Detaljene i forskriften til den nye opplæringsloven blir viktig for opplæringskontorenes fremtid og har vært heftig debattert på Stortinget denne våren.
Les også: Ny forskrift er dårlig nytt for yrkesfagene
– Vi er på oppløpssiden
Selv om høringen av forskriften er avsluttet, jobber Landsforeningen Bygghåndverk Norge og Byggmesterforbundet videre blant politikerne for å sikre at forskriften ikke innrettes sånn at nye regler fratar opplæringskontorene sin avgjørende rolle i fagutdanningen av lærlinger i byggfagene.
– Vi har hatt et godt møte med Margret Hagerup, stortingsrepresentant for Høyre i Rogaland. Hun er genuint interessert i å finne gode løsninger, og hun har en arbeidslivserfaring som gjør at hun forstår opplæringskontorenes rolle, sier direktør Robert Steen som mener at saken kan virke komplisert for mange – men den kan bli avgjørende for om lærebedrifter vil ta inn lærlinger i framtida.
– Systemet for ansvarsfordelingen mellom fylkene, lærebedrifter og opplæringskontor fungerer i dag. Verken lærebedriftene eller fylkene ønsker å ha alt ansvaret for lærlingene og det er mange situasjoner – for eksempel konkurser – der lærlingene ikke vil bli ivaretatt raskt og godt nok om ikke opplæringskontorene er en ansvarlig part i lærekontraktene, fastslår Steen.
Direktør Harald Hansen i Byggmesterforbundet minner om at opplæringskontorenes status og rolle har vært dårlig definert i generasjoner.
– Opplæringskontorene og fylkene har ikke hatt et tydelig regelverk å jobbe etter siden 1998. Selv om kunnskapsministeren har sagt flere ganger på Stortinget at opplæringskontorene skal bestå, så er vi bekymret for de avgjørende detaljene i forskriften. Det står i den nye opplæringsloven at opplæringskontorene kan motta tilskudd, drive med opplæring og signere en lærlingkontrakt på vegne av lærebedriften, men ingenting om hvilket ansvar opplæringskontorene skal ha. Hvis opplæringskontorene skal kunne inngå en kontrakt, må det jo innebære noen forpliktelser og mandat. Og hvilke forpliktelser? Det føler vi at vi ikke har fått noe svar på fra kunnskapsministeren, sier Hansen til Byggmesteren.
Hansen og Steen håper at fortsatt pågang fra dem, foreninger og andre politiske partier på Stortinget får kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til å instruere Utdanningsdirektoratet om å bevare opplæringskontorenes rolle og ansvar slik de er i dag.
– Nå har vi en sjelden mulighet til å definere og sikre fagoppplæringen og rekrutteringen til byggfagene. Fylkene, lærebedriftene og ikke minst alle lærlingene trenger et arbeidsverktøy, en forskrift, som gjør det enklere og mer attraktivt å ta en fagutdanning i små og mellomstore håndverksbedrifter, sier Harald Hansen og Robert Steen.
Ny debatt i Stortingets spørretime
– Nå haster det at ministeren avklarer hvorvidt opplæringskontorene kan ha ansvar og drive opplæring, og når denne avklaringen eventuelt kommer, uttaler stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) til Byggmesteren.
Hun har stilt kunnskapsministeren spørsmål om opplæringskontorenes rolle tre ganger i Stortinget, uten at statsråden – etter hennes mening – har avklart. I spørretimen 24 april på Stortinget ba hun for fjerde gang om en avklaring i forskriften:
«I utkastet som er på høring, står det at en skal kunne gi opplæring under forutsetning av å være godkjent lærebedrift. Det vil innebære at opplæringskontorenes mulighet til å drive opplæring fjernes. Kan statsråden bekrefte at opplæringskontorene skal kunne gi opplæring uten selv å ha produksjon og være godkjent som lærebedrift?»
Kunnskapsministeren svarer slik på spørsmålet (utdrag, hele svaret ser du her):
– Jeg er enig med representanten Hagerup i at et krav om egen produksjon ikke vil være hensiktsmessig for opplæringskontorene, og jeg arbeider med en løsning som gjør at opplæringskontor uten egen produksjon eller godkjenning som lærebedrift kan drive opplæring. Konkret hvordan dette skal framgå av forskriften, jobber vi med akkurat nå, og jeg vil fastsette forskriften så fort som mulig, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Hagerup synes det er oppsiktsvekkende at kunnskapsministeren ikke har avklart fremtida til opplæringskontorene tidligere.
– Dersom opplæringskontorene, bedriftene og fylkeskommunene ikke får denne avklaringen vil det føre til færre fagarbeidere, i en tid der landet skriker etter nettopp dette. Det vil også ramme lærlinger, og særlig dem som ikke finner seg til rette og trenger en ny læreplass. Dersom ikke opplæringskontorene kan holde tak i dette havner de fort utenfor og inn i en kø. Det har vi ikke råd til, sier Margret Hagerup.
Etter at forskriften til opplæringsloven er ferdig behandlet i Utdanningsdirektoratet, vil den bli vedtatt av Kongen i statsråd og tre i kraft.
På Utdanningsdirektoratets nettsider står det at «Ny opplæringslov trer i kraft 1. august 2024. Dette medfører endringer i rutiner for tilskudd til lærebedrifter. Frem til nye rutiner er på plass skal fylkeskommunen praktisere dette regelverket slik de gjør i dag.»