Beregningen til SINTEF viser at vi ikke er i rute til å nå det gjeldende politiske målet om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg fra 2015 til 2030. (Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Bare en av fem energioppgraderer når de rehabiliterer

Fortsetter boligeiere med dagens trender for bygging og rehabilitering vil dette føre til økning i samlet energibruk. Potensialet for sparing er 23 TWh, viser ny SINTEF-studie.

Studien ser på potensialet for energisparing i bygningsmassen mot 2050.

Les også: Nå er det vanlige bygningers tur

Ikke i rute til å spare 10 TWh

Energisparing i bygningsmassen har blitt høyaktuelt på grunn av rekordhøye strømpriser og den varslede energikrisen i Europa som følge av Ukraina-krigen. Bygningsmassen står for over halvparten av elektrisitetsbruken i Fastlands-Norge. Frigjøring av elektrisitet ved energieffektivisering av bygningsmassen er viktig i overgangen til lavutslippssamfunnet og kan avhjelpe energikrisen i Europa og føre til lavere strømregning for den enkelte.

SINTEF har brukt en dynamisk bygningsmassemodell til en scenarioanalyse av energibruk i den norske bygningsmassen mot 2050. Studien er fagfellevurdert og blir publisert i neste utgave av Praktisk økonomi og finans.

Resultatene viser at samlet energibruk i bygningsmassen kommer til å øke hvis dagens trender for nybygging og rehabilitering fortsetter. Dette er fordi befolkningsvekst fører til at vi trenger flere bygninger. Beregningen viser også at vi ikke er i rute til å nå det gjeldende politiske målet om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg fra 2015 til 2030.

Det må bli lettere å velge energioppgradering

– Vi finner imidlertid likevel et stort og viktig potensial for energisparing. I dag er det slik at fire av fem rehabiliteringsprosjekter ikke inkluderer energioppgradering, selv om dette ofte er lønnsomt i et langsiktig perspektiv, sier seniorforsker Nina Holck Sandberg i SINTEF.

Dersom alle energioppgraderer når de rehabiliterer, og alle nybygg bygges som passivhus heller enn TEK17, så kan vi spare 7 TWh mot 2050. Hvis varmepumper i tillegg tas i bruk i maksimalt omfang, så kan vi spare ytterligere 16 TWh. Sammen med storskala bruk av bygningsintegrerte solceller vil dette være nok til å dekke hele den økte strømetterspørselen når transport og industri skal elektrifiseres.

Som beskrevet i en kronikk i Dagens Næringsliv, så er det sammensatte grunner til at potensialet ikke hentes ut. Forskerne tror viktige årsaker kan være forventning om kort tilbakebetalingstid, selv for tiltak som er lønnsomme på lengre sikt, problemer med tilgang på kapital og at markedet for nye og energieffektive løsninger er umodent. Det er behov for at de beste løsningene blir hyllevare som er lettvint å velge både for fagfolk og huseiere, og som oppleves som lønnsom.

Framtidens energisystem utformes nå. Løsninger vi velger i dag, vil være i bruk i mange tiår framover. Sannsynligvis trenger vi både energieffektivisering og utbygging av ny produksjon. Men det er et stort behov for helhetlige analyser av kostnader og konsekvenser ved ulike valg og prioriteringer, for å sikre at offentlige midler brukes på mest fornuftig måte, og at vi ender opp med løsninger som vi vil være fornøyde med på lang sikt.

Deretter bør det settes oppdaterte nye mål for energisparing som er i tråd med dette. Lovgivning og støtteordninger må utformes slik at målene nås, skriver SINTEF.

En kommentar til “Bare en av fem energioppgraderer når de rehabiliterer

  1. Hvorfor blir dette slik ?
    Rundt om meg blir de langt fleste rehab-jobber utført av foretak med bortimot total manglende kompetanse (også om dette).
    Ofte er de utførende på privatbyggene ikke engang i stand til å snakke med byggeieren, langt mindre vite noe om norske byggeregler og heller enda mindre om intensjoner fra både byggenæringa og fra offentlige instanser.
    «Næringens utøvere (og for den del ledere) er heller ikke særlig opptatt av at det skapes verdier på sikt med gode bygg og da også bygg som bruker lite energi.
    Men oppdrag som begrenser seg til størst mulig gevinst – og da selvsagt også enklest mulig utførelse er jo da dessverre en nærliggende og velkjent metode.
    Det er ikke bare i leverandørkretser at en har lært seg på «peise på med høgest mulig pris for minst mulig innsats. Det har også mange av de utførende oppfattet som en mulighet. Å tjene penger må vi alle om foretaket skal leve.
    Men det GÅR GODT ANN å likevell gi gode råd til de som renoverer.
    Men da må du samtidig vite hva du snakker om – og ha personell som kan jobben.
    Dagens «spesialhandtverkere» er ofte utspilt så snart arbeidet blir faglig utfordrende – og da blir det både dyrt – og ingen fortjeneste å hente.
    Fantastisk utvikling hevder noen. De vet sikkert best ????

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.