(Illustrasjonsfoto: KS Rogaland)

Misliker forslagene i ny opplæringslov

Fredag leverte Opplæringslovutvalget sin rapport om endringer i opplæringsloven. BNL, EBA og LO er kritiske til flere av forslagene.

Opplæringslovutvalget forslår i rapporten en ny opplæringslov, som er ment å erstatte dagens opplæringslov.

Kunnskapsdepartementet vil sende utvalgets utredning på høring i januar 2020.

BNL: Foreslår omfattende endringer

– Vi ser det foreslås mange endringer som vil kunne få store konsekvenser. Derfor starter vi nå et arbeid med å vurdere forslaget, sier Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i BNL, i en foreløpig kommentar.

– Vi legger spesielt merke til at utvalget foreslår vesentlige endringer i kapittelet om videregående opplæring i bedrift.(kap 29), sier Leegaard.

Opplæringskontorene er foreslått å miste rollen som opplæringsbedrift.

– Dette begrenser opplæringskontorenes mulighet til å være med å gjennomføre en kvalitetsikret opplæring i bedrift, sier Leegaard videre.

I tillegg så foreslår utvalget å ta fra y-nemdene – det vil si partene – deres avgjørende innflytelse på dimensjoneringen av skoleplasser i fylkene.

– Dette kan bidra til at det blir vanskeligere å skaffe læreplasser til de som kommer fra skolen Vg2 yrkesfag, sier Leegaard. (Foto: BNL)

BNL skriver at de nå vil gjennomgå utvalgets forslag grundig og svare mer utfyllende på de enkelte forslagene.

LO: – Forslaget vil svekke fag- og yrkesopplæringen

– Enkelte av forslagene til Opplæringslovutvalget vitner om en manglende forståelse for hvordan fagopplæringen tradisjonelt forvaltes gjennom trepartssamarbeidet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

Ifølge LO foreslår utvalget blant annet at Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene ikke reguleres i den nye loven. Når det heller ikke foreslås noen alternativ lovhjemmel, etterlates en stor usikkerhet om hvordan disse organene skal forankres, organiseres og forvalte sine oppgaver videre. Resultatet av dette kan bli en statsstyrt modell av fag- og yrkesopplæringen.

– Vi forlater i så fall vårt eget konkurransefortrinn etter den norske modellen, uttaler Tinnlund.

LO er kritisk til at utvalget vil fjerne lovgrunnlaget for opplæringskontorene, uten å fremme et alternativt forslag til hvordan deres virksomhet skal forankres videre. Dessuten svekkes yrkesopplæringsnemndenes innflytelse gjennom at deres råd kun skal tillegges «stor» og ikke «avgjørende» vekt.

Utvalget vil også benytte «lærling» og «kontrakt om opplæring» som fellesbenevnelser for alle som får fagopplæring i bedrift. Det vil si at det ikke lenger skal skilles på lærling og lærekandidat, eller andre som har praksis i virksomheter uten å være ordinære lærlinger.

LO mener det er hensiktsmessig å beholde de ulike begrepene, for å klargjøre for den enkelte hvilken ordning hun eller han deltar på. Lærlingenes rettigheter foreslås også svekket ved at de ikke lenger skal få tilgang til PP-tjenester.

– Dette er resultatet av nok et ekspertutvalg uten partenes deltakelse som legger fram forslag til endringer innen fag- og yrkesopplæringen vi som parter ikke kjenner oss igjen i, og hvor vi har helt andre forslag til hvordan vi kan forbedre fag- og yrkesopplæringen og organiseringen av denne, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

EBA: Yrkesopplæringsnemndene vingeklippes

Til Byggeindustrien sier kompetansesjef Thomas Norland i EBA at han er bekymret for flere av forslagene i rapporten.

– For det første vingeklippes Yrkesopplæringsnemndene ytterligere ved det foreslås at Y-nemndenes innflytelse på dimensjoneringen av skoleplasser tas fra dem. I praksis betyr det at arbeidsgiver- og -takersiden ikke lenger kan være med å påvirke opprettelsen av ulike skoletilbud i fylkene. Da kan det ende opp med at det er elevenes førstevalg som trumfer, og det vil si at fylkene vil opprette klasser i for eksempel tømrerfaget, selv om det ikke er tilstrekkelig antall tilgjengelige læreplasser i andre enden, noe som kan skape mismatch mellom elevenes ønske og næringslivets behov, sier Norland til Bygg.no

Norland trekker også frem forslaget om at opplæringskontorene ikke lenger skal ha rollen som lærebedrift.

– Konsekvensene av det vil være at mer ansvar for opplæringen overlates til bedriftene, samt at tilskuddet utbetales direkte til bedriften, og ikke til opplæringskontorene, sier kompetansesjefen i EBA.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *