslaget til ny opplæringslov slås det fast at opplæringskontorene ikke lenger skal være regulert i loven som en lærebedrift, men som et samarbeidsorgan for lærebedrifter.
– Dette er for å rydde opp i ansvarsforholdene mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontor for de lovpålagte oppgavene som skal sikre lærlingene formidling til læreplass og opplæring i lærebedrift, skriver Arbeiderpartiet i en pressemelding.
Lovforslaget har i følge Arbeiderpartiet skapt debatt i media og flere har kommet med innspill om at det bør komme klart fram at opplæringskontorene kan være en del av lærekontrakten. Nå fastslår AP/Sp at dette vil bli en del av loven.
– Det er bred enighet om at loven må ryddes opp i. Både NHO og LO har ønsket seg en opprydning i loven rundt opplæringskontorene. Blant annet fordi dagens modell kan medføre fare for at ikke lærlingtilskuddet i tilstrekkelig grad kommer de som har læretid i bedrift til gode, og fordi dagens plikter og regler for lærebedrifter ikke passer opplæringskontorene, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen.
– Vi er opptatt av at fokuset framover skal handle om hvordan vi kan styrke fag- og yrkesopplæringa i Norge og hvordan opplæringskontorene kan bidra på en god måte til det, slår Waagen fast.
– Opplæringskontora er vesentlige i formidling av lærlinger, og nå blir det mulig med et bredt flertall for å beholde lovfestinga av opplæringskontor, og vi har lyttet til innspillene, påpeker Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand.
Hva med lærlingtilskuddet?
Hvordan lærlingtilskuddet skal fordeles i 2024 etter innføringen av den nye loven, kommer ikke tydelig frem i pressemeldingen fra Arbeiderpartiet.
Stortingsrepresentant Elise Waagen skriver til Byggmesteren at hun har stor tro på at det skal gå i orden.
– Det kan fortsatt være mulig at dette går direkte til opplæringskontoret. Dette vil vi klargjøre i lovteksten, men dette forutsetter selvsagt at vi får meg oss de andre partiene, uttaler Waagen.
Viser at trepartssamarbeidet fungerer
I følge Arbeiderpartiet er NHO og LO også glad for at man gjennom den nye opplæringsloven nå får en tydelig rolleavklaring mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontorer:
– Samtidig trygger vi opplæringskontorene som fortsatt part i lærekontrakten. Vi er og fornøyd med den gode dialogen med både Stortinget, Kunnskapsdepartementet og LO i prosessen, sier Rebekka Borsch i NHO, Avdelingsdirektør Kompetanse og innovasjon.
LO er glade for å ha en regjering som lytter til fagbevegelsen og samarbeider godt med partene i arbeidslivet om fag- og yrkesopplæringen.
– Opplæringsloven som kunnskapsministeren la fram før påske svarte godt på behovet for å gjøre loven tydeligere på oppgaver og ansvar mellom fylkeskommunen, opplæringskontorer og lærebedrifter, som er viktig for at alle lærlinger skal få best mulig opplæring, sier Trude Tinnlund, LO-sekretær.
Tinnlund legger til:
– Vi synes løsningen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet med å slå fast allerede i loven at opplæringskontorer kan være part i lærekontrakten uten og være lærebedrift er god. Dette viser hvor godt trepartssamarbeidet med LO, NHO og regjeringen fungerer.