– Forslaget til ny opplæringslov skal tydeliggjøre opplæringskontorenes rolle i yrkesopplæringen. Dessverre er det uklart hvem som får hvilket ansvar for lærekontraktene, og det bekymrer alle som ser at dagens finstemte samspill mellom lærebedrifter, skoler og opplæringskontor bør vernes fordi det fungerer, sier daglig leder Harald Hansen i opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus.
Les også: Regjeringen legger fram ny opplæringslov og Stortingskomite gir full støtte til opplæringskontorene
Vil flytte alt ansvar til lærebedriftene
I lovforslaget fra regjeringen heter det at «Forslaget inneber at opplæringskontor blir regulert som samarbeidsorgan for lærebedrifter og ikkje som lærebedrift. Opplæringskontora vil derfor ikkje få lærlingtilskot direkte frå fylkeskommunen, men godkjende lærebedrifter kan kjøpe ulike former for bistand og administrative tenester frå opplæringskontor, så lenge dette ikkje er i strid med lova. Forslaget endrar ikkje dei samla utgiftene fylkeskommunane har knytt til dei som som har læretid i bedrift, men snur pengestraumen slik at han først tilkjem lærebedriftene og deretter eventuelt opplæringskontora.»
Opplæringskontorene skal altså ikke motta tilskudd for lærlingene eller ha brorparten av ansvaret for deres læreløp.
– Skal bedriftene selv gå inn og rekruttere på skolene? Det nye forslaget i opplæringsloven vil ødelegge fagopplæringen i Norge og vil føre til langt færre læreplasser, skriver et opplæringskontor på Østlandet.
– Vi er litt i sjokk. Da mister vi vår rolle slik vi har hatt den i 30 år, skriver et annet opplæringskontor i Nord-Norge.
Flere opplæringskontorer stiller seg tvilende til at lovforslaget vil føre til flere læreplasser, som er regjeringens mål med lovreformen.
– I 2024 må fylkeskommunene da forholde seg direkte til 24 000 lærebedrifter i stedet for 327 opplæringskontorer som i dag administrerer over 80 prosent av lærekontraktene, påpeker et opplæringskontor.
I praksis vil forslaget fjerne inntektsgrunnlaget for opplæringskontorene, som i stedet skal fakturere lærebedriftene for utførte tjenester som rådgivning og rekruttering.
– Resultatet vil være mer administrasjon og merarbeid for lærebedriftene. Deres hovedvirksomhet er ikke fagopplæring – det er produksjon, uttaler et tredje opplæringskontor til Byggmesteren.
Et annet opplæringskontor viser til at Stortinget i 2021 vedtok å videreføre lovfestingen av opplæringskontorene og deres godkjenning som lærebedrift, samt forsterke opplæringskontorenes funksjon som bindeledd mellom skolen og lærebedriftene.
– Hvordan kan Kunnskapsdepartementet fravike et Stortingsvedtak ved utforming av ny opplæringslov? spør opplæringskontoret.
Forskriften blir avgjørende
Det er i dag hektisk møtevirksomhet mellom landets opplæringskontor for å svare på lovforslaget. Harald Hansen i Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus deler bekymringene til andre opplæringskontorer i landet.
– Det er åpenbart positivt at den nye opplæringsloven vil få flere til å utdanne seg. Så synes vi det er skuffende at Kunnskapsdepartementet ikke har hørt på oss og andre opplæringskontorer i høringsrunden. Men hvis vi blir tatt med på råd i utarbeidelsen av den kommende lovforskriften, så kan mye rettes opp. Jeg tror fortsatt at vi kan få til gode samarbeidsløsninger med det nye lovforslaget, sier Hansen til Byggmesteren.
– Om man rokker ved dette og legger vesentlig mer av ansvaret på lærebedriftene, så kan resultatet bli at de mindre bedriftene vil vegre seg mot økt ansvar og ikke ta inn lærlinger, advarer Hansen.
Grunnen til at opplæringskontorene ble etablert var fordi lærebedriftene ikke ønsket alt ansvaret for lærlingene.
– I dag har kontorene ansvaret for lærekontrakten og kvalitetssikrer utdanningsløpet i samarbeid med lærebedriftene. Som jeg leser Kunnskapsdepartementets vurdering så går de i gal retning med ansvarsfordelingen: Opplæringskontorene skal bare være servicekontor og det mener jeg er en farlig retning, sier Hansen og legger til:
– Lærebedriftene i dag har nok med å fokusere på produksjon og sin del av opplæringa. Hvis målet med den nye opplæringsloven er at mange flere skal utdanne seg, er det logisk å ikke flytte alt ansvar til lærebedriftene. Da vil bare flere lærebedrifter vegre seg mot å ta inn og utdanne de fagarbeiderne som byggenæringa sårt trenger, sier daglig leder Harald Hansen.