Regjeringen har vedtatt en forskrift som den mener kan gjøre bolighandelen tryggere.
Les også: Ny forsikring vil kreve 40 000 tilstandsrapporter
Tilstandsrapporten blir viktig
Forskriften skal, sammen med de tidligere vedtatte endringene i avhendingslova, bidra til å gjøre bolighandelen tryggere. Både lovendringene og forskriften trer i kraft 1. januar 2022.
– Endringene i avhendingslova som ble vedtatt i 2019, og forskriften om godkjente tilstandsrapporter, vil legge til rette for at flere skjulte feil og mangler kommer på bordet før kjøperen gir sitt bud, i stedet for etter overtakelsen, sier Monica Mæland, justis- og beredskapsminister (H).
Endringene i avhendingslova innebærer blant annet at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen selges «som den er» i forbrukerkjøp. Noe av risikoen for skjulte feil og mangler flyttes dermed fra kjøper til selger. Samtidig skal kjøper anses å kjenne til opplysningene som tydelig fremkommer av en tilstandsrapport.
– Lovendringene og forskriften vil til sammen gi selgeren sterke insentiver til å innhente en forskriftmessig tilstandsrapport, sier Mæland.
Flere skjulte skader skal avdekkes
Forskriften krever at bygningssakkyndige undersøker de rommene og delene av boligen som er utsatt for fukt, slik som våtrom, tak, vinduer, yttervegger, grunnmur og rom under terreng.
Hvis det er mer enn fem år siden boligen hadde el-tilsyn, krever forskriften også at den bygningssakkyndige foretar en enkel visuell undersøkelse av det elektriske anlegget. Den bygningssakkyndige får også plikt til å påpeke åpenbare lovlighetsmangler, for eksempel ulovlige bruksendringer eller mangel på rømningsvei.
– Det er ikke noe i veien for at selgeren og den bygningssakkyndige avtaler at også andre rom og bygningsdeler enn de som er listet opp i forskriften skal undersøkes, eller at bygningsdeler skal undersøkes grundigere enn det som er angitt i forskriften. Målet er å avdekke skjulte skader så tidlig som mulig, sier Astrup.
Digitale tilstandsrapporter
Forskriften gir Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) hjemmel til å kreve at rapportene utarbeides elektronisk. Digitale rapporter vil bidra til at rapportene blir mer ensartet, og lettere å forholde seg til. Det vil også bidra til at informasjonen kan følge boligen over tid, som et slags servicehefte, tilsvarende det man har for biler.
Avventer kvalifikasjonskrav
Regjeringen går ikke videre med forslaget om å forskriftsfeste kvalifikasjonskrav til de som skal lage tilstandsrapportene. Det finnes per i dag ikke dokumentasjon som viser at mangelfulle tilstandsrapporter skyldes at de som lager dem ikke har nødvendige kvalifikasjoner. Det er etablert sertifiseringsordninger i regi av private aktører, men hvis det skulle vise seg at kvaliteten på tilstandsrapportene ikke blir bedre, vil regjeringen vurdere tiltak, herunder kvalifikasjonskrav.
Regjeringen fikk nylig en rapport om kostnadene for å utarbeide tilstandsrapporter ved omsetning av bruktboliger, og tilgang til personer som kan lage slike rapporter.
En kommentar til “Regjeringen vedtok forskrift om tilstandsrapporter”
Slik jeg ser det vil den lokale Byggmesteren få ett økt dokumentasjonskrav. Bytter en vindu og dør så skal løsningene dokumenteres overfor selger. Bytter man tak skal det også foreligge dokumentasjon på utførelsen og at den følger dagens forskrift.
Dersom den utførende er kjapp nå med å fremlegge sin dokumentasjon vil det bli lettere for takstmannen å dokumentere løsningene som er valgt og gi TG 0 eller 1. Er ikke løsningene vist vil det oftere bli gitt TG 2 eller 3.