Ny forskrift er dårlig nytt for yrkesfagene

– Det kan se ut til at Kunnskapsdepartementet for tredje gang prøver å regulere bort opplæringskontorene selv om et samlet Storting, fylkeskommunene og bransjene har bedt om det motsatte, sier Høst som har arbeidet og forsket på fag- og yrkesopplæring i over 30 år og regnes som en av landets fremste eksperter på området.

Les også: Ny opplæringslov truer opplæringskontorene og yrkesopplæringa og Ap og Sp sier de har snudd om opplæringskontorenes rolle

– Vår omfattende forskning på fag- og yrkesopplæringssystemet viser entydig at opplæringskontorene ikke bare er viktige, men det avgjørende mellomleddet som knytter bedriftene til det offentlige utdanningssystemet, sier han til Byggmesteren.

Gir seg ikke – vil avskilte opplæringskontorene

I flere omganger har Kunnskapsdepartementet forsøkt å regulere opplæringskontorene ut av sin rolle som det mellomleddet de er i dag. Sist i forslaget til ny opplæringslov våren 2023, som ville at opplæringskontorene skulle regnes som «samarbeidsorganer» som ikke lenger kunne tegne avtaler eller motta lærlingtilskudd fra fylkeskommunene.

Lærebedrifter, fylker og Stortinget reagerte negativt på det forslaget. Departementet fikk klar beskjed om å snu av Stortinget og endret så lovforslaget nok til at de fleste parter ble beroliget.

Opplæringslovensom som ble vedtatt i fjor, slår fast at opplæringskontorene kan være part i lærekontraktene og motta tilskuddene på vegne av de 80 prosent av lærebedriftene de representerer. Departementet har arbeidet videre med forskrifter til loven, som nå er ute på høring til 18. februar.

Her prøver departementet seg for tredje gang, på tross av Stortingets klare instruks og innsigelsene fra byggebransjen.

– Det er uryddig. På Stortinget var det tverrpolitisk enighet om at opplæringskontorenes rolle skulle styrkes i lov og forskrift og at kontorene fortsatt skal være en part i lærekontraktene og kunne motta tilskudd, sier Høst.

Deler av forskriften bør trekkes

I forskriften foreslås det ulike reguleringer av opplæringskontorene.

– Utdanningsdirektoratet, på vegne av Kunnskapsdepartementet, ber de som vil uttale seg om forskriftene om å velge mellom tre ulike alternativer til regulering av opplæringskontorene. Men i alle de tre alternativene er det en felles kjerne: At opplæringskontorene ikke skal ha ansvaret for eller drive opplæring, forklarer Høst og påpeker at en slik stor endring ved fagopplæringen ikke er utredet.

– Departementet har derfor ikke kunnskap om hva dette vil føre til. Derfor bør denne delen av forskriften trekkes tilbake, sier Høst.

Han minner om at Stortinget stemmer over lovendringer – ikke forskrifter. Her kan endringer som egentlig burde vært avklart og lovfestet av Stortinget «snikes inn».

– Men vi får håpe at politikerne som vil sikre opplæringskontorenes viktige rolle, nå stanser et eventuelt tredje forsøk på å avskilte dagens ordning. Det er i strid med det Stortinget vedtok og fordi forskriftens konsekvenser ikke er utredet, sier Høst.

Ikke en oppgave for fylkeskommunene

Er det så farlig om fylker og lærebedrifter må ta alt ansvar for opplæring og oppfølging av 25 000 lærlinger i året?

– Ja. Fylkeskommunene kommer dårligst ut her. I dag bruker de opplæringskontorene til å følge opp de aller fleste lærebedriftene. Opplæringskontorenes ansvar for opplæringen ligger i at de er part i lærekontraktene. Lærebedriftene kan støtte seg på opplæringskontorenes oppfølging av lærlingene og være trygge på at opplæringen de gir følger de formelle kravene, forklarer Høst.

Som avtalepart må opplæringskontoret være på når en lærling eller lærebedrift sliter.

– På kontorene jobber det – som regel – erfarne bransjefolk som kjenner lærlingen og bedriften. Som part i lærekontrakten vil de sørge for å få omplassert lærlingen til en annen bedrift eller finne andre løsninger, sier Høst og minner om at dette er lettere sagt enn gjort.

Alle som har hatt lærlinger vet at de kan trenge god oppfølging raskt. Viser ingen interesse for deres situasjon – eller de må vente i måneder – slutter de.

– Det er urealistisk å tro at fylkene kan overta opplæringskontorenes funksjoner. Og vi må jo ha fokus på frafallet i yrkesfagene. Målet er vel at enda flere skal ta fagbrev, ikke å øke administrasjonen og ressursbruken i fylker og lærebedrifter? spør Høst.

Få lærebedrifter er rigget for alt opplæringsansvar

Forskeren tror ikke at mange lærebedrifter ønsker å ta ansvaret for sine lærlinger alene, det er derfor så mange har valgt løsningen med å være med i et opplæringskontor. Fylkeskommunene anbefaler normalt også nye lærebedrifter til å melde seg inn i et opplæringskontor.

– De største lærebedriftene vil nok takle å ta alt ansvaret for lærlingene fordi de har egne folk som bare driver med opplæring og har nok ressurser. Men brorparten av fagopplæringen skjer i lærebedrifter som ikke har det slik – de vil lene seg på opplæringskontoret for å være sikre på at lærlingene lærer alt de skal og ivaretas.

– Deler av fagbevegelsen og skoleverket mener at lærebedriftene er blitt for avhengige av opplæringskontorene?

– Det er ikke presentert noe grunnlag for å hevde noe slikt. Om opplæringskontoret gir en lærebedrift god, faglig støtte slik at lærlingen består og lærebedriften fortsetter å ta inn nye kandidater, da mener jeg at ordningen fungerer, sier forsker Håkon Høst.